Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership Programme description

Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap bygger på grunnskolelærerutdanning og er rettet mot arbeid i utdanningssektoren. Studiet bygger på minst tre års grunnutdanning hvorav til sammen ett år må være en fordypning på 60 studiepoeng i et obligatorisk grunnskolefag eller i pedagogikk, eventuelt en kombinasjon av pedagogikk og utdanningsledelse. Studiet kan tas som et heltidsstudium over to studieår eller som et deltidsstudium over fire studieår, med unntak for enkelte fagfordypninger.

Ved opptak velges en fagfordypning på 30 studiepoeng (to emner à 15 studiepoeng) blant skolefagene engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, norsk tegnspråk, RLE, samfunnsfag eller begynneropplæring, eller blant fagfordypningene profesjonspedagogikk, spesialpedagogikk eller utdanningsledelse.

Studiet skal styrke faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kompetanse for arbeid i skole- og utdanningssektoren. Slik kompetanse er relevant for undervisning og veiledning, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, faglig og administrativ ledelse i grunnopplæringen, og for faglig og pedagogisk veiledning.

Masteroppgaven utgjør en vesentlig del av studiet. Studium og oppgave skal samlet gi kompetanse både til å arbeide med FoU innen utdanningsfeltet og i andre stillinger der det stilles krav om forskningsmessig kompetanse. Det kan også være grunnlag for opptak til relevante doktorgradsprogrammer.

Studiet fører fram til graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse, på engelsk Master of Educational Sciences for Basic Education. Det vil framkomme på vitnemålet hvilken fordypning studenten tar i studiet.

Fordypningskravet (60 studiepoeng) som kreves for opptak danner grunnlaget for videre fordypning i masterstudiet. Alle må søke seg inn på ønsket fagfordypning. I spesielle tilfeller kan en student etter søknad endre valg av fordypning etter påbegynt studium dersom øvrige krav er innfridd. Fakultetet kan begrense tilbudene som lyses ut (hvilke fagfordypninger) for hvert opptak. Igangsetting av fagfordypningene forutsetter tilstrekkelig antall søkere.

Søkere med fullført Lærerspesialistutdanning i begynneropplæring, matematikk, norsk, engelsk eller spesialpedagogikk (hver på 60 studiepoeng) kan få dette innpasset i masterstudiet. Det må søkes om opptak til studiet på vanlig måte, og etter opptak kan det søkes om å få innpasset lærerspesialistutdanningen i de fem nevnte fagene som del av studiet. Disse studentene følger et tilrettelagt løp av masterstudiet på deltid.

Søkere med fullført Nasjonal rektorutdanning eller tilsvarende kan få dette innpasset etter opptak. Eventuelt ytterligere innpassing må det søkes om på vanlig måte. For søkere som har nasjonale videreutdanningsmoduler (hver på 15 studiepoeng) i skoleledelse på masternivå, kan det i tillegg søkes om å få innpasset inntil 30 studiepoeng av disse. Også disse studentene vil følge et tilrettelagt løp av masterstudiet på deltid.

Sentrale målgrupper er søkere som er kvalifisert for arbeid i skolen med minst treårig lærerutdanning for grunnskolen eller søkere med annen utdanning av minimum tre års varighet som kvalifiserer for undervisning i grunnopplæringen, og som vil spesialisere seg innen skolefaglig og pedagogisk arbeid eller utdanningsledelse.

Læringsutbyttebeskrivelsene skal være i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, nivå 7 (syklus 2, mastergrad). Kandidaten skal etter fullført lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13 ha følgende samlede læringsutbytte:

Kunnskap:

Kandidaten:• har spesialisert kunnskap om masterfagets egenart, arbeidsmåter, historie og betydning som skole-, kultur- og forskningsfag, herunder også skandinaviske og internasjonale perspektiv• har solid kunnskap om lærerprofesjonen, avansert profesjonsfaglig kompetanse i masterfaget, spesialisert profesjonsfaglig digital kompetanse og bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen • har inngående kunnskap om skolen som organisasjon, gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen og om sammenhengen i utdanningsløpet barnehage – grunnskole og grunnskole - videregående opplæring • har inngående kunnskap om profesjonsrelevant forsknings- og utviklingsarbeid på fagfeltet, masterfagets kunnskapsgrunnlag, vitenskapelige perspektiver, metodiske tilnærminger, kritisk tenkemåte og etiske problemstillinger • har inngående kunnskap om klasseledelse og læringsteori, hva som skal til for å fremme et godt læringsmiljø og hva som fremmer læring i design, kunst og håndverk • har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.

Ferdigheter:Kandidaten:• kan på faglig grunnlag, alene og i samarbeid med andre anvende erfaringsbasert kunnskap, nasjonal og internasjonal forskning og gjeldende styringsdokumenter og læreplaner til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elever med ulike behov og på ulike utdanningsnivå • kan anvende og kritisk vurdere ulike kulturuttrykk, former og teknikker i praktiske, utøvende og skapende aktiviteter i masterfaget, og kan anvende faglig relevant utstyr, ressurser og læremidler • kan anvende digital kompetanse i kreativt arbeid, læringsprosesser, dokumentasjon og formidling, og legge til rette for opplæring i fagområdet• kan initiere praktiske, skapende, utforskende og estetiske læringsprosesser, og i samarbeid med andre gjennomføre, analysere og vurdere prosessene for å utvikle skolens kollektive praksis og ta kvalifiserte bærekraftige valg • kan analysere, vurdere og dokumentere elevens læring, iverksette tidlig innsats, sikre progresjon i elevens faglige utvikling og arbeide med de grunnleggende ferdighetene på fagenes premisser • kan analysere og vurdere risiko og gjennomføre opplæringen slik at sikkerhet, helse og miljø ivaretas • kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder tegn på mobbing, seksuelle overgrep og vold, og kan på bakgrunn av faglige vurderinger etablere samarbeid med relevante faginstanser • kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset profesjonsrelevant forskningsarbeid eller kunstnerisk utviklingsarbeid (masteroppgaven) som er i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har solid kompetanse for formidlingsarbeid og kan på en kvalifisert måte kommunisere faglige og etiske problemstillinger knyttet til masterfaget, profesjonsutøvelsen og forskning innen fagområdet • kan inspirere til og legge til rette for dybdelæring, kreativitet, nytenkning og innovasjon i profesjonsrettet faglig arbeid, samt involvere lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv i opplæringen • kan initiere til og ivareta et godt samarbeid mellom skole og hjem, og med andre aktører relevante for skolens virksomhet • kan reflektere over hvordan egne holdninger, verdier og identitet påvirker yrkesutøvelsen, samt anvende dette i egen profesjonsutvikling i et lengre perspektiv • kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv, likestilling og mangfold i skolens arbeid, og bidra til forståelse for samenes status som urfolk • kan bidra til å styrke skolens arbeid med verdigrunnlaget i overordnet del av læreplanverket og de tre tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling

Kjennetegn ved lærerutdanning i design, kunst og håndverk for trinn 1-13 er at utdanningen skal være profesjonsrettet og integrert, praksisnær og relevant, forskningsbasert og utviklingsorientert. Utdanningen kan omfatte to- eller tre skolefag. Utdanningen skal fremme kvalitet i opplæring i skole og kulturskole. Kjernen i utdanningen er de praktiske og estetiske fagenes vitenskapsfag og kunnskaps- og ferdighetsområder, med vekt på design, kunst og håndverk. Utdanningen skal bygge på forskning og erfaringsbasert kunnskap og legge til rette for at studentene møter tverrfaglige, profesjonsrelevante problemstillinger. Fag II og eventuelt fag III styrker den tverrfaglige dimensjonen i utdanningen og kan gi nye perspektiver på masterfaget.

• Profesjonsfaget inngår i hele det 5-årige løpet. Profesjonsfag skal særlig ivareta sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. Profesjonsfaget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi kandidaten identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om barn og ungdoms utvikling og læring og om barne- og ungdomskultur. • Det skal inngå fagdidaktikk i masterfaget (fag I) og i fag II og fag III. Fagdidaktikk tar utgangspunkt i fagets egenart og faget som undervisningsfag. • Praksis skal være en integrert del av fagene i utdanningen og bidra til at studentene utvikler evne til å reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse. Det skal være progresjon i praksis, fra observasjon og analyse ved starten av utdanningen til det å kunne videreutvikle erfarings- og forskningsbaserte undervisningspraksiser i den siste delen av utdanningen. • Temaet vitenskapsteori og vitenskapelig metode skal introduseres tidlig i studiet. Det skal være progresjon i temaet gjennom utdanningen og temaet skal være knyttet til både profesjonsfaget og undervisningsfagene.

I syklus 1 skal det skrives en profesjonsrettet FoU-oppgave som kombinerer fag I og profesjonsfag. Oppgaven kan også innbefatte fag II. Oppgaven må være bestått før studenten kan begynne på masteroppgaven. FoU-oppgaven skal være på minimum 10 studiepoeng og tematisere problemstillinger knyttet til de praktiske og estetiske fagenes egenart, kunnskapsgrunnlag, historikk, praktiske og estetiske prosesser, og/eller verdigrunnlag. Hensikten er å se flere av de praktiske og estetiske fagene i sammenheng.

I syklus 2 gjennomføres masteroppgaven, som utgjør 45 studiepoeng. Masteroppgaven tar utgangspunkt i masterfaget (fag I) og skal være et profesjonsrettet og praksisorientert forskningsarbeid. Den skal ha innslag av praktisk skapende og/eller utøvende virksomhet

Utdanningen skal legge til rette for studentens progresjon i læringsløpet både gjennom praksis, profesjonsfag og undervisningsemner. Progresjon innbefatter observasjon, analyser og grunnleggende ferdigheter som skal utvikles til mer selvstendige refleksjoner og forskningsbaserte resonnement over egen profesjonsutøvelse.

Utdanningen skal inneholde: 1.–3. studieår: • Minst 90 dager praksis. Minst 70 dager skal være i grunnopplæringen. 20 dager kan være i eller utenom grunnopplæringen, for eksempel annen opplæring og formidling knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne. • Profesjonsfag 30 studiepoeng. • Masterfaget (fag I) 90 studiepoeng. • FoU-oppgave 10 studiepoeng (inngår i profesjonsfaget og masterfaget). • Fag II 60 studiepoeng, alternativt fag II 30 studiepoeng og fag III 30 studiepoeng. Fag II skal være undervisningsfag, profesjonsrettet lærerutdanningsfag, omfatte fagdidaktikk og svare til et skolefag i gjeldende læreplan for grunnopplæringen Fag III er undervisningsfag som fag II, eller spesialpedagogikk

4.–5. studieår: • Minst 40 dager praksis. Minst 30 dager skal være i grunnopplæringen, hvorav minst halvparten skal være prosjektbasert. Praksis i kulturskole kan erstatte deler av praksis i grunnopplæringen. 10 dager praksis kan være i eller utenom grunnopplæringen. • Profesjonsfag minimum 30 studiepoeng. • Masteroppgaven 45 studiepoeng. • Masterfaget (fag I) 30–45 studiepoeng, avhengig av valg av valgemne. • Vitenskapsteori og metode minimum 15 studiepoeng (inngår i profesjonsfaget og masterfaget). • 15 studiepoeng valgemne, styrking av masterfaget (fag I) eller fag II (om dette faget er på 60 studiepoeng).

Masterfaget (fag I), profesjonsfaget og praksis skal omfatte hele grunnopplæringen, trinn 1–13. Fag II kan rettes mot hele grunnopplæringen eller deler av denne. Fag III skal vanligvis være rettet mot grunnskolen.

* 3. studieår er avsatt til fag II og eventuelt fag III. Gjennomføres ved egen eller annen institusjon avhengig av studentens valg. Fag II skal være undervisningsfag, profesjonsrettet lærerutdanningsfag, omfatte fagdidaktikk og svare til et skolefag i gjeldende læreplan for grunnopplæringen. Fag III er undervisningsfag som fag II, eller spesialpedagogikk. Det skal være praksis i både fag II og fag III. Omfang på praksis i fag II og fag III må være minimum 20 dager.

** Det er mulig å velge fag II dersom studenten har 60 stp i faget fra syklus 1 og det gis tilbud om ytterligere 15 stp.

Fag II og eventuelt fag III kan tas i grunnskolelærerutdanningene, fra lektorutdanningene eller som frittstående fag hvor fagdidaktikk er vektlagt. Faget kan tas internt, fra andre campus eller fra andre institusjoner.

Fagvalg og innretning har betydning for hvilket trinn kandidaten kan ansettes på.

Undervisningsformene i studiet er variete og vektlegger både prosjekt- og verkstedsarbeid, forelesninger, gruppearbeid, seminar og veiledning. Arbeidsformene er både praktiske, teoretiske og samarbeidsorienterte. Samarbeid kan foregå både på interne og eksterne arenaer. Undervisningen organiseres i forskjellige emneområder og fordypningstema med vekt på progresjon og profesjonsretting. Undervisningen er forskningsbasert. Studentens skapende arbeid innen design, kunst og håndverk står sentralt i studiet. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling. I verkstedene og seminarene er studiemiljøet bygget på den enkeltes tilstedeværelse, deltakelse og ansvar, slik at et lærerikt fellesskap kan oppstå.

Undervisning og arbeidsformer kan være:

• verkstedarbeid• forelesninger • demonstrasjoner • klasse og kollokviearbeid • medstudentveiledning • Seminarer og workshops • problemløsningsoppgaver - individuelt og i gruppe • varierte veilednings- og vurderingsoppgaver • visuelle presentasjonsformer og formidling • digital undervisning • ekskursjoner, ferder og arrangementer

Institutt for estetiske fag disponerer verksteder innen tegning, maling, grafikk, fiber, søm, tekstiltrykk og tekstilfarging, tre, metall, støping, gips, keramikk og digitale medier.

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudenten er skikket for lærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Innholdet i de praktiske og estetiske fagene går på tvers av landegrenser og er derfor spesielt godt egnet som grunnlag for internasjonale perspektiv, internasjonalt samarbeid og internasjonal mobilitet. Gjennom et internasjonalt perspektiv (inkludert det nordiske) kan studentene sette lærerprofesjonen og de praktiske og estetiske fagene inn i en historisk-, kulturell- og samfunnsmessig sammenheng, til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Dette kan også bidra til forståelse for likestilling og mangfold i skolens arbeid. Studentene kan opparbeide forståelse for andre kulturer gjennom tverrkulturelle møtepunkter.

Både masterfaget og profesjonsfag belyser nasjonale og internasjonale perspektiv. Studentene analyserer, drøfter og reflekterer over ulike tendenser ved et mangfoldig og globalt samfunn. Fagmiljøet tilknyttet utdanningen er internasjonalt. Gjennom studiet møter studentene aktive forskere og utøvere fra relevante felt; herunder kan det også være aktuelt med utenlandske gjesteforelesere. I den grad det er gjennomførbart på syklus 2 gis studentene mulighet til å delta på internasjonale konferanser og/eller seminar. Pensum ved studiet er sammensatt av nyere, relevant nasjonal og internasjonal fag- og forskningslitteratur.

Studenter som ønsker å ta deler av den 5-årige lærerutdanningen i design, kunst og håndverk i utlandet, kan dra på utveksling i fjerde semester. Utenlandsopphold godkjennes som en del av studentens utdanningsløp etter en faglig vurdering. Det tas også mot utvekslingsstudenter fra utenlandske partneruniversiteter i fjerde semester. Fjerde semester er et internasjonalt semester der det internasjonale perspektivet er særlig vektlagt. Undervisningsspråket er i hovedsak engelsk. Deler av praksis, fortrinnsvis alternativ praksis, skal etter nærmere avtale kunne gjennomføres i utlandet.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være oppgaver, muntlige presentasjoner, skriftlige grupperapporter, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Et gjennomgående arbeidskrav i flere emner er gjennomført praksis. Praksis i studiet følger gjeldende retningslinjer for praksisopplæring ved OsloMet; som inkluderer retningslinjer knyttet opp mot blant annet tilstedeværelse, fravær og vurdering av praksis.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Det kreves 80 % frammøte med aktiv deltakelse i obligatoriske undervisnings- og veiledningssituasjoner. Studenter som har mer fravær enn 20 % der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Det kreves progresjon i utdanningen. For å påbegynne FoU-oppgaven (syklus 1) og masteroppgaven (syklus 2) kreves det at alle tidligere emner er bestått.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle lærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende.

Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: • å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: • emneevalueringer • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Tilsynssensor kan erstatte ekstern eksamenssensor ved eksamener ved OsloMet med unntak av masteroppgave, klage og ny vurdering av eksamen. Tilsynssensors ansvar er da å evaluere eksamensordningene. Også ved bruk av tilsynssensor gjelder at det normalt skal være to eksamenssensorer. I emner der det ikke benyttes ekstern eksamenssensor skal tilsynssensors evaluering av vurderingsordningen gjennomføres minimum hvert tredje år i henhold til OsloMets retningslinjer. Tilsynssensors arbeidsoppgaver fastsettes i samråd med fakultetet/instituttet. Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet | Regelverk - Student - minside

Utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering

I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Les forskriften i sin helhet her: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning - Lovdata

Veilednings- og vurderingsordningen skal tjene de verdier, det læringsutbytte, de emner og arbeidsformer som er sentrale innenfor fagfordypningene. Veiledning og vurdering skal skje fortløpende gjennom begge studieår. Etter hvert emne og hvert semester skal studenter og faglærere vurdere og oppsummere undervisning og andre læringsaktiviteter. Skriftlige arbeider skal følges opp av fagansvarlig med både skriftlig og utdypende muntlig veiledning og vurdering. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å stimulere den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et læringsmiljø som er trygt, men samtidig utfordrende.

Se hver enkelt emneplan for informasjon om vurdering/eksamen.

Karakterskala og sensorordninger

Alle emner benytter gradert karakterskala med A-E som bestått karakter og F som ikke bestått. I emner der det benyttes to interne sensorer ved avsluttende vurdering/eksamen, brukes tilsynssensor i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Alle de fire delene av studiet må være bestått for å oppnå graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk. Karakterene fra alle studiets emner blir påført vitnemålet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. 

Vurderingskriterier            

A: Fremragende          

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Svært høyt kunnskapsnivå. Svært god analytisk evne og stor grad av selvstendighet. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god   

Meget god prestasjon. Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Viser god selvstendighet på de viktigste områdene. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene.

D: Nokså god  

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold, men oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig 

En prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene gitt som læringsutbyttebeskrivelser. Kandidaten viser begrenset, men tilstrekkelig, analytisk evne, forståelse og selvstendighet. Kandidaten har tilstrekkelig oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått 

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene.

Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse

120 studiepoeng

Heltid/deltid

Studieprogramkode heltid: SKUT-MA

Studieprogramkode deltid: MSKUT

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 30.05.2011

Endringer godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus 13.06.2013 og av studieutvalget ved LUI 12.06.2015, 14.01.2016 og 04.04.2016

Redaksjonelle endringer foretatt 20.01.2016 og 09.07.2018

Endringer godkjent av utdanningsutvalget ved LUI 28.02.2018

Redaksjonelle endringer foretatt 04.03.2019 og 05.06.2019

Endring godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget ved LUI 14.01.2020

Endringer godkjent av utdanningsutvalget ved LUI 17.02.2020

Redaksjonelle endringer foretatt 17.12.2020

Endringer godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget ved LUI 20.12.2021

Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2022