Further Education in Library and Information Science (online) Programme description

Studiet gir yrkesrettet kompetanse som vil være nyttig for arbeid i bibliotek og andre virksomheter der organisering, gjenfinning og formidling av kultur og informasjon står sentralt.

Studiets emner bygger på en lang fagtradisjon som har søkt å gjøre kunnskaps- og kulturproduksjon mest mulig tilgjengelig gjennom utvikling av samlinger, informasjonssystemer og formidlingspraksiser. Vesentlig kompetanse innenfor bibliotek- og informasjonsvitenskap er i dag å kunne vurdere troverdighet og relevans i et enormt og digitalt medie- og informasjonslandskap, og å stimulere til en bred og mangfoldig bruk av kulturen gjennom aktiv formidling. Kunnskapen som studenten tilegner seg gjennom videreutdanningen, vil være relevant for arbeidsoppgaver i institusjoner med tydelige samfunnsoppdrag, basert på gjeldende kultur-, medie- og kunnskapspolitikk, men også i private virksomheter med behov for god og effektiv informasjonsflyt.

Videreutdanning i bibliotek- og informasjonsvitenskap (nettstudium) består av 60 studiepoeng sammensatt av valgfrie emner som tilbys i studieprogrammet.

Studiet tilbys som et årsstudium og som enkeltstående emner.

Målgruppen for et fullført program på 60 studiepoeng er

• kandidater som ønsker fleksibel nettbasert utdanning for å være relevante søkere til stillinger ved bibliotek.
• kandidater som har høyere utdanning (minimum bachelor), men som mangler bibliotekspesifikke fag som kreves for stillinger i sektoren.

Målgruppen for enkeltstående emner er

• tidligere kandidater med bibliotek- og informasjonsfaglig utdanning som ønsker faglig oppdatering og fornying
• bibliotekansatte uten bibliotekfaglig utdanning som har behov for eller er interessert i videreutdanning i bibliotekspesifikke fag.

For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse.

Søkere uten generell studiekompetanse kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Ved vurdering av realkompetanse gjelder generelle bestemmelser fra Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet - storbyuniversitetet. Som relevant yrkespraksis regnes arbeid i bibliotek eller beslektede institusjoner.

Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 30.01.2012, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet - storbyuniversitetet (OsloMet) skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. Utdanningen legger også grunnlag for videre kompetanseutvikling, blant annet master i barnehagekunnskap.

Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle i barns danning, og hvordan barnehagen ivaretar barns allsidige utvikling. Utdanningen vektlegger det økte mangfoldet i barnehagen, og betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.

Generell studieinformasjon

Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved OsloMet har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er OsloMets nettsider, StudentWeb og universitetets digitale læringsplattform. Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail.

Programplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med programplanen for sitt studieprogram.

Barnehagen som en lærende organisasjon

Barnehagen som pedagogisk samfunnsinstitusjon skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006:9). Gjennom samarbeidet mellom OsloMet og studentenes arbeidsplass er målsettingen at det foregår faglig kvalifisering og utviklingsarbeid i personalgruppen parallelt med studentenes læringsprosesser.

I arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning er arbeidsplassen en viktig læringsarena. Gjennom et forpliktende samarbeid mellom OsloMet og studentenes arbeidsgiver veksler studentene mellom ulike læringsarenaer. Studentaktiviteter foregår både på universitetet og i barnehagen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS). Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser knyttet til utfordringer studentene møter i studiet og på arbeidsplassen.

Målgruppe

Målgruppe for studiet er barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og andre som har tilsetting i en barnehage og som fyller opptakskravene.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha oppnådd læringsutbytter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Læringsutbyttet danner fundament for pedagogisk arbeid i barnehagen. Utdanningen legger grunnlag for videre kompetanseutvikling, og gir mulighet til utdanning på mastergradsnivå. Se for øvrig emneplanene for det enkelte kunnskapsområde.

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser.
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, om flerspråklighet og om barns sosiale, fysiske og skapende utvikling.
• har bred kunnskap om barns gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
• skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling.
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger.
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak.
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning.
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver.
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Omfanget på de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens sjanger og tema, og er beskrevet nærmere i hver enkelt emneplan. Arbeidskravene er knyttet opp mot læringsutbyttebeskrivelsene og skal sikre at studentene får trening i teoretisk problemløsing og praktiske ferdigheter.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom ett eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former.

Eksamensform vil variere i de ulike emnene. Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer fremgår av den enkelte emneplan, i tillegg til beskrivelse av emnets sensorordning. Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt eksamen, oppfordres til å følge undervisningen i emnet på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.