VBINF6200 The democratic role and responsibility of libraries Course description

Emnet introduserer studentene for grunnleggende forhold i den norske biblioteksektoren med vekt på bibliotekets samfunnsansvar og bibliotekarens rolle som demokratisk aktør. Emnet tar opp aktuelle problemstillinger knyttet til bibliotekenes rolle som møteplass, debatt- og integreringsarena, og vektlegger profesjonsetikk og temaer som sensur og ytringsfrihet. Bibliotekenes mandat og virkeområder ses både i et historisk og nåtidig perspektiv.

Emnet undervises på norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har innsikt i biblioteksektorens mandat og oppbygning i Norge
• har innsikt i begreper som ytringsfrihet, sensur og demokrati
• har kunnskap om bibliotekets rolle som demokratisk institusjon og møteplass
• har kunnskap om bibliotekarens rolle i utviklingen av en demokratisk infrastruktur

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere kritisk over bibliotekets rolle som en offentlig demokratisk institusjon
• kan anvende forskingsbasert kunnskap og teori i drøftingen av bibliotekets rolle som del av en demokratisk infrastruktur
• kan bidra til å utvikle tjenester og lokalsamfunn med utgangspunkt i bibliotekets demokratiske rolle

Generell kompetanse

Studenten

• kan organisere, administrere og gjennomføre prosjektarbeid i gruppe
• kan bruke ulike former for informasjonskilder i egen argumentasjon og diskusjon

Arbeidsformene veksler mellom videoforelesninger, webinarer og selvstudium.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: En individuell muntlig presentasjon av en valgfri pensumtekst, gjerne relatert til egen arbeidserfaring. Presentasjonen skal være på 5 minutter.
• Arbeidskrav 2: En skriftlig gruppebesvarelse over et oppgitt tema. Gruppene skal bestå av 3-4 studenter. Besvarelsen skal være på omtrent 5 sider.

Emnet har arbeidskrav for at studenten skal tilegne seg evne til å bearbeide og anvende det faglige innholdet, utover kun å lese pensum og/eller ta eksamen.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom ett eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en individuell hjemmeeksamen over en periode på 7 dager. Besvarelse skal ha et omfang på 5 sider (+/- 10%). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har grunnleggende kunnskap om matematikk som fundament for dagens teknologiske samfunn.
• Kandidaten kjenner til fagets sentrale metoder og kan definere og forklare de viktigste begrepene innen geometri og vektorrekning, algebra og funksjoner, inkludert derivasjon og antiderivasjon.

Ferdigheter 

• Kandidaten har solide regneferdigheter i algebra og det generelle grunnlaget i matematikk til å kunne fortsette på ingeniørutdanning eller integrert master i teknologi.
• Kandidaten kan løse problemer innenfor hovedområdene geometri, algebra og funksjoner.
• Kandidaten kan anvende regneferdigheter i matematikk på problemstillinger fra fysikk. 
• Kandidaten kan uttrykke seg presist ved bruk av matematisk notasjon. 

Generell kompetanse 

• Kandidaten har evne til abstrakt tenkning og forståelse for hvordan logisk og analytisk tankegang benyttes innen matematikkfaget. 
• Kandidaten kan reflektere over mulige anvendelsesområder for de ulike hovedområdene i emnet. 
• Kandidaten kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av matematiske begreper og størrelser.

Undervisningen foregår som en kombinasjon av forelesninger og oppgaveregning. Det undervises tilsvarende 19 timer per uke med forelesninger og regneøvelser i sommerterminen, og tilsvarende 6 timer per uke med forelesninger og regneøvelser i høst- og vårsemesteret.