BALS3200 Økonomi, samfunn og offentlig politikk Emneplan

Emnet omhandler kapitalismen, økonomiske kriser, økonomisk politikk, samfunnsøkonomisk lønnsomhet samt metodikk for å vurdere lønnsomheten av offentlige tiltak og prosjekter (nyttekostnadsanalyse).

Grunnleggende samfunnsøkonomi (10 studiepoeng i mikro-/makroøkonomi).

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• Hva som karakteriserer kapitalismen som økonomisk system/samfunnssystem
• Kjennetegn ved og årsaker til økonomiske kriser, med særlig vekt på norske og europeiske forhold i et historisk perspektiv
• Makroøkonomisk stabiliseringspolitikk (finanspolitikk, pengepolitikk)
• Oljeøkonomiens utfordringer for Norge på kort og lang sikt
• Valutamarkedenes funksjonsmåte og sammenhenger mellom valutakurs, makroøkonomisk stabilisering og oljeøkonomi
• Hvordan en kan vurdere hva som økonomisk sett er lønnsomt/fordelaktig for samfunnet
• Metodikk for analyse av lønnsomheten av offentlige tiltak/prosjekter

Ferdigheter

Studenten kan

• Tilegne seg ny/oppdatert kunnskap om problemstillinger og temaer som inngår i emnet
• Anvende grunnleggende verktøy for enkle stiliserte analyser av makroøkonomiske sammenhenger og økonomisk politikk
• Utføre enkle kalkyler av lønnsomheten av offentlige tiltak/prosjekter (nyttekostnadsanalyse)
• Lese og vurdere kritisk enkle rapporter, utredninger og saksdokumenter som omtaler det økonomiske systems funksjonsmåte og utvikling, makroøkonomisk politikk og lønnsomheten av offentlige tiltak/prosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• Får innsikt i hvordan det økonomiske system er bygd opp og fungerer, og hvordan norsk økonomi står i avhengighet til den økonomiske utviklingen i andre land
• Får styrket sin evne til å vurdere realismen i og svakheter ved samfunnsøkonomisk informasjon og utsagn om samfunnsøkonomiske forhold
• Får styrket evne til å stille krav til og til å kvalitetssikre beslutningsgrunnlag av økonomisk karakter

Hovedstammen i undervisningen er forelesninger og gjennomgang av øvingsoppgaver i plenum. I tillegg organiseres et par seminarer, samt en frivillig innleveringsoppgave som rettes. Faglærer setter av treffetider der studentene kan søke avklaring på faglige spørsmål og diskutere studieteknikk. I emnet utgis en samling med øvingsoppgaver som er å regne som en del av pensum, i tillegg til læreboklitteraturen. Samfunnsøkonomisk analyse er et krevende emne, der gjennomføringen forutsetter at studenten har en høy grad av egeninnsats med lærebøker og øvingsoppgaver.

Ingen arbeidskrav.

Eksamen i emnet er skoleeksamen på fem timer.

Overordnet mål for emnet er at deltakerne utvikler en handlingsrettet lærerkompetanse i matematikk.

Et syn på læring som deltakelse i klassens felleskap gjennomsyrer designet av utdanningen, fra valg av pensumlitteratur, oppbygging av arbeidskrav og måten undervisningen er lagt opp på samlingene. Videreutdanningen i matematikk 2 for trinn 1-7 kjennetegnes ved at det legges vekt på tilpasset opplæring og hvordan vurdering kan støtte elevenes læreprosesser og lærelyst, blant annet ved utforskende arbeidsformer, bruk av rike oppgaver som lar elevene utfolde sin kreativitet og innsikt i matematikken på både formelle og uformelle måter, samt metodiske tilnærminger som hjelper læreren å utnytte elevers frodige ideer i læringsfremmende vurderings former. På samlingene er undervisningsformen dialogisk slik at studentene får anledning til å erfare kontinuerlig og å opparbeide selv varhet, særlig det å sette elevers tenkning i sentrum i matematikkundervisningen ved å analysere i øyeblikket innspillene, tolke disse og ta reflekterte valg for hvordan bygge videre på dem.

Opptak på studieprogrammet. Emne 2 bygger på emne 1.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Emnet er organisert i tre fysiske samlinger i vårsemesteret. Hver samlingene går over to hele dager og fysisk oppmøte er obligatorisk. OsloMets digitale læringsplattform vil bli benyttet mellom samlingene. Studentene arbeider i faste grupper gjennom hele studieåret. Studentene forventes å delta aktivt i samlingene og i gruppesamarbeid mellom samlingene og å ta ansvar for egen læring.

Praksis

Studiet legger opp til praksisnærhet. Det er derfor nødvendig at studentene har tilknytning til grunnskolen i studietiden. Studentene skal gjennomføre observasjon og utprøving av undervisningsopplegg mellom samlingene, slik at undervisningsaktiviteter og metodiske tilnærminger som blir belyst i studiet, kan bli prøvd ut med elever og drøftet i etterkant ut fra oppdatert forskning på feltet.