BAL1300 Labour Law Course description

Emnet omfatter rettigheter og plikter som gjelder i arbeidslivet, spesielt rettsreglene som gjelder for ansatte i offentlig sektor. Både rettsforholdet mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver og rettsforholdet mellom arbeidslivets organisasjoner inngår i emnet. I arbeidsrett vektlegges anvendelse av juridisk metode, og emnet sees i sammenheng med forvaltningsrett.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskap

Studenten har

• bred kunnskap om den individuelle arbeidsretten som omfatter regler om ansettelse, diskriminering, styringsrett, medbestemmelse, lønn, arbeidstid, ferie, krav til arbeidsmiljøet, permisjon, oppsigelse, avskjed og virksomhetsoverdragelse
• innsikt i den kollektive arbeidsretten som omfatter organisasjonsrett, tariffavtalens virkning, rettstvister og interessetvister
• innsikt i hvilke hensyn som ligger til grunn for arbeidsrettsreglene

Ferdigheter

Studenten kan

• identifisere og formulere arbeidsrettslige problemstillinger
• anvende et bredt spekter av ulike rettskilder
• formidle kunnskap i arbeidsrett på en presis og nyansert måte
• ta standpunkt til konkrete, praktiske arbeidsrettspørsmål ut fra en metodisk tilnærming
• se betydningen av vurderinger i rettsanvendelsen
• se sammenheng mellom norske regler og internasjonal rett

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre et utredningsarbeid
• kan arbeide faglig selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan strukturere fagstoff

Arbeids- og undervisningsformer i emnet baseres på litteraturstudier, oppgaveløsning, plenumsundervisning, gruppeundervisning og veiledning.

Ingen arbeidskrav.

Eksamen består av en utredning og en skoleeksamen på fire timer.

Utredning

Studentene skal individuelt eller i grupper på maksimum tre personer skrive en utredning. Studentene velger selv tema innenfor den faglige rammen som emneplanen i arbeidsrett setter. Utredningen skal være på maksimum ti sider. Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg kommer i tillegg. Utredning teller 60 prosent av endelig karakter. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Skoleeksamen på 4 timer

Skoleeksamen teller 40 prosent av endelig karakter.

Utsatt eksamen/ny prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. Ny utredning må være basert på nytt tema eller på ny vinkling av tema i forhold til tidligere sensurert utredning. Den tidligere sensurerte utredningen skal i begge tilfeller vedlegges ny utredning.

Følgende hjelpemidler er tillatt ved skoleeksamen: Ukommenterte lovtekster, forskrifter og tariffavtaler.

Følgende hjelpemidler er tillatt ved utredningen: Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skal A-F. Begge eksamensdelene må være bestått.

Lærerspesialistutdanning i matematikk for trinn 1¿7 skal gi lærere som allerede jobber i skolen, oppdatert og forskningsbasert kompetanse i matematikkdidaktikk på trinn 1¿7, med hensikt til å bistå dem både i egen utvikling som matematikklærere og i å fungere som lærerspesialister i matematikk. Studietilbudet er en videreutdanning på mastergradsnivå som består totalt av fire emner à 15 studiepoeng. Kandidater som ønsker at studiet i lærerspesialistutdanning i matematikk for trinn 1¿7 skal kunne inngå som del av et masterstudium, må søke om opptak til dette masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av bestått studium i lærerspesialist i matematikk for trinn 1¿7. Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis, etter gitte regler.

Studieprogrammet legger vekt på å øke studentenes kompetanse innenfor matematikkdidaktikk for trinn 1¿7, inkludert kompetanse til å utvikle seg videre som matematikklærer. Studentene skal ruste studentene til å utøve en faglig lederrolle innen matematikk i skolen og lærerkollegiet. Studiet inneholder derfor også aksjonsforskning og temaer om samarbeidsprosesser mellom matematikklærere.

Studiet bygger på premissene at for alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp sin matematiske kompetanse ut fra egne forutsetninger, og at ¿god¿ matematikkundervisning skal fremme elevers matematisk kompetanse, inkludert mestringsforventninger, engasjement, fantasi og nysgjerrighet i og om matematikk, både individuelt og i fellesskap. Studiet skal derfor utvikle studentenes evne til å sette seg inn i de forskjellige elevers kompetanse og på det grunnlaget skal de kunne tilrettelegge undervisningen. Et overordnet mål for fordypningen er at studentene skal tilegne seg forskningsbasert kunnskap og utvikle evne til kritisk refleksjon og handlingsrettet lærerkompetanse i matematikkdidaktikk for trinn 1¿7.

Diego Praino