BAL2200 Samfunnsvitenskapelig metode Emneplan

Emnet omhandler grunnleggende kunnskap som er nødvendig for å lese, forstå og forholde seg kritisk til samfunnsvitenskapelig forskning. Det omfatter basiskunnskaper i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Samfunnsvitenskapelig metode er grunnleggende kunnskap som gjør det lettere å lese og forstå forskning og kilder i studiets emner. Emnet gir ferdigheter som er spesielt relevant for arbeidet med bacheloroppgaven.

Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar 2011.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15. desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Undervisningen er forskningsbasert og revideres årlig for å ligge tett opptil hva næringslivet og arbeidslivet forventer av en nyutdannet ingeniør.

Elektronikk og informasjonsteknologi har følgende studieretninger:

• Automatisering (Teknisk Kybernetikk).
• Medisinsk teknologi.

Studieretningene gir studentene relevant teknisk kompetanse innenfor grunnleggende ingeniørfag, linjerettede emner og teknologi.

Studiet gir muligheter for spennende jobber i privat og offentlig virksomhet, både i inn- og utland. For eksempel med utvikling, vedlikehold og salg av styrings- og overvåkingssystemer, kommunikasjonssystemer og medisinskteknisk utstyr, som er helt nødvendig i industrien og helsetjenesten.

Elektronikk og informasjonsteknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi .

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen elektronikk og informasjonsteknologi. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider.

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning.

Studentene skal i løpet av emnet levere en skriftlig besvarelse på fem til syv sider. Besvarelsen leveres i grupper på tre til fire studenter. Det skriftlige arbeidet må være godkjent før man kan gå opp til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er tilfredsstillende, må studentene levere en forbedret besvarelse innen en kort frist. Det stilles krav til kildebruk og korrekt henvisningsteknikk. Det blir gitt bedømmelsen godkjent/ ikke godkjent på arbeidskravet.

Undervisningen er felles for alle studieretninger de to første semestrene. Valg av studieretning foretas i løpet av andre semester. Antall beståtte studiepoeng og karakter fra første studieår vil kunne bestemme plassering på studieretning dersom valget til en studieretning blir større enn dens kapasitet. En studieretning blir ikke startet dersom det ikke er nok søkere.

Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, arbeidskrav, pensum, vurdering og hjelpemidler til eksamen. Ved semesterstart publiseres undervisnings-plan for hvert enkelt emne. Denne inneholder detaljert pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc.

Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf. rammeplanen:

• 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram.
• 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.
• 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner.
• 30 studiepoeng valgemner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Valgemner

Valgemner går i femte semester (velges i fjerde semester) Valgemner igangsettes forutsatt at et tilstrekkelig antall studenter velger emnet.

For studieretning medisinsk teknologi er valgemnet ELVE3500 Medisinsk instrumentering og ELVE3510 Medisinsk instrumentering obligatoriske for kull 2015. Studieretningen har ett fritt valgemne for kull 2015. Se tabell nedenfor.

Emnene vil ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen.

Prosjektarbeid er en viktig komponent i mange emner. Det legges vekt på at studentene lærer seg å samarbeide i grupper.

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se student.hioa.no.

I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land om et engelskspråklig tilbudEuropean Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som ved den enkelte institusjon i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. Studenter som er interessert kan ta siste semester i sin utdanning innenfor EPS i utlandet. For egne studenter kan EPS lokalt erstatte bacheloroppgaven. Opptak til EPS etter individuell søknad.

Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning . Se høgskolens nettsider.

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter

Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

• Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått.
• Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått.

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus .

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet

Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer.