Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i rehabilitering og habilitering Programplan

Formålet med dette studiet er å heve kompetansen hos helsepersonell ved den medisinske nødmeldetjenesten. Den medisinske nødmeldetjenesten består av legevaktsentraler (LVS, telefon 116 117) og akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK, telefon 113). Den medisinske nødmeldetjenesten tar imot telefon fra pasienter, publikum og helsepersonell når det er mistanke om akutt sykdom og skade. De gir råd om førstehjelp, vurderer alvorlighetsgrad (triagering) og fordeler ressurser (blant annet sende ambulanse, legeundersøkelse eller rådgivning). Nødmeldetjenestene spiller med dette en nøkkelrolle for å sikre gode pasientforløp utenfor sykehus i Norge. Endret demografi, begrensede ressurser, flere spesialiserte helsetjenester samtidig med at flere og sykere pasienter følges opp utenfor sykehus, vil føre til at nødmeldetjenestens rolle blir enda viktigere i fremtiden. I Norges offentlige utredning (NOU) 2015: 17: Først og fremst, beskriver akuttutvalget den medisinske nødmeldetjenesten som «navet» i den akuttmedisinske kjeden. Utvalget fant at det var varierende grad av kunnskap og kompetanse i tjenesten og så behovet for et høyere utdanningstilbud innen medisinsk nødmeldetjeneste.

Etter fullført videreutdanning kan studenten bidra til å sikre kunnskapsbasert praksis ved egen arbeidsplass, samt bidra til videreutvikling av fagområdet medisinsk nødmeldetjeneste.

Studentene får en dypere forståelse av den medisinske nødmeldetjenestens rolle i den akuttmedisinske kjeden generelt, og økt innsikt i likheter og forskjeller mellom legevaktsentraler (LVS) og akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK). Dette vil bidra til god samhandling som igjen er en forutsetning for gode pasientforløp. Studentene vil også få en innføring i kommunikasjon og beslutningsprosesser, og hvordan bruke dette for å gjennomføre et strukturert mottak av en nødmelding.

Studiet har hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Relevans for arbeidsliv

Utdanningen skal heve kompetansen hos helsepersonell ved den medisinske nødmeldetjenesten. Studiet er spesielt relevant for ansatte som jobber med veiledning, fagutvikling eller ledelse.

Relevans for videre utdanning

Videreutdanning i medisinsk nødmeldetjeneste ligger på masternivå og kan være et utgangspunkt for videre masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet eller andre utdanningsinstitusjoner. Dette innebærer at studenten, ved et eventuelt senere opptak til et masterprogram, kan søke den aktuelle institusjonen/programmet om innpassing av videreutdanningen som del av mastergraden.

Opptakskrav er fullført bachelorgrad i sykepleie, bachelorgrad i paramedisin eller profesjonsstudiet i medisin og minst to års yrkespraksis etter autorisasjon.

Tilleggspoeng

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet (maksimalt 2,5 poeng). Med relevant yrkespraksis menes legevakt, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), akuttmottak, responssenter (trygghetsalarm) og ambulansetjenesten.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etter fullført utdanning har kandidaten følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om den akuttmedisinske kjeden, og den medisinske nødmeldetjenestens bidrag til prehospital håndtering av tidskritiske tilstander og sårbare pasientgrupper
• har inngående kunnskap om kommunikasjonsteori, -strategier og -metoder som er relevant for medisinsk nødmeldetjeneste
• har inngående kunnskap om beslutningsteori og ulike beslutningsstøtteverktøy som benyttes i medisinsk nødmeldetjeneste
• har inngående kunnskap om nødmeldetjeneste sin rolle og funksjon i samvirke med andre nødetater ved små og store hendelser
• har inngående kunnskap om arbeidsrelatert stress, emosjonell førstehjelp og krisehåndtering

Ferdigheter

Kandidaten

• kan gjennomføre et strukturert mottak av en nødsamtale ved bruk av beslutningsstøtteverktøy
• kan gjennomføre samhandling internt og eksternt ved mottak av nødsamtale
• kan veilede ansatte og gjennomføre simulering i medisinsk nødmeldetjeneste
• kan kritisk anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan kritisk reflektere over hva som kjennetegner et godt og sikkert pasientforløp innenfor prehospital akuttmedisin
• kan identifisere og reflektere over etiske problemstillinger som kan oppstå ved mottak av en medisinsk nødmelding

Videreutdanningen består av to obligatoriske emner og gjennomføres på deltid over to semestre. Utdanningen er i hovedsak nettbasert, men med en samling på campus av to dagers varighet hvert semester (oppstartseminar i første semester og simuleringsøvelsen i andre semester). Det forventes en arbeidsinnsats på ca. 18 timer pr. uke. Gjennomført studium gir 30 studiepoeng.

Emnet VMNT6000 Medisinsk nødmeldetjeneste og den akuttmedisinske kjeden (10 stp.) gjennomføres i høstsemesteret, og emnet VMNT6200 Mottak av medisinske nødmeldinger (20 stp.) gjennomføres i vårsemesteret.

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Hvert emne avsluttes med eksamen. I emnene benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått, dvs. at læringsutbyttene ikke er oppnådd. Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver å delta i en klage.

Progresjonskrav

For å kunne påbegynne emnet VMNT6200 må arbeidskravene i emnet VMNT6000 være godkjent.

Informasjon om programplan:

Etablert ved Fakultet for helsevitenskap 14.11.2024

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 16.10.2024

Gjelder for studentkull 2025 Høst

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være individuelle eller i gruppe. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene.

Dersom studenten overskrider øvre fraværsgrense gitt i emneplanen eller ikke deltar på gruppepresentasjon, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav. Dette kan f.eks. være skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner, individuelt eller i gruppe. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Alle avlagte emner som inngår i spesialiseringen vil framkomme på vitnemålet med et omfang på totalt 120 studiepoeng, samt tittelen på studentens masteroppgave. Studenter som avlegger flere valgfrie emner utover 120 studiepoeng får disse på karakterutskrift, og må selv velge hvilke valgfrie emner som skal inngå på vitnemål. I dette studiet brukes i hovedsak følgende eksamensformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamen

Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Praktisk eksamen

Vurdering av spesifikke praktiske ferdigheter gjennomføres ved universitet eller i praksisfeltet.

Vurderte praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet i hver emneplan.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensor til enkelte emner i studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering benyttes i spesialisering i helsesykepleie, spesialisering i kreftsykepleie og tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Programplan ble godkjent i Utdanningsutvalget HV 12.02.2020, med siste endringer godkjent av prodekan 13.03. 2025.

Etablert av universitetsstyret 09.09.2020.

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Programplanen gjelder for kull 2025.