REREG2000 Financial accounting 2 with accounting theory Course description

Emnet gir kunnskap om teorifundamentet, lover, forskrifter og andre sentrale regler innenfor regnskap i privat sektor for å kunne utarbeide regnskap med utgangspunkt i regelverkene.

Emnet er inndelt i tre tema:

• Videregående finansregnskap
• Regnskapsteori
• Virksomhets- og regnskapsorganisering

Emnet bygger på Finansregnskap med IKT og delvis også på Investering og finansiering. Det er nødvendig å ha gode kunnskaper i elementær regnskapsføring/avslutning for å kunne følge undervisningen.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskaper

Finansregnskap:

Studentene

• har kunnskap om de grunnleggende bokføringsprinsipper i bokføringsloven og kjenner til god bokføringsskikk
• kjenner til regelverket for regnskapsførere
• har inngående kunnskap om innregning og måling av de viktigste regnskapspostene og grunnleggende regnskapsprinsipper
• kjenner til de mest sentrale forskjellene mellom regnskaps- og skatteregler
• har innsikt i regelverket for små foretak
• kjenner til regelverket for ideelle organisasjoner
• kjenner til regelverket for noter og årsberetning
• kjenner til de øvrige bestemmelser i regnskapsloven og bokføringsloven

Regnskapsteori

Studenten har forståelse for og kan reflektere over

• brukergruppenes informasjonsbehov og behov for regnskapsregulering
• resultat- og balanseorientering
• det konseptuelle rammeverket til IFRS
• det teoretiske grunnlaget for de grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk
• internasjonal regnskapsutvikling, reguleringsorganer m.v.

Virksomhets- og regnskapsorganisering

Studenten

• kjenner til de øvrige bestemmelser i regnskapsloven og bokføringsloven
• har kunnskap om de grunnleggende bokføringsprinsipper i bokføringsloven og kjenner til god bokføringsskikk
• kunnskap om regelverket for regnskapsførere og god regnskapsførerskikk, herunder regnskapsførers rolle
• kjenner hovedprinsippene for god foretaksstyringsstyring herunder styrets, daglig, leder og revisors ansvar
• kjenner de mest sentrale virksomhetsrutiner
• kjenner generelle kontroller og kan reflektere over organisasjonsmessige relasjoner i tilknytning til intern kontroll
• kjenner krav til sikkerhet og kontroller i IKT-systemer

Studenten har kjennskap til forskjellen mellom forutsetningene for finansregnskapet og bedriftsøkonomisk teori.

Ferdigheter

Studenten kan

• utarbeide et ferdig årsregnskap, basert på gjeldende regnskaps-, aksje- og skattelovgivning, herunder også de viktigste regnskapsstandarder.
• utarbeide et enkelt konsernregnskap
• kan identifisere, vurdere og forstå risiko
• kan anvende metoder for analyse og styring av risiko
• kan utforme tiltak for å sikre effektiv intern kontroll

Generell kompetanse

Studenten

• har en overordnet forståelse av krav som stilles til utarbeidelse av ulike typer årsregnskap og kan reflektere over nytten av regnskapet for de forskjellige brukergrupper
• er kjent med bakgrunnen for det utviklingsarbeid som foregår internasjonalt og konsekvenser det vil ha for regnskapsregulering i Norge.
• kan tilegne seg regnskapsteoretisk kunnskap gjennom lesing av fagartikler.
• har en overordnet forståelse av risiko knyttet til organisering av rutiner og til IKT-systemer og hvilke tiltak som kan iverksettes for å motvirke risiko.

Det undervises hovedsakelig i plenumsforelesninger. I tillegg er det nødvendig at studentene individuelt eller i grupper gjennom hele semesteret arbeider med oppgaver som er knyttet til de forskjellige emner.

Godkjent studieutvalget 2. mai 2013. Revidert emneplan godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget 30. juni 2015. Revisjon godkjent i studieutvalget 11. mai 2017.;Siste revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018. Redaksjonell endring lagt inn 30. april 2018. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 14. februar 2019. Redaksjonell endring lagt inn 8. desember 2020. Gjeldende fra høstsemesteret 2021.

Dette emnet bygger på emnet introduksjon til tegnspråktolking (SPPT2110) og er det avsluttende emnet i praktisk tegnspråktolking. Emnet er andre del av undervisningen i tegnspråktolking i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng). Emnet består i hovedsak av praktiske øvelser, veiledning og faglig dialog om tolking til og fra tegnspråk i ulike kontekster. Det legges stor vekt på egeninnsats i og utenom undervisningstiden.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten har kunnskaper om

Ferdigheter

Studenten kan

• tolke tilfredsstillende mellom norsk tegnspråk og norsk (begge veier) i ulike situasjoner.
• opptre profesjonelt i en tolkesituasjon
• tilpasse sin opptreden som tolk til ulike tolkesituasjoner og kontekster

Generell kompetanse

Studenten har

• den profesjonelle kompetansen som er påkrevet for å kunne utføre tegnspråktolking på en profesjonell måte

Generell kompetanse om tolkeetikk og andre forhold dekkes delvis også gjennom andre emner. Emnet er således ikke selvstendig kompetansegivende.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• To individuelle arbeidskrav i praktisk tolking/oversetting mellom tegnspråk og talespråk/skriftspråk. Arbeidskravene gis og leveres som videopptak eller lydopptak/skriftlig tekst. Talespråktekstene/de skriftlige tekstene/ tegnspråktekstene som skal oversettes vil variere fra år til år, og blir kunngjort i OsloMets digitale læringsplattform.
• Ett individuelt skriftlig, teoretisk arbeidskrav (1200 ord +/- 10 %) for å reflektere over tolking/oversetting.

Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets praktiske karakter, og de profesjonsetiske diskusjoner og refleksjoner som foregår i undervisningen. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved helt spesielle omstendigheter kan det etter avtale med faglærer gis kompensatoriske oppgaver ved overskridelse av fraværet.

Besvarelsene sensureres av intern og ekstern sensor.