Bachelor's Programme in Public Nutrition Programme description

Bachelorstudiet i samfunnsernæring er en 3-årig utdanning på 180 studiepoeng. Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i samfunnsernæring (Bachelor in Public Health Nutrition).

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan. Studiet gjennomføres på heltid over 3 år.

Samfunnsernæring

Samfunnsernæring som fagområde handler om hvordan ulike samfunns- og miljømessige forhold påvirker mattilgang, kosthold, energiforbruk og ernæringssituasjonen generelt, og derved befolkningers helsesituasjon, på ulike nivå som individ-, husholds-, institusjons-, nasjonalt og globalt nivå. Fagområdet omfatter også beskrivelse og analyse av utbredelse, årsaker og konsekvenser av forskjellige ernæringsproblemer. En annen viktig del av samfunnsernæring inkluderer tilnærmingsmåter for å identifisere potensialer og muligheter for å forbedre og løse ernæringsproblemer, bl.a. gjennom utvikling og gjennomføring av politikk, programmer og tiltak. De overordnede målene for arbeid innen samfunnsernæring er å fremme god ernæring og helse, og forebygge feil- og underernæring. Forskning innen samfunnsernæring fokuserer på hvordan helse- og ernæringssituasjonen kan bedres i samfunn og befolkningsgrupper. Samfunnsernæring er et fagområde hvor man søker å legge vitenskapelig basert kunnskap til grunn for handling (politikk, programmer og tiltak) som fører til økt kompetanse og positive endringer. Mat, kosthold og fysisk aktivitet har et helseaspekt, men også viktig økonomisk, sosial og kulturell betydning. Fagområdet er derfor tverrfaglig. Den mer klassiske ernæringslæren, som inkluderer aktuelle naturvitenskapelige fag, slik som generell ernæringslære, kjemi, fysiologi, samt matvarekunnskap, danner grunnstammen i fagområdet. Samtidig er det nødvendig med en forståelse av metoder og tilnærmingsmåter innen samfunnsvitenskapelige disipliner for å kunne belyse hvordan ulike samfunnsforhold får betydning for ernæringsutfordringer og deres mulige løsninger.

Bakgrunnen for etableringen av studiet

Bachelorutdanningen i samfunnsernæring ble opprettet som følge av et økende behov for ernæringskompetanse innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Det er klare sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet og vektutvikling og flere av sykdommene som utgjør de største helseutfordringene i Norge, inkludert overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. I Folkehelsemeldingen fra 2002 pekes det på et behov for både bredere kompetanse gjennom utdanning og vitenskapelig basert kunnskap om virkemidler som kan bidra til å bedre ernæringssituasjonen og helse til ulike befolkningsgrupper i Norge. «Oppskrift for et sunnere kosthold» ble lansert i 2007 og har blant annet som mål å bedre helse i befolkningen gjennom et sunt kosthold. Helsedirektoratet ga i 2011 ut rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Rapporten oppsummerer den internasjonale forskningen som er gjort på sammenhengen mellom kosthold og helse Verden er i endring og globaliseringsprosessene virker inn på levekår, kosthold og ernæring i alle land. De fleste utviklingsland opplever en dobbel sykdomsbyrde ved at underernæring og infeksjonssykdommer finnes side om side med en økende forekomst av overvekt og andre livsstilssykdommer, som diabetes, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer.

Ernæring gis stor oppmerksomhet gjennom forskjellige media hvor det fremsettes mange ernærings- og helsepåstander med varierende faglig grunnlag fra ulike aktører. Ved siden av de helsemessige aspektene ved mat og ernæring står både forbrukerperspektivet og matkultur sentralt i arbeidet med kostvaner i befolkningen.

Et ernæringsmessig optimalt kosthold som er i samsvar med kulturelle preferanser og menneskelig verdighet, er en menneskerettighet. Dette gir en rettesnor for arbeidet innen samfunnsernæring både nasjonalt og internasjonalt, da de fleste land har forpliktet seg til å sikre fullgod ernæring for sine innbyggere gjennom ratifisering av menneskerettighetskonvensjoner der blant annet retten til mat, helse og utdanning er etablert.

Programplanen for bachelorstudiet i samfunnsernæring er utarbeidet med disse beskrivelsene som bakteppe. Programplanen er i stor grad basert på resultatene av en undersøkelse som ble gjennomført av Høgskolen i Akershus høsten 2002 for å kartlegge behovet for samfunnsernæringskompetanse i Norge. I tillegg er nordiske og internasjonale føringer for fagfeltet "Public Health Nutrition" lagt til grunn.

Relevans for arbeidsliv

En kandidat med fullført bachelorstudium i samfunnsernæring kan fylle ulike roller i arbeidslivet, blant annet

• innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i offentlig eller privat virksomhet
• innen forbrukeropplysning og kursvirksomhet
• innen internasjonalt bistands- og utviklingsarbeid
• innen utviklingsarbeid og formidlingRelevans for videre studier

En bachelorgrad i samfunnsernæring kvalifiserer for opptak til master i samfunnsernæring ved OsloMet - storbyuniversitetet, og andre relevante masterstudier, blant annet innen folkehelse.

Programplanen består av en generell del som beskriver studiet som helhet, og deretter følger beskrivelser av hvert emne (emneplan).

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i samfunnsernæring som grunnlag for yrkesutøvelse innen ovenfor nevnte områder, eller som utgangspunkt for videre studier.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. I forbindelse med opptak til Bachelor samfunnsernæring må søkere fremlegge politiattest, jfr. forskrift om opptak til høyere utdanning.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om kostens betydning for helse, ernæringsstatus og sykdomsmønstre, samt bred innsikt i forhold som fører til variasjon i mattilgang, kostmønstre og inntak av næringsstoffer og energiforbruk
• har bred kunnskap om metoder, teorier og modeller som brukes innen fagområdene mat, ernæring, helse, fysisk aktivitet og ernærings- og helsekommunikasjon
• har bred kunnskap om anbefalinger for matinntak, næringsstoffer og fysisk aktivitet
• har kunnskap om hvordan flerkulturelle, sosiale og miljømessige faktorer kan påvirke matproduksjon, matforbruk og måltidsmønstre og kan vurdere etiske aspekter rundt dette
• kjenner til sentrale lover og regelverk for mat og ernæring, relevant nasjonal og internasjonal ernæringspolitikk samt har kunnskap om hvordan aktuelle planer, strategier og tiltak for å bedre mat- og ernæringssituasjonen i befolkningsgrupper kan utvikles og evalueres

Ferdigheter

Kandidaten

• behersker gjennomføring av undersøkelser på både voksne og barn hvor antropometriske målinger (høyde, vekt, armomkrets, midjeomkrets), kostinntak og fysisk aktivitet inngår
• kan gjennomføre og presentere resultater av enkle kvantitative og kvalitative studier
• kan anvende og fortolke resultater av utviklings- og forskningsarbeid i henhold til offisielle råd, retningslinjer og referanser og gi begrunnende råd
• kan anvende faglig kunnskap ved praktisk matlaging og planlegging av måltider og reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
• kan finne, vurdere og bruke relevant faglig verktøy, teknikker og uttrykksformer som utgangspunkt for formidling, kommunikasjon og iverksetting av tiltak

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan fremvise et profesjonelt og etisk ansvar overfor individ og samfunn i forhold til egen profesjon og praksis
• har innsikt i hvordan kartlegging og vurdering av ernæringssituasjonen i ulike befolkningsgrupper og samfunn kan utføres, og planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid i tråd med etiske retningslinjer
• kan kommunisere, veilede og formidle vitenskapelig basert ernæringsinformasjon til individer, grupper og profesjoner, via ulike kanaler og arenaer
• kan utveksle kunnskap og erfaring med andre innen fagområdet, samt samhandle med andre profesjoner i primærhelsetjenesten og andre relevante aktører i samfunnet
• har opparbeidet en vitenskapelig tilnærming til eget og andres arbeid
• kan holde seg faglig oppdatert, reflektere og demonstrere nytenkning innenfor eget fagområde

Studiets innhold er organisert i 14 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 180 studiepoeng. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. Alle emner har en avsluttende vurdering.

I første studieår legges det vekt på generell ernæring, fysiologi og biokjemi, matkunnskap med praktisk matlaging og introduksjon til samfunnsernæring.

Andre studieår omhandler ernæring gjennom livsløpet, matsosiologi og matkultur og metoder som brukes både innen kosthold og fysisk aktivitet, samt internasjonal ernæring. Også i dette året er det praktisk matlaging. I tillegg gjør studentene praktiske oppgaver ute i samfunnet, for eksempel i kommunehelsetjenesten, barnehage, skole eller spesielle befolkningsgrupper.

I tredje studieår fokuseres det på kommunikasjon, utadrettet virksomhet, og praktiske oppgaver ute i samfunnet sett i sammenheng med hva studentene gjorde i andre året. I dette studieåret ligger også bacheloroppgaven.

Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser og skriftlige oppgaver er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor temaer, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Gruppearbeid

Praktisk og teoretisk gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Som del av gruppearbeid inngår også muntlige fremlegg.

Praktiske øvelser

Praktiske øvelser og utviklingsarbeid foregår både på kjøkken, laboratorium, datalaboratorium, metodeverksted og ute i samfunnet. Det legges vekt på vitenskapelige tilnærminger, slik at studentene blir i stand til å vurdere og anvende vitenskapelig prinsipper i tolkning og bruk i eget og andres arbeid eller oppgaver.

Utplassering på arbeidsplass

Studentene vil i tredje studieår utplasseres på arbeidsplass. Utplasseringen kan være organisert av studenten selv, eller den kan være hos høyskolens samarbeidspartnere. Hensikten med utplasseringen er å gi en forsmak på aktuelle arbeidsoppgaver innen samfunnsernæring, samt å gi studentene muligheten til å opparbeide ferdigheter innen prosjektplanlegging, evaluering og tverrprofesjonelt samarbeid.

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Bedriftsbesøk

Bedriftsbesøk gjøres til relevante bedrifter og samarbeidspartnere. I tillegg inviteres relevante organisasjoner til OsloMet. Studentene får erfaring og innsikt i ernæringsarbeid på nært hold.

OsloMet - storbyuniversitetet har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlemmer av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet samarbeider med. Varigheten på utenlandsopphold er vanligvis 3-6 måneder.

Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne lærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Samfunnsernæring er et internasjonalt fagområde. En viktig følge av dette er at ett semester kan bli undervist på engelsk ved universitetet, og en del av faglitteraturen vil være på engelsk. Målet med internasjonalisering er å utdanne studenter som har interesse for og kunnskaper om globale ernæringsutfordringer, og som kan tenke seg å delta i nasjonalt og internasjonalt ernæringsarbeid.

Studentutvekslingen legges normalt til høstsemesteret i 3. studieår, 5. semester, både for utreisende og innreisende utvekslingsstudenter. Søknad om utveksling gjøres i 2. studieår.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse på datalaboratorium, metodeverksted, kjøkkenøvelser, laboratorieøvelser, praksisoppgaver ute i samfunnet og medstudenters muntlige framlegg.

I tillegg har studiet arbeidskrav i form av praktiske og skriftlige oppgaver individuelt og i gruppe, med tilhørende muntlige framlegg.

Hensikten med arbeidskravene er å fremme studentens progresjon og utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene og der medstudenter skal gjennomføre muntlige framlegg. Det kreves minst 80 prosent obligatorisk tilstedeværelse ved medstudenters muntlige framlegg, datalaboratorium, metodeverksted og praksisoppgaver ute i samfunnet. På kjøkken- og laboratorieøvelser kreves 100 prosent obligatorisk tilstedeværelse.

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Praktiske øvelser og muntlige framlegg

Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen prøves gjennom kjøkken- og laboratorieoppgaver. Muntlig kompetanse blir prøvd gjennom muntlige framlegg.

Praktiske øvelser og muntlige framlegg som ikke blir godkjent, må gjennomføres på nytt. Dersom annengangs gjennomføring ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ved ikke godkjent etter tredje forsøk må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver, refleksjonsnotater eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ved ikke godkjent etter tredje forsøk må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull.

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig. Ved å gi studenten kvalifisert og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vurderingsuttrykket ved eksamen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i bachelorstudiet.
• Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne.
• Vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
• Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.