SKUT4311 Specialisation in English and English Education 1 Course description

Fagfordypningen i engelsk og engelskdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng: Fagfordypning i engelsk og engelskdidaktikk 1 og Fagfordypning i engelsk og engelskdidaktikk 2.

Engelskdidaktikk har som målsetning å gi inngående kunnskap for å forstå, vurdere og utvikle engelskundervisning i norsk grunnskole. Faget tar utgangspunkt i teoretiske og metodologiske tilnærminger til hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerspråklig samfunn møter engelskfaget i skolen. Faget fokuserer på tekst i vid forstand, dvs. muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Målet er å gi studentene inngående kunnskap i faget slik at de blir i stand til å utvikle sin egen og fremtidige elevers språk- og tekstkompetanse og videreutvikle sin egen profesjonalitet som engelsklærer.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;

Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:

• Helsevitenskap
• Empowerment og helsefremmende arbeid
• Tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• Rehabilitering og habilitering

Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:

• Ernæringskompetanse for helsepersonell
• Ergoterapi
• Fysioterapi for barn og unge
• Fysioterapi for eldre personer
• Fysioterapi for muskelskjeletthelse
• Psykomotorisk fysioterapi
• Avansert klinisk allmennsykepleie
• Helsesykepleie
• Kreftsykepleie
• Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:

• Samfunnsernæring

I tillegg til gradsnavnet master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.

Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.

Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.

Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.

Relevans for arbeidsliv

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

• forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
• undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
• klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
• helse- eller sosialfaglige lederstillinger

Relevans for videre utdanning

Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.

En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Spesialiseringer

Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.

MAPSY: Tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

Tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid skal kvalifisere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende innenfor kommunale helse-, sosial- og velferdstjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Spesialiseringen er forskningsbasert, praksisbasert og erfaringsbasert, og møter samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Det innebærer å ivareta menneskerettigheter, deltagelse og utviklingsmuligheter i samfunnet, og til å fremme god psykisk og fysisk helse for mennesker med psykisk helse-, rusmiddel-, og/ eller avhengighetsproblemer. De første 60 studiepoengene fyller kravet til forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (Kunnskapsdepartementet, 2022). Etter endt utdanning skal studenten kunne sette seg inn i forskning innen fagfeltet og kunne ta selvstendige faglige vurderinger og beslutninger i samhandling med den det i hovedsak gjelder, dens familie, nettverk og andre involverte i helse-, sosial- og velferdstjeneste. Praksis inngår i studiet.

For mer informasjon se forskrift om tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-03-14-387.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i engelskfaget og fagets didaktikk med vekt på grunnleggende ferdigheter
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
• har inngående kunnskap om tekst, med fokus på sammensatte tekster
• har inngående kunnskap om begynneropplæring (trinn 1-7)
• har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om engelskfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning
• kan planlegge og gjennomføre undervisning i engelskfaget som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
• kan på et avansert nivå anvende prinsipper for læringsorientert vurdering i engelskfaget og slik bidra til at elvene lærer å reflektere over sin egen læring og utvikling
• kan utvikle, gjennomføre og evaluere forskningsbasert begynneropplæring som er forankret i avansert kunnskap (trinn 1-7)
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler engelskfagets didaktikk.

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med engelskfag som grunnlag
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen
• har utviklet en avansert profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Undervisningen i engelsk fagfordypning vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum. Arbeidsspråket i faget er engelsk, både muntlig og skriftlig. Undervisning, arbeidskrav og eksamen foregår og fullføres på engelsk.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

;

Arbeidskrav 1: Produksjon av en sammensatt tekst over et selvvalgt tema innenfor Engelskdidaktikk 1: Analytisk profesjonsutøvelse. Temaet godkjennes av faglæreren i forkant. Tekstens omfang skal være på 1100 ord +/- 10 % eller 10 minutter for en sammensatt tekst. Formålet med arbeidskravet er å gi studentene mulighet å fordype seg i tekstarbeid i engelsk.

;

Arbeidskrav 2: Innlevering av notat før veiledning på fagartikkelen (eksamen) med utdrag av oppgaveteksten på 800 ord (+/- 10%) på engelsk.

;

The language is normally English.

This joint course is developed for all the Bachelor programmes at the Faculty of Health Sciences which are part of RETHOS (National guidelines for the Health and Social Studies), and is considered as an introductory course, preferably taken during the first part of the study programme.

In this course, starting with relatable examples, students will learn about asking critical questions about health claims and the sources of claims. This is followed up by focusing on the rationale for evidence-based practice (EBP) and its Core Competencies: Ask, Acquire, Appraise and Interpret, Apply, and Evaluate, and shared decision-making. The course provides a foundation for learning and applying more advanced and field-specific skills.

Alle hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helsevitenskap krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Følgende opptakskrav gjelder til tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid:

Bachelorgrad eller tilsvarende som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut.

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest.

Innpassingsopptak 2023 og 2024

Personer med tidligere avlagt videreutdanning i psykisk helsearbeid, 60 studiepoeng, etter rammeplan fra 2005 kan søke direkte opptak til tredje studieår ved masterprogrammet og - spesialisering i psykisk helsearbeid høst 2023 og høst 2024, og følger dermed den tidligere opptakskrav og studiemodellen ved spesialiseringen i masterprogrammet.For mer informasjon se https://www.oslomet.no/studier/hv/innpassing-psykisk-helsearbeid

Innpassingsopptak fra 2025

Personer med tidligere avlagt tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, 60 studiepoeng, etter forskrift fra 2022 kan søke direkte opptak til tredje studieår.