Bachelorstudium i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet Programplan

Bachelor i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet er et praksisnært studium samtidig som det har en teoretisk og forskningsbasert forankring. Studenter som har gjennomført studiet vil være kvalifisert for å gå direkte ut i arbeidslivet innen et bredt felt av stillinger. Studiet er særlig innrettet mot arbeid i offentlig sektor, men studentene vil også ha relevant kompetanse for næringslivet og frivillige organisasjoner.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i administrasjon og ledelse.

I femte semester er det muligheter for å fordype seg, blant annet innen HR. Det er også muligheter for å ta det femte semesteret i utlandet.

Hovedmålene for studiet er å

·         gi yrkeskompetanse innenfor organisasjonsfag, samfunnsfag, økonomi, jus, administrasjon og ledelse

·         kvalifisere for videre studier

·         være allmenndannende

Studiet vil kunne gi opptak ved ulike mastergradsstudier innen administrasjons- og ledelsesfeltet i Norge. Det er også mulig å fortsette på masterstudier i utlandet eller på masterstudiet i offentlig administrasjon og styring ved Handelshøyskolen, OsloMet.

Målgruppen er studenter som ønsker seg kvalifikasjoner for arbeid med administrasjon, utredning, økonomistyring og ledelse, særlig i offentlig virksomhet. Etter endt studium arbeider mange som saksbehandlere, med personalforvaltning, arbeids- og velferdsforvaltning, økonomiforvaltning, utredning og planlegging. Studiet gir en god innføring i konteksten rundt ledelse og ledelsesfaget, og kan derfor gi muligheter for å avansere til mer ledende stillinger på sikt.

For å søke opptak til studiet kreves generell studiekompetanse. Det stilles ellers ikke krav om en spesiell fagkombinasjon fra videregående skole. Studentene må ta et kvalifiseringskurs i matematikk. Kvalifiseringskurset går parallelt med den øvrige undervisningen.

Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse.

Kunnskap

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet har

• brede kunnskaper om styringsformer og organisering, spesielt i offentlig sektor
• brede kunnskaper i emner fra statsvitenskap, organisasjons- og ledelsesfag, jus og økonomi som er relevante for administrasjon og ledelse i offentlig sektor
• innblikk i relevante forsknings- og evalueringsmetoder til å gjennomføre systematisk analyse og utredningsarbeid
• kjennskap til relevante, kvalitetssikrede informasjonskilder innenfor fagområdet
• kunnskap om sentrale temaer knyttet til administrasjon og ledelse, avhengig av kandidatens fagsammensetning.

Ferdigheter

Kandidaten kan

• formulere, strukturere og analysere økonomiske, juridiske og samfunnsfaglige problemstillinger og har ervervet seg et grunnlag for å løse slike oppgaver både individuelt og i samarbeid med andre 
• finne, vurdere og bruke relevante faglige kilder i tilknytning til slikt arbeid
• anvende kunnskap innen statsvitenskap, organisasjons- og ledelsesfag, jus og økonomi som er relevante for administrasjon og ledelse i offentlig sektor
• gjennomføre utredningsarbeid innen overnevnte områder
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan arbeide selvstendig og sammen med andre om praktisk og teoretisk problemløsning
• kan systematisere og formidle kunnskap gjennom skriftlig utredning, faglig rapportering og muntlig presentasjon
• har utviklet sine forutsetninger for samhandling og samarbeid på ulike nivåer på bakgrunn av breddekunnskap og helhetsforståelse
• har forståelse for dialog som kommunikasjonsform
• har evne til analytisk tenkning og refleksjon
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan bidra til utvikling av god praksis og innovasjon innen fagområdet
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger.

Alle emnene i 1 - 4., samt 6. semester er obligatoriske.

Studiet består av økonomiske, juridiske, samfunns- og ledelsesfaglige emner på 10 eller 15 studiepoeng (se oversikt). Alle emnene i de to første studieårene er obligatoriske. For å oppøve ferdigheter i praktisk anvendelse av teori skal studentene gjennomføre en periode med obligatorisk praksis i arbeidslivet i slutten av fjerde semester. I femte semester kan studentene velge mellom internasjonalt semester eller 30 studiepoeng fra valgemneporteføljen om sentrale temaer innen administrasjon og ledelse. Sjette semester inneholder et obligatorisk emne og skriving av bacheloroppgave.

Merk at dersom et valgemne har svært få påmeldte kan emnet avlyses.

Studieprogresjon

Oppflytting til andre studieår: Studenter som mangler mer enn 25 studiepoeng etter andre semester (inkludert ny og utsatt eksamen), kan ikke delta i arbeidskrav eller gå opp til eksamen i emner i 2.studieår før kravet til antall beståtte studiepoeng fra 1. studieår er innfridd. (Se for øvrig Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, § 5-1, andre ledd)

Adgang til praksis: Studenter som mangler mer enn 25 studiepoeng, etter eksamen i tredje semester (inkludert ny og utsatt eksamen) kan ikke gå ut i praksis.

Oppflytting til tredje studieår: Studenter som mangler mer enn 30 studiepoeng etter fjerde semester (inkludert ny og utsatt eksamen) kan ikke delta i arbeidskrav eller gå opp til eksamen i emner i 3. studieår før kravet til antall beståtte studiepoeng er innfridd. (Se for øvrig Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, § 5-1, andre ledd).

Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokoll for de eksamener og deler av studiet som er bestått.

Internasjonalt semester

Som student ved bachelorprogrammet i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet kan du gjennomføre ett semester (5. semester) eller to semestre (5. og 6. semester) i bachelorstudiet i utlandet uten tap av studietid. Et studieopphold i utlandet kan gi deg nye faglige og personlige erfaringer med verdifull innsikt, for eksempel i et arbeidsmarked der språk- og kulturkompetanse blir stadig mer etterspurt. Du kan enten reise til en av Handelshøyskolens partnerinstitusjoner i Europa eller benytte deg av OsloMets avtaler med utenomeuropeiske land. Søknadsfristen er 15. februar i andre studieår.

Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlige framføringer, seminarer etc.

Praksis er en viktig del av studiet. Gjennom praksisperioden får studentene erfaring i hvordan teorier og ferdigheter i studiet har relevans for arbeidslivet.

Emnet Praksis utgjør 10 studiepoeng og er lagt til fjerde semester (andre studieår). Praksisperioden skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, kapittel 8 om veiledet praksis.

Studiet inneholder krav til progresjon som spesifisert ovenfor. Studenter som mangler mer enn 25 studiepoeng, etter eksamen i tredje semester (inkludert ny og utsatt eksamen) kan ikke gå ut i praksis.

Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 30.01.2012, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle i barns danning, og hvordan barnehagen ivaretar barns allsidige utvikling. Utdanningen vektlegger det økte mangfoldet i barnehagen, og betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.

Generell studieinformasjon

Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved HiOA har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er HiOAs nettsider, StudentWeb og HiOAs digitale læringsplattform. Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail. 

Programplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med programplanen for sitt studieprogram.

Barnehagen som en lærende organisasjon

Barnehagen som pedagogisk samfunnsinstitusjon skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006:9). Gjennom samarbeidet mellom HiOA og studentenes arbeidsplass er målsettingen at det foregår faglig kvalifisering og utviklingsarbeid i personalgruppen parallelt med studentenes læringsprosesser.

Alle kvalifiserte søkere som ønsker å arbeide som barnehagelærer eller pedagogisk leder i en barnehage.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha oppnådd læringsutbytter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning . Læringsutbytte danner fundament for pedagogisk arbeid i barnehagen. Utdanningen legger grunnlag for videre kompetanseutvikling, og gir mulighet til utdanning på master- og ph.d.-nivå. Se for øvrig emneplanene for det enkelte kunnskapsområde.

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling
• har bred kunnskap om barns gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet
• skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre