Bachelor Programme in Business Administration and Economics Programme description

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra yrkesområdet. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring (Kunnskapsløftet). Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving. 

• Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen elektrofag.
• Minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning.
• Generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse.

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum to års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet 

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid 

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i elektrofag har et omfang på 180 studiepoeng (stp.) og består av

• profesjonsfag 60 stp. med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp. og yrkesdidaktikk 30 stp.
• yrkesfag 120 stp. med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp. og yrkesfaglig dybde 60 stp.

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp. i 3. studieår.

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget består av yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk og skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, yrkesfag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Gjennom yrkespedagogisk utviklingsarbeid er hensikten å styrke en forsknings- og utviklingsbasert tilnærming til utvikling av kunnskap og praksis

Yrkespedagogikk

Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

Yrkesfaget

Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglig kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt yrkesfag (yrkesfaglig dybde), og gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i utdanningsprogrammet studentene skal undervise i (yrkesfaglig bredde). Yrkesfaget knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele studieløpet

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for elektrofag skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Elektrofag:

• Grunnleggende ferdigheter.
• Entreprenørskap.
• Automatiseringssystemer.
• Data- og elektronikksystemer.
• El-energisystemer.
• yrkesfaglig fordypning.

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for elektrofag skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.

Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene. Den enkelte students kompetanse skal videreutvikles utover Vg3-nivå innenfor eget yrkesfag.

1. Automatiseringsfaget

• Automatiseringssystemer.
• Mekanisk arbeid.
• Elenergisystemer.
• Faglig fordypningsprosjekt.

2. Avionikerfaget

• Luftfartøysystemer.
• Teknisk vedlikehold 2.
• Faglig fordypningsprosjekt.

3. Dataelektronikerfaget

• System og infrastruktur.
• Apparat og utstyr.
• Faglig fordypningsprosjekt.

4. Elektrikerfaget

• Elenergisystemer.
• Tele-, data- og sikkerhetssystemer.
• Automatiserte.
• Faglig fordypningsprosjekt.

5. Elektroreparatørfaget

• Energisystem, maskiner og apparat.
• Feilsøking og reparasjonsteknikkar.
• Faglig fordypningsprosjekt.

6. Energimontørfaget

• Overføring av elenergi.
• Drift, vedlikehold og styringssystemer.
• Faglig fordypningsprosjekt.

7. Energioperatørfaget

• Elenergiproduksjonsdrift og vedlikehold.
• Oppgradering og fornyelse.
• Faglig fordypningsprosjekt.

8. Fjernstyrte undervannsoperasjoner

• Operasjoner.
• Drift og vedlikehold.
• Faglig fordypningsprosjekt.

9. Flytekniske fag

• Luftfartøysystemer.
• Teknisk vedlikehold 2.
• Faglig fordypningsprosjekt.

10. Heismontørfaget

• Heisinstallasjoner.
• Faglig fordypningsprosjekt.

11. Kulde- og varmepumpemontørfaget

• Montasje.
• Automatisering.
• Service og vedlikehold.
• Faglig fordypningsprosjekt.

12. Produksjonselektronikerfaget

• Elektromekanikk.
• Elektronikk.
• Faglig fordypningsprosjekt.

13. Romteknologi

• Elektronikk og kommunikasjonsteknologi.
• Romteknologi og satellitteknikk.
• Telemetri.
• Romfysikk.
• Fjernanalyse og geografiske informasjonssystemer (GIS).
• Faglig fordypningsprosjekt.

14. Signalmontørfaget

• Signalanleggssystemer.
• Bygging av signalanlegg.
• Forebyggende vedlikehold.
• Korrektivt vedlikehold.
• Faglig fordypningsprosjekt.

15. Tavlemontørfaget

• Montasje og produktsikkerhet.
• Kontroll, revisjon og elsikkerhet.
• Faglig fordypningsprosjekt.

16. Telekommunikasjonsmontørfaget

• Elektroniske kommunikasjonsnett.
• Alarm-, signal- og styringssystemer.
• Faglig fordypningsprosjekt.

17. Togelektrikerfaget

• Installasjon.
• Vedlikehold.
• Feilsøking og feilretting.
• Faglig fordypningsprosjekt.

18. Vikler- og transformatormontørfaget

• Framstilling og montasje.
• Reparasjon og vedlikehold.
• Faglig fordypningsprosjekt.

I undervisningsopplegget er det lagt vekt på at studentene totalt sett i løpet av studieåret skal ha jevnlige innleveringer både av individuelle oppgaver og gruppeoppgaver med tilbakemeldinger fra faglærere. Emnene i hvert studieår sees i sammenheng slik at arbeidsbyrden fordeles best mulig ut over hele studieåret for studentene.

 Studentene har ansvar for egen læring. Dette krever både deltagelse i undervisningen, selvstendig arbeid og samarbeid med andre studenter. Undervisningen består både av forelesninger i auditorier, klasseromsundervisning, gruppearbeid, prosjektarbeid og muntlige presentasjoner. I tillegg tilbys oppgaveløsning ledet av studentassistenter, samt veiledning fra faglærerne på større og mindre innleveringsarbeider. I enkelte emner får studentene også erfaring med casebasert læring, og peer tutoring. Gjennom varierte arbeidsformer tilegner studentene seg grunnleggende fagkunnskaper, trener seg i å fremme og utveksle synspunkter i grupper og i plenum, og legger et grunnlag for videre læring i arbeidslivet eller høyere grads studier.

Prosjektarbeid er en viktig del av studentenes arbeid med lærestoffet. Gjennom prosjektarbeid tilegner studentene seg erfaringer og kunnskaper som kreves for å kunne planlegge og gjennomføre prosjekter, individuelt og i gruppe. I flere av studiets emner er det et krav for å kunne avlegge eksamen at man har fått godkjent et prosjektarbeid. Gjennom studiet får studentene erfaring med arbeid i grupper, både i undervisningssituasjonen og som en del av arbeidskrav og tellende innleveringer (vurdering). Gjennom gruppearbeid oppøver studentene sine samarbeidsevner og utvikler evne til å gi og motta konstruktiv kritikk. Dette gjelder særlig i arbeidet med bacheloroppgaven som er en gruppeoppgave på 15 studiepoeng.

Det å lære seg å anvende informasjonsteknologi i ulike sammenhenger er en viktig del av det økonomisk-administrative studiet. I de fleste emner forventes det at studentene benytter datateknologi i arbeidet med lærestoffet.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

• Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager, med veiledning fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
• Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager med veiledning knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum ti dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De fire ulike periodene er knyttet til fire ulike emner og vurderes til bestått/ikke bestått etter hver periode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen.

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i elektrofag har tilrettelagt for studentutveksling i 3. til 5. semester. For eksempel i yrkesfaglig praksis og/eller pedagogisk praksis.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurderingsformene varierer noe fra emne til emne og omfatter bl.a. skriftlig eksamen under tilsyn (skoleeksamen), hjemmeeksamen, muntlig eksamen, mappeeksamen, samt bacheloroppgaven som er en større gruppeoppgave. Vurderingsformer og arbeidskrav er tilpasset det som er mest hensiktsmessig både faglig, pedagogisk og praktisk. Som regel anses tradisjonelle skoleeksamener som pedagogisk hensiktsmessig på innføringsemner, mens mappevurdering og andre vurderingsformer i større grad brukes på høyere nivå og i emner med mindre grupper av studenter. I språkemnene benyttes både skriftlige og muntlige eksamener slik at studentene får vist at de har kunnskaper om fagstoffet i tillegg til ferdigheter i å formulere seg på engelsk, både muntlig og skriftlig.

Handelshøyskolen benytter som hovedregel to sensorer til å sensurere eksamen, hvorav den ene er ekstern. I tillegg til sensur av besvarelser, benyttes ekstern sensor aktivt for kontroll av studieopplegg. Måten ekstern sensor brukes på, vil variere fra emne til emne avhengig av faglig og pedagogisk opplegg.

Vurderingsform/eksamensordning og eksamenstidens varighet er angitt i den enkelte emneplan. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått eksamen, og F for ikke bestått. Eventuelt benyttes Bestått/Ikke bestått. Det vil være angitt i emneplanen hvilket vurderingsuttrykk som brukes.

 For emner som undervises på norsk, utarbeides eksamensoppgaven på norsk, og studentene må besvare eksamen på norsk (eventuelt svensk/dansk). Etter søknad kan det i enkelte tilfeller gjøres unntak, og tillates at studenten kan besvare på engelsk. For emner som tilbys til utvekslingsstudenter og foreleses på engelsk, blir eksamensoppgaven normalt utarbeidet kun på engelsk, og studentene velger selv om de ønsker å besvare på norsk eller engelsk. Unntak: i språkemnene og i emner med engelskspråklig foreleser må alle studenter besvare på engelsk.

For regler om ny/utsatt eksamen, inkl. forbedring av karakterer, vises det til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oppmelding til ny/utsatt eksamen skal foretas via Studentweb innen fastsatte frister.

Når det gjelder klage på karakter vises det til Lov om universiteter og høgskoler, samt til den praktiske prosedyren som er utarbeidet ved høgskolen.

Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen

Tillatte hjelpemidler vil fremgå av hjelpemiddellisten som utarbeides og publiseres i god tid før den enkelte eksamensperiode. Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen:

• Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.
• Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.
• Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.
• Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.
• Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se høgskolens regler om fusk/forsøk på fusk.

Studenter som har behov for å bruke tospråklige ordbøker ved eksamen, må søke fakultetet om dette. Søknadsskjema og informasjon om søknadsfrister mm finner du på fakultetets nettsider.

Bruk av kilder/kildehenvisninger

Det forventes at studentene er fortrolig med reglene for bruk av kilder/ kildehenvisninger og sitatbruk ved oppgaveskriving. Høgskolen ser svært alvorlig på fusk og plagiat, og det er viktig at studentene er kjent med hvilke regler som gjelder for å unngå å bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Det vil derfor bli gitt en gjennomgang av reglene i emnene Markedsføring og etikk og Samfunnsvitenskapelig metode. På nettsiden om regelverk om eksamen finner du også link til informasjon om fusk, og det er viktig at man setter seg inn i disse retningslinjene.

Studenter som er innvilget fritak for Samfunnsvitenskapelig metode og Markedsføring og etikk, forventes å selv skaffe seg nødvendig informasjon om reglene for bruk av kilder/kildehenvisninger og sitatbruk.

Prosjektarbeid og gruppearbeid

Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer. Når det gjelder bacheloroppgaven, er det reglene i emneplanen som gjelder.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til likeverdig bidrag og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som ikke møtt til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.