Årsstudium i organisasjon og ledelse Programplan

Årsstudiet i organisasjon og ledelse er et praksisnært studium samtidig som det har en teoretisk forankring. Kombinasjonen av yrkesorientering og teori medvirker til at studentene oppøver evne til analyse og refleksjon og blir i stand til å løse varierende oppgaver i et yrkesliv som er i stadig endring.

Årsstudiet i organisasjon og ledelse har i hovedsak samme emnesammensetning og felles undervisning med tredje studieår ved bachelor i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet. Studiet kan inngå som en del av en bachelorgrad eller ses på som et supplement for studenter som allerede har en bachelorgrad f.eks. innen ulike profesjonsstudier.

Programplanen gir en oversikt over mål, innhold, organisering, arbeidsmåter og vurderingsformer i de enkelte emnene som studiet består av. Programplanen inneholder en generell del, deretter presenteres de enkelte emneplanene.

Studiet egner seg for studenter med toårig økonomisk-administrativ utdanning, eller annen relevant fagbakgrunn (for eksempel sosial/helsefaglig profesjonsutdanning) som ønsker å kvalifisere seg for administrative stillinger, personalforvaltning, økonomistyring eller ledelse, særlig i offentlig virksomhet.

Krav til utdanning

• 2 års høyere utdanning (120 studiepoeng) med mist 60 studiepoeng innen økonomi, jus eller samfunnsfag
• Søkere med annen fullført 3-årig høyere utdanning (180 studiepoeng)
• Søkere med slik utdanning stiller i utgangspunktet likt, selv om lengden av studiet/utdanningen varierer.

Rangering

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng og tilleggspoeng, jf. Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet, jf. forskriften § 13 (1). Med relevant utdanning menes høyere utdanning av økonomisk/administrativ karakter.

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet, jf. forskriften § 13 (2). Med relevant yrkespraksis menes administrativt arbeid eller lederstilling, herunder lederverv som krever 50 prosent stilling eller mer. Det gis 0,5 poeng pr. halvår for slik spesielt relevant yrkespraksis.

Det gis i tillegg ytterligere 10 ekstra tilleggspoeng til søkere med mist 60 studiepoeng innen økonomi, jus eller samfunnsfag, jf. forskriften § 13 (3).

En kandidat med fullført Årsstudium i organisasjon og ledelse har følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten har

·         brede kunnskaper om ledelse av organisasjoner, spesielt i offentlig sektor

·         forståelse for utfordringer i administrativt og ledende arbeid

·         kunnskap om temaer knyttet til organisasjon og ledelse, avhengig av kandidatens valg av fagsammensetning

Ferdigheter

Kandidaten kan

·         formulere, strukturere og analysere problemstillinger knyttet til organisasjon og ledelse, og har ervervet seg et grunnlag for å løse slike oppgaver

·         finne, vurdere og bruke relevante faglige kilder i tilknytning til slikt arbeid

·         anvende kunnskap innen tema som er relevante for organisasjon og ledelse

Generell kompetanse

Kandidaten

·       har utviklet sine forutsetninger for samhandling og samarbeid på ulike nivåer på bakgrunn av breddekunnskap og helhetsforståelse

·         kan arbeide selvstendig og sammen med andre om faglig problemløsning

Årsstudium i organisasjon og ledelse består av emner tilsvarende 60 studiepoeng, studentene velger fritt blant de emner som ligger i programplanen. 

Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlig framføring, seminarer etc.

Det er ikke praksis i studiet.

På grunn av studiets varighet åpnes det ikke for å ta deler av studiet ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon.

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Årsstudiet i Organisasjon og ledelse skal bidra til å øke studentenes flerkulturelle kompetanse og gjøre dem i stand til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. I tillegg undervises noen av emnene på engelsk. På disse emnene vil studentene møte studenter med internasjonal bakgrunn.

Alle arbeidskrav fastsatt i programplanen for hvert enkelt emne må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes av emneansvarlig ved oppstart.

Skriftlige arbeidskrav

Skriftlige arbeidskrav blir vurdert av en faglærer og/eller medstudenter. Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding på arbeidskravet. Ved ikke godkjent arbeidskrav gis studenten mulighet til å forbedre arbeidskravet innen en fastsatt frist. Dersom det foreligger særlige grunner kan en student etter søknad gis utsettelse på innlevering av arbeidskravet. Studenter som ikke har fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav, har ikke rett til å avlegge eksamen. Når en oppgave ikke godkjennes vil faglærer gi en skriftlig eller muntlig tilbakemelding om hva som bør forbedres. Studenten får så mulighet til å levere på ny innen en gitt frist.

Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i et gruppearbeid, skal gruppen bekrefte at de enkelte medlemmene har fylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring som leveres sammen med arbeidskravet. Samme prosedyre gjelder ved underkjenning av gruppearbeidskrav som ved individuelle arbeidskrav.

Om gruppearbeid

Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer/veileder.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke møtt» til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Obligatorisk undervisning

I emner med obligatorisk undervisning kreves minst 80 prosent tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 prosent må det leveres et alternativt arbeidskrav. Fravær utover 40 prosent medfører tap av eksamensrett i det enkelte emnet.

Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på eget skjema utarbeidet for dette, og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter. Studenter som ikke har fått attestert minimum tilstedeværelse får ikke godkjent arbeidskravet.

Det må foreligge helt spesielle grunner dersom en student skal kunne få dispensasjon i form av et alternativt arbeidskrav. Slik dispensasjon blir gitt av instituttleder i samråd med koordinator og faglærer. Med uttrykket "særlige grunner" menes for eksempel egen eller egne barns sykdom. Sykdom må dokumenteres med legeattest. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å gi dispensasjon i form av et alternativt arbeidskrav

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, prosjektoppgave, utredning og semesteroppgave. Vurderingsformen er beskrevet i den enkelte emneplan.

Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen

Tillatte hjelpemidler til eksamen vil fremgå av emneplanene.

Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen:

·         Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat

·         Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter

·         Kalkulatoren tillates ikke koblet til et strømnett

·         Kalkulatoren skal ikke avgi lyd

·         Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se universitetets regler om fusk/forsøk på fusk.

Alle emner har graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått.