Bachelorstudium i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet Programplan

Nasjonalt kvalifikasjonsammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studenten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider.

Studiet legges til rette slik at studentene tilegner seg de kunnskaper, ferdigheter og den kompetanse som gjør dem kvalifisert til å lede designprosjekter i ulike bedrifter. Høgskolen arbeider aktivt for at det skal være et godt studie- og arbeidsmiljø ved høgskolen som fremmer best mulig læring for alle studenter.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplanene skal ivareta utdanningens konsistens og kontinuitet. Programplanens mål gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til kandidatene, men skal også være slik at utvikling og ny kompetanse kan tilføres arbeidslivet. Studentene og høgskolen har et felles ansvar for at målene nås.

Studentene skal utvikle seg gjennom studiet til å være

• selvstendige
• ansvarsbevisste
• endringsvillige
• nyskapende

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i produktdesign har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om ulike designmetoder og strategier, og er i stand til å vurdere i hvilken sammenheng disse kan anvendes som hensiktsmessige verktøy i designprosessen
• har kunnskap om ulike materialer og om potensialet og kvalitetene som ligger i materialene i en produksjonssammenheng
• kjenner til teori og prinsipper for bærekraftig design og kan anvende denne
• kjenner til teori og praksis rundt merkevarebygging og kan anvende denne

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende ulike metoder, verktøy (manuelle og digitale) og maskiner i kreative prosesser
• kan anvende kreativitet og nytenkning innenfor eget fagområde ved bevisst bruk av estetiske virkemidler og materialisering av konsept
• kan anvende teori som en del av designprosessen
• dokumentere sitt arbeid (2D og 3D) slik at det kommuniserer
• behersker å kommunisere og samarbeide med andre profesjonsutøvere
• behersker prosjektledelse

Generell kompetanse

Kandidaten

• har forståelse for sammenhengen mellom profesjon, næringsliv og samfunn (designerrollen) gjennom å beherske designprosessen, kan anvende brukerperspektivet i analyse og utvikling av design og kan anvende metoder, forskningsresultater og teorier
• har forståelse for gjenstandskultur og produkters totale livssyklus
• har forståelse for verdibasert tilnærming til produktdesign
• har forståelse for samfunnets behov for bærekraftig design

Studiet er en profesjonsrettet treåring utdanning og gir graden bachelor i produktdesign. Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng, det vil si at bachelorstudiet har et samlet omfang på 180 studiepoeng.  Samtlige emner er obligatoriske. Hvert emne har en avsluttende eksamen.

Bachelorstudiet undervises på norsk, men kan ha forelesninger på engelsk, særlig i 4. og 5. semester hvor det er lagt til rette for utveksling av studentene. På bakgrunn av dette forutsettes det at studentene har gode engelskkunnskaper.

Samarbeid på tvers av studieår

Faglig progresjon i studiet

Første studieår

• Grunnleggende designferdigheter.
• Faglig verktøykasse.
• Grunnleggende estetikk- og formforståelse.

Andre studieår

• Funksjonalitet og brukerorientering.
• Estetikk.
• Kommunikasjon.
• Internasjonalt fokus.

Tredje studieår

• Innovasjon.
• Posisjonering.
• Prosjektledelse.
• Lederskap.
• Fordypning.
• Individuell spesialisering.

Seint i høstsemesteret vil det være lagt opp til en workshop mellom alle tre klassene. På denne måten vil studentene få utvekslet kunnskaper og erfaringer.

Studiet er bygget opp med nært samspill mellom teori og verkstedsbasert praksis. Det har et suksessivt forløp der studentene får en stadig bredere og dypere kompetanse til å håndtere produktdesignoppgaver.

Gjennom det faglige innholdet legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse.

For utdypning av emnenes faglige innhold henvises det til emneplanene.

Instituttets fokus på materialorientert produktdesign gjenspeiles i organiseringen av virksomheten med spesialiserte verksteder for arbeid med

• tre
• metall
• plastiske materialer: Keramikk, betong og plast

Studiet er satt sammen av praktiske og teoretiske elementer som introduseres i forskjellige emner med en progresjon gjennom hele studiet. Det er derfor satt særlige krav til videre studieprogresjon. Studentene har tilgang på veiledningsressurs på verkstedene i 2. og 3. studieår.

Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte tilleggskompetanser for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

Instituttet har en aktiv utvekslingspraksis og tilrettelegger for internasjonalisering ved at

• studentene kan ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet
• utenlandske studenter kan ta deler av sin utdanning hos oss
• deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk og en del av faglitteraturen er engelskspråklig
• programplanen er tilrettelagt for utveksling i 4. og 5. semester. (Emne BAPD2200, BAPD2300, BAPD3100 og BAPD3000)

Prosedyre for utveksling

Høgskolen har en internasjonal seksjon som arbeider med studentutveksling, se høgskolens nettsider.

Instituttet er ansvarlig for den faglige forhåndsgodkjenningen av studentene før utreise.

Organisering av verkstedsopplæring/sertifisering vil skje i egen undervisning som vil gå over fem uker, se egen beskrivelse av forkurs for verkstedstilgang. For oppdatert oversikt over samarbeidsavtaler, se høgskolens nettsider.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid som må være godkjent for at studenten skal kunne avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav i dette studiet kan være

• deltakelse i obligatorisk undervisning
• sertifisering for maskinbruk og HMS
• praktisk oppgaveløsning
• gjennomført øving
• skriftlige innleveringsoppgaver
• utstilling
• muntlig presentasjon
• godkjent prosjektbeskrivelse

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider.

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Studieprogresjon

Se forkunnskapskrav til det enkelte emne. For å kunne levere bacheloroppgaven må studenten har bestått samtlige øvrige emner i studiet.

Bacheloroppgave

I BAPD3910 skal studentene gjennomføre og dokumentere et designprosjekt hvor de tar ansvar for egne valg og benytter seg av kompetansen de har bygget opp gjennom hele studieforløpet. De skal videreutvikle seg, vise at de behersker designprosessen og synliggjøre sitt kompetansenivå som produktdesignere.

Vurderingsform og vurderingsuttrykk

(Emnekode, emnenavn, studiepoeng (stp.): Eksamensform, vurderingsuttrykk)

1. studieår

• BAPD1100 Designhistorie og -teori 10 stp.: Mappevurdering, A-F
• BAPD1010 Form, materialer og arbeidsmetoder 20 stp.: Mappevurdering, Bestått/Ikke bestått
• BAPD1310 Konstruksjon og form 10 stp.: Mappevurdering, A-F
• BAPD1400 Eksperimenterende bruk av materialer og teknikker 10 stp.: Mappevurdering, Bestått/Ikke bestått
• BAPD1500 Produktutvikling, estetikk og marked 10 stp.: Mappevurdering, A-F

2. studieår

• BAPD2100 Menneske og funksjon - produkt og metode 20 stp.: Mappevurdering, A-F
• BAPD2000 Merkevarebygging og designoppdrag 10 stp.: Skriftlig rapport, individuell eller gruppe, Bestått/Ikke bestått
• BAPD2210 Kulturforståelse, kommunikasjon og presentasjon 10 stp.: Mappevurdering, A-F
• BAPD2310 Kulturforståelse og produktestetikk i et teoretisk perspektiv 20 stp.: Mappevurdering, A-F

3. studieår

• BAPD3100 Fordypning i produktdesign 20 stp.: Mappevurdering, A-F
• BAPD3000 Dynamisk prosjektledelse 10 stp.: Muntlig eksamen, A-F
• BAPD3910 Bacheloroppgave 30 stp.: Mappevurdering, A-F

Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlige framføringer, seminarer etc.

Praksis er en viktig del av studiet. Gjennom praksisperioden får studentene erfaring i hvordan teorier og ferdigheter i studiet har relevans for arbeidslivet.

Emnet Praksis utgjør 10 studiepoeng og er lagt til fjerde semester (andre studieår). Praksisperioden skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, kapittel 8 om veiledet praksis.

Studiet inneholder krav til progresjon som spesifisert ovenfor. Studenter som mangler mer enn 25 studiepoeng, etter eksamen i tredje semester (inkludert ny og utsatt eksamen) kan ikke gå ut i praksis.

Som nevnt over kan studenter ved bachelorstudiet i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet ta ett semester (5. semester) eller to semestre (5. og 6. semester) ved et utenlandsk lærested. Alle studenter som utveksler må skrive bacheloroppgave ved instituttet. Oppgaven skrives og leveres til OsloMet i 6. semester.

I tillegg vil studenter i femte semester ha muligheter til å delta på emner som undervises på engelsk og hvor det går utvekslingsstudenter. Bachelorstudiet i Administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet skal bidra til å øke studentenes forståelse av internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. Internasjonale perspektiver og tema tas derfor opp flere ganger i løpet av studiet.

Alle arbeidskrav fastsatt i programplanen for hvert enkelt emne må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes av emneansvarlig ved oppstart.

Skriftlige arbeidskrav

Skriftlige arbeidskrav blir vurdert av en faglærer og/eller medstudenter. Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding på arbeidskravet. Ved ikke godkjent arbeidskrav gis studenten mulighet til å forbedre arbeidskravet innen en fastsatt frist. Dersom det foreligger særlige grunner kan en student etter søknad gis utsettelse på innlevering av arbeidskravet. Studenter som ikke har fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav, har ikke rett til å avlegge eksamen. Når en oppgave ikke godkjennes vil faglærer gi en skriftlig eller muntlig tilbakemelding om hva som bør forbedres. Studenten får så mulighet til å levere på ny innen en gitt frist.

Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i et gruppearbeid, skal gruppen bekrefte at de enkelte medlemmene har fylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring som leveres sammen med arbeidskravet. Samme prosedyre gjelder ved underkjenning av gruppearbeidskrav som ved individuelle arbeidskrav.

Om gruppearbeid

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer/veileder. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke møtt» til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår. Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer.

Obligatorisk undervisning

I emner med obligatorisk undervisning kreves minst 80 % tilstedeværelse. Ved godkjent fravær mellom 20 % og 40% må det leveres et alternativt arbeidskrav. Fravær utover 40 % medfører tap av eksamensrett i det enkelte emnet uavhengig av fraværsgrunn. For fravær under praksis se Retningslinjer for praksisperioden.

Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på eget skjema utarbeidet for dette, og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter. Studenter som ikke har fått attestert minimum tilstedeværelse får ikke godkjent arbeidskravet.

Det må foreligge helt spesielle grunner dersom en student skal kunne få dispensasjon i form av et alternativt arbeidskrav. Slik dispensasjon blir gitt av instituttleder i samråd med koordinator og faglærer. Med uttrykket "særlige grunner" menes for eksempel egen eller egne barns sykdom. Sykdom må dokumenteres med legeattest. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å gi dispensasjon i form av et alternativt arbeidskrav

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, prosjektoppgave, utredning og semesteroppgave. Vurderingsformen er beskrevet i den enkelte emneplan.

Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen

Tillatte hjelpemidler til eksamen vil fremgå av emneplanene.

Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen:

·         Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.

·         Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.

·         Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.

·         Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.

·         Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se universitetets regler om fusk/forsøk på fusk.

Alle emner bortsett fra praksis har graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Praksis vurderes med bestått/ikke bestått.