Årsstudium i organisasjon og ledelse Programplan

Samfunnsendringer har ført til at det legges økt vekt på digitalt støttet læring og bruk av digitale verktøy i undervisningen. Læringsformer som forutsetter studentaktivitet og samarbeid har utfordret etablerte pedagogiske sannheter. Nye modeller for opplæring og undervisning medfører muligheter og utfordringer både for skole og næringsliv.

Gjennom masterstudiet i digitalt læringsdesign skal studentene bli kompetente lærere, ledere og samarbeidspartnere innen fagområdet. De skal opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å utvikle kreative løsninger for utvikling og bruk av digitale læringsressurser innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet. Videre skal de gjennom studiet ha utviklet evnen til kritisk tenkning og forståelse av problemstillinger knyttet til bruk av digitale verktøy og digitale tjenester i relasjon til individ og samfunn.

Å skape gode læringsprosesser gjennom digitale medier krever kunnskap og innsikter fra en rekke områder. Dels finnes disse kunnskapene i dag i ulike fag (særlig i pedagogikk og i IKT/informatikk), dels er det behov for spesialkunnskap om integreringen av disse i en læringskontekst. Den som skal være kvalifisert i å tilrettelegge for digitalt støttet læring må ha forståelse for hvordan læring, teknologi og organisasjon gjensidig påvirker hverandre, og må kunne tilegne seg slik kunnskap fra forskning innen et relativt nytt fagfelt. Masterstudiet i digitalt læringsdesign fokuserer nettopp på disse skjæringspunktene.

Masterstudiet i digitalt læringsdesign er begrunnet i behovet for økt kompetanse på området, først og fremst i skoleverket, men også i andre offentlige institusjoner og i næringslivet. Etter endt masterstudium vil kandidatene ikke bare ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til digitale læringsarenaer, men i særdeleshet ha endrings-, utviklings- og forskningskompetanse som er nødvendig for å designe læring i et område i stadig og rask forandring.

Fullført studium gir graden Master i digitalt læringsdesign. Engelsk: Master in Digital Learning Design, som videre kan kvalifisere (deg) til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. https://www.oslomet.no/studier/lui/phd-lui/utdanningsvitenskap-phd

Studiet egner seg for studenter med toårig økonomisk-administrativ utdanning, eller annen relevant fagbakgrunn (for eksempel sosial/helsefaglig profesjonsutdanning) som ønsker å kvalifisere seg for administrative stillinger, personalforvaltning, økonomistyring eller ledelse, særlig i offentlig virksomhet.

Det er opptak én gang i året med studiestart hver høst. Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Grunnlaget for opptak er bachelorgrad, cand.mag.- grad eller tilsvarende. Det faglige grunnlaget for opptak er enten bachelorgrad i administrasjon og ledelse, eller en bachelorgrad med minimum 80 studiepoeng i alt fra minst to av de tre fagområdene statsvitenskap/organisasjonsvitenskap, juss og/eller økonomi. Det kreves minimum ti studiepoeng innen samfunnsvitenskapelig metode, som kan inngå i dette grunnlaget. Emner som inngår i de 80 studiepoengene kan eventuelt være tatt i tillegg til bachelorgraden.

Søker må ha karaktersnitt C eller bedre i det faglige grunnlaget.jf. § 2 (6) i forskrift om opptak til studier ved OsloMet ¿ storbyuniversitetet

Kvoter

Søkerne deles inn i to grupper:

• Søkegruppe 1 : 60 prosent av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i søkegruppe 1 konkurrerer videre i søkegruppe 2.
• Søkegruppe 2 : Forbeholdes søkere som tildeles tilleggspoeng for dokumentert relevant utdanning og/eller praksis ut over minstekravet, jf.§ 13 forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Med relevant utdanning menes fag innen humaniora, samfunnsvitenskap, realfag og jus. Med relevant praksis menes heltidsarbeid innen saksbehandling, utredningsarbeid, organisasjonsutvikling, prosjektstyring, ledelse eller annet administrativt arbeid. Arbeidet må ha vært minimum seks måneder sammenhengende for at en skal få uttelling.

Rangering av søkere reguleres av § 11 i forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet

I enkeltemner kan det åpnes opp for opptak av eksterne deltakere hvis det er ledig kapasitet. Normalt stilles det samme opptakskrav som for ordinære søkere til masterstudiet. Eventuelle andre krav fastsettes i den enkelte emneplan.

Etter fullført program skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten 

• har inngående kunnskap om hvordan offentlig administrasjon og styring påvirkes av oppgavenes kompleksitet og av politisk og samfunnsmessig kontekst
• kan anvende kunnskap fra ulike faglige perspektiver for å analysere og håndtere styrings- og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor
• har inngående kunnskap om rettslige muligheter og begrensninger ved bruk av kontrakter i offentlig sektor
• har inngående kunnskap om hvordan offentlig forvaltning kan bidra til effektiv bruk av ressurser gjennom økonomisk styring og økonomiske virkemidler
• har inngående kunnskap om utforming og iverksetting av offentlig politikk, og hvordan dette påvirker politikkens samfunnsmessige konsekvenser
• har inngående teoretisk kunnskap om ledelse i organisasjoner.
• har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, og kjennskap til deres praktiske anvendelser
• har inngående kunnskap om offentlig administrasjon og forvaltningens oppbygging på ulike nivå, og hvordan dette påvirker utforming, styring, iverksetting og evaluering av offentlig politikk
• har spesialisert innsikt i metoder og verktøy for styring og ledelse, avhengig av faglig fordypning

Ferdigheter

Kandidaten kan

• orientere seg selvstendig og kritisk til faglitteratur og andre kilder om administrasjon og styring
• anvende perspektiver fra statsvitenskap, organisasjonsvitenskap, juss og/eller økonomi for å analysere, reflektere og argumentere for løsninger på komplekse samfunnsutfordringer
• planlegge, lede og gjennomføre endringstiltak i offentlig sektor
• gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt under veiledning og i samsvar med metodiske krav og forskningsetiske normer
• anvende evidensbasert kunnskap i ledelse av menneskelige ressurser
• bruke relevante metoder for forskning om administrasjon og styring på en selvstendig måte

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere fag- og yrkesetiske problemstillinger som er relevante for offentlig administrasjon og styring
• vurdere etiske problemer som kan oppstå i forskning og ved bruk av forskningsresultater
• innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder, litteratur og annen informasjon
• formidle resultater av selvstendig arbeid både skriftlig og muntlig
• kommunisere og diskutere faglige problemstillinger og konklusjoner både med andre spesialister i administrasjon og styring og til allmenheten
• bidra til innovasjon og omstilling i offentlig sektor

Den faglige progresjonen i studiet er ivaretatt gjennom emnenes plassering i studieløpet. De obligatoriske emnene er lagt tidlig i studieforløpet, siden disse gir en viktig kunnskapsbasis for senere emner. Studentene frarådes derfor fra å fravike denne studiemodellen. Det vil fremgå av den enkelte emneplan hvilke forkunnskaper emnet bygger på. For å kunne starte skrivearbeidet med masteroppgaven må studenten ha fullført (bestått) minimum 45 studiepoeng inklusive forskningsmetode og vitenskapsteori.

De obligatoriske emnene som tilbys:

• OAS4000 Kontraktsrett i offentlig sektor (10 stp.)
• Studentene velger enten 
  • OAS4100 Offentlig økonomi (10 stp.) eller 
  • OASV4000 Strategisk økonomistyring i offentlig forvaltning (10 stp.)
• OAS4200 Politiske prosesser og virkemidler (10 stp.)
• OAS4300 Leadership  (15 stp.)
• OAS4400 Forskningsmetode og vitenskapsteori (15 stp.)
• OAS5900 Masteroppgave (30 stp.)

Valgemnene som tilbys (alle på 10 stp.):

• OASV4000 Strategisk økonomistyring i offentlig forvaltning
• OASV4100 Urban Governance (Storbystyring)
• OASV4200 Forskningspraksis
• OASV4300 Prosjektpraksis
• OASV4500 Personvernrett
• MSLV4700 Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser
• MSLV4800 Offentlige anskaffelser og selskapsorganisering
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse
• MSLV4400 Strategi i offentlig sektor

Noen valgemner tilbys hvert år, andre valgemner tilbys hvert andre år.

Emner fra studier i utlandet kan erstatte noen eller alle disse valgemnene. Emne(r) fra andre norske høgskoler eller universiteter kan erstatte ett av valgemnene. 

Valgemnene Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser og Strategi i offentlig sektor går fra desember til mars.

Undervisningen i de fleste emnene er en kombinasjon av ulike undervisningsformer, som forelesninger, seminarer, oppgaveskriving individuelt eller i grupper og presentasjoner. I arbeidet med masteroppgaven inngår både seminarer og individuell veiledning. Det må påregnes betydelig grad av selvstudium og egeninnsats i alle emner.

Undervisningen i flere av emnene foregår i samlinger med to eller flere dagers varighet. Mellom samlingene arbeider studentene med oppgaveskriving og forberedelse til muntlige presentasjoner.

Undervisningsformene vil bidra til innsikt i ulike faglige perspektiver på studiet av offentlig administrasjon og styring, og forståelse for utfordringene sektoren står overfor. Gjennom forelesninger vil studentene bli introdusert til ulike faglige perspektiver og teorier. I seminarer og diskusjoner får studentene trening i å kommunisere og diskutere faglige problemstillinger. Oppgaveskriving og presentasjoner gir trening i å reflektere rundt og anvende faglige perspektiver på konkrete problemer, formidle resultater av eget arbeid, og å samarbeide med andre om faglige problemstillinger. Veiledning gir studentene trening i å gjennomføre selvstendig faglig arbeid. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene på en selvstendig måte arbeide vitenskapelig og metodisk med konkrete utfordringer for offentlig administrasjon og styring. Individuell veiledning i forbindelse med masteroppgaven vil bidra til at studentene kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forskningsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Masteroppgaveseminar vil bidra til evne til å kritisk vurdere og drøfte eget og andre studenters arbeid og gjennom konstruktive tilbakemeldinger stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven.

Studentene gis mulighet til å dra på utenlandsopphold i 3. semester. Emnene som tas ved den utenlandske institusjonen må forhåndsgodkjennes av instituttet. Studentene kan få godkjent og innpasset inntil 30 studiepoeng fra utenlandsoppholdet i mastergraden.

Det er lagt til rette for å kunne ta imot utenlandske studenter fra våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet, ved at to av våre masteremner undervises på engelsk og at det legges til rette for at emnet Forskningspraksis kan tas av innvekslingstudenter.

Masterstudiet i administrasjon og styring skal for øvrig bidra til å øke studentenes kompetanse i å forstå internasjonale forhold og perspektiver på de temaene som studiet omfatter. Deler av pensum er på engelsk, med modeller og eksempler fra ulike land. Det blir også trukket inn utenlandske gjesteforelesere i undervisningen.

Flere av studiets emner har arbeidskrav i form av skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Obligatoriske arbeidskrav framgår av den enkelte emnebeskrivelsen. Gjennom skriftlig arbeid får studentene trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier og retninger, og i kildebruk og henvisningsskikk. Muntlige presentasjoner og diskusjoner gir studentene trening i å formidle og diskutere faglige problemstillinger. Arbeidskravene er med på å støtte opp om emnets læringsutbytte både ved at studentene blir trenet gjennom selve arbeidet med disse oppgavene og ved å sørge for at studentene tilegner seg ferdigheter og kunnskaper som ikke blir testet under selve eksamen.

Om arbeidskrav som leveres i gruppe

I enkelte emner kan arbeidskrav leveres i gruppe. Hvis en gruppe endrer tema underveis i arbeidet, eller hvis det blir endringer i gruppesammensetningen, skal studentene informere emneansvarlig/ faglærer. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer. Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke bestått arbeidskrav» for den aktuelle studenten, eventuelt «ikke møtt» hvis det gjelder eksamensarbeid. Fordi studenten ikke har rett til å avlegge eksamen før arbeidskravet er bestått, kan det bety at han må vente til neste ordinære eksamen, hvis arbeidskravet ikke kan gjøres individuelt

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet

Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, semester- eller prosjektoppgaver, utredning og muntlig eksamen.

Skoleeksamen skal vise at studentene har inngående kunnskap om de tema emnet omhandler og at de har bred oversikt over emnet. Gjennom en eventuelt drøftingsdel skal de vise at de kan anvende pensum til å analysere og diskutere relevante utfordringer eller problemstillinger for offentlig administrasjon og styring. Hjemmeeksamen skal i tillegg vise at de i løpet av et begrenset tidsrom er i stand til å faglig belyse og drøfte en avgrenset problemstilling, gjennom bruk av pensumlitteratur og andre kilder.

Semester- og prosjektoppgaver og utredninger gir studentene trening i å gå i dybde og arbeide med en problemstilling over tid, enten individuelt eller sammen med medstudenter, og enten selvstendig eller med veiledning fra faglærer. Gjennom denne eksamensformen får studentene vist at de har en inngående kunnskap om sentrale deler av emnet, og ferdigheter i å analysere faglige problemstillinger. De får videre vist at de kan innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder.

Muntlig eksamen fungerer som supplement til skriftlig del ved at studentene gis mulighet til å utdype den skriftlige besvarelsen, og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon, både rundt eget arbeid og faglige tilnærminger.

Med unntak av masteroppgaven og to valgemner vurderes alle besvarelser av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Masteroppgaven vurderes av en ekstern og en intern sensor.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer ligger under det enkelte emnet. Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3. Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.

Pedagogikk og pedagogiske virkemidler

Studiet består av en kombinasjon av nettbasert og samlingsbasert undervisning der de pedagogiske virkemidlene benyttes.

Ressursforelesninger

Forelesninger av eksterne eller interne forelesere gitt i samlingene eller i nettbasert undervisning.

Seminarer

Seminarer der undervisning etterfølges av gruppearbeid og praktiske øvelser. Seminarene er lukkede aktiviteter forbeholdt de som er tatt opp til studiet.

Samlingsbaserte arbeidsformer

Studiet har inntil seks fellessamlinger. Hver samling går over to til fem dager og består blant annet av forelesninger. Studentene er medskapere av kunnskap og kunnskapsutvikling og det forutsettes at studentene er aktivt deltagende i diskusjoner med medstudenter og forelesere. Studentenes erfaring trekkes med i diskusjoner og underbygges med teoretiske perspektiver.

Nettbaserte arbeidsformer

Det forutsettes at studentene har egne dataverktøy og tilgang til internett. E-læringsverktøy brukes for kommunikasjon, informasjon, kunnskapsinnhenting, kunnskapsutvikling og oppgaveinnleveringer.

Digital undervisning

Det kan være aktuelt med digital forelesning der studenter er aktive deltakere og der faglærer legger ut forelesninger, faglige tekster og interaktive oppgaver i universitetets læringsplattform.

Observasjonspraksis

Studentene har selv ansvar for å avtale og gjennomføre observasjonspraksis. Studentene vil få utdelt oversikt over aktuelle steder i Norge, Skandinavia og/eller Europa.

Selvstudier og gruppearbeid

Studentens egenaktivitet er en vesentlig del av studieinnsatsen. Denne skal sikre kontinuitet i læring og gjennomføring. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter via OsloMet sin læringsplattform. Enkelte eksamener og arbeidskrav kan leveres i grupper. Det kan være aktuelt at studentene gir muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på hverandres arbeid.

Rollespill

Studentene blir utfordret på praksisnære situasjoner og deltar i rollespill knyttet til ulike case.