Master's Programme in Media Development, part-time Programme description

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om ulike kunstformidlingsstrategier og hvordan de virker i ulike kontekster
• har kunnskap om praksisfeltet
• har kunnskap i kunstteori
• har kunnskap om ulike stadier i en utstillingsproduksjon
• har kunnskap om akademisk skriving og - forskningsdesign
• har kunnskap om problemstillinger knyttet til kjønn og flerkulturelle perspektiv

Ferdigheter

Studenten:

• kan synliggjøre teoretisk kunnskap og refleksjon, knyttet til fagområdet kunst og formidling, skriftlig, muntlig, visuelt og digitalt
• kan reflektere over og se eget arbeid i sammenheng med praksisfeltet
• kan undersøke og anvende relevant teori
• kan formulere, strukturere og gjennomføre et prosjekt i en gitt kontekst
• kan delta konstruktivt i praksisbedriftens virksomhet og; fungere som del av et arbeidsteam
• kan anvende undersøkende og eksperimenterende metoder i praktiske prosesser

Generell kompetanse

Studenten:

• kan anvende relevante metoder, kunst- og vitenskapsteori
• kjenner til undersøkende og eksperimenterende metoder for idéutvikling og problemløsning og kan presentere faglige problemstillinger og utprøvinger både skriftlig, muntlig og i andre relevante uttrykksformer
• har en oppøvet evne til kritisk tenkning
• kjenner til ulike innovasjonsprosesser
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekt i tråd med etiske og opphavsrettslige forhold

Emnet er organisert i form av praktisk arbeid og teoretiske studier som gjennomføres parallelt. Prosjektarbeid er en vesentlig del av studiet. Undervisningen foregår progresjonsbasert, fra felles grunnleggende oppgaver til selvstendig valgte tema.

I emnet vektlegges interaksjon mellom teoretisk forståelse og praktisk-estetisk skapende arbeid og refleksjon. Veiledning og vurdering er en viktig del av arbeidsprosessen.

Undervisningen i studiet er prosjekt- og samarbeidsbasert, slik arbeid i bedrifter, verksteder, museer, gallerier og samlinger også er. Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, seminarer, veiledning, faglige debatter, feltstudier og utstillinger. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne.

Emnet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. Det forventes at studenten selv innhenter relevant fagstoff utover pensum i emnet, og det oppfordres til å bruke læringssentrene og de ressursene som tilbys der.

Studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon er en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende grad med en faglig fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller medier og kommunikasjon på minimum 80 studiepoeng.

Studieretning sakprosa

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på studieretning sakprosa (Master i medieutvikling) er bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende grad, samt to års relevant praksis.

·;;;;;; Med relevant praksis menes for eksempel informasjons- og kommunikasjonsarbeid, formidling, journalistikk, forlagsarbeid, forskning, undervisning, utredningsarbeid og erfaring som sakprosaforfatter. Det er mulig å kombinere ulike former for relevant praksis.

·;;;;;; Relevant praksis dokumenteres med attest(er) fra arbeidsgiver(e), publikasjoner, ev. bekreftelse fra forlag/tidsskrift/annen publiserende eller kvalitetssikrende institusjon. Frilansere må dokumentere en inntekt fra relevant praksis tilsvarende til sammen 4G på heltid, eller tilsvarende inntekt på deltid. Omfang av produsert sakprosatekst er minst 200 sider tekst eller 400;000 tegn med mellomrom, utgitt ved ordinære forlag eller i ordinære tidsskrift, eller ved andre institusjoner som har lignende kvalitetskontroll.;

Felles for studieretningene

For opptak til alle tre studieretningene kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (omregnet til 2,5 eller bedre) fra det faglige grunnlaget.;

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant utdanning innenfor humaniora, samfunnsvitenskap eller realfag utover minstekravet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Relevant yrkespraksis er yrkespraksis som journalist i trykte medier, radio, fjernsyn eller nettredaksjon.

For 50 prosent av studieplassene konkurreres det kun på grunnlag av karakterpoeng.

Rangering av søkere reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet – Storbyuniversitetet.

Ved å fullføre masterstudium i medieutvikling forventes det at kandidaten tilegner seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om mediefeltets strukturelle rammevilkår, praksiser, profesjoner og utvikling både historisk og i nåtid. Videre forventes det at kandidaten tilegner seg spesialiserte ferdigheter innenfor studieretningens fagområde, samt i forskningsmetode og formidling. Kandidaten forventes også å kunne ha de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanser til å utvikle selvstendige prosjekter innenfor studieretningens fagområde, samt til kritisk å vurdere eget og andres arbeid og fagområdets utvikling.

Etter fullført program skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

• har;inngående;kunnskap om;mediestrukturer,;-aktører;og;-;utvikling nasjonalt og internasjonalt.;;
• har inngående kunnskap om;forskningsmetode, forskningsetikk og vitenskapsteori
• har kunnskap om medieforskningens ulike tradisjoner og teorier nasjonalt og internasjonalt
• har;utviklet en;kritisk;medieforståelse;og;innsikt i;samfunnsutfordringer.;;;

Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten tilegne seg:

• dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, sjanger- og diskursteori, globaliseringsteorier, demokratiteori, profesjonsteorier, eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon.
• inngående teoretisk innsikt i både nasjonale og internasjonale prosesser som former journalistikken og hvordan journalistikken påvirker samfunnet
• inngående kunnskap om utvikling av spesifikke journalistiske metoder, sjangre og fagfelt, som for eksempel klimajournalistikk, utenriksjournalistikk, undersøkende journalistikk eller litterær journalistikk
• inngående kunnskap om ulike kvantitative og kvalitative metoder innen journalistikkforskningen
• avansert kunnskap om faglige problemstillinger og journalistiske tekster med utgangspunkt i journalistikkens historie, samtidige utvikling, egenart og plass i samfunnet

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten tilegne seg:;

• dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av medie- og kommunikasjonsfeltet, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, medieledelse, strategisk kommunikasjon, mediedesign og – produksjon, brukermedvirkning, fortolkningsteorier eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon.;
• inngående teoretisk innsikt i prosesser som former utviklingen i medie- og kommunikasjonsbransjen og hvordan den påvirker samfunnet;;
• inngående kunnskap om utvikling av spesifikke medie- og kommunikasjonsfaglige metoder, sjangre og/eller strategier;

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten tilegne seg:;

• inngående kunnskaper om faglig skriving – teori, sjangre, sjangerutvikling og historie;
• inngående kunnskaper om sakprosa som felt og institusjon;
• inngående innsikt i forholdet mellom fagstoff og formidling (forskningskommunikasjon, lærebok, forskningsjournalistikk, popularisering, biografisjangeren);
• inngående innsikt i hvordan medie- og forlagsbransjene og tidsskriftfeltet fungerer, og hva profesjonell skriving innebærer i praksis.;
• utdypende kunnskap om grenseoppgangene mellom journalistikk og annen sakprosa, og hvordan disse grenseoppgavene har utviklet seg og utvikler seg;både nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

• kan;utvikle;nyskapende medieprosjekter;;;
• kan;utvikle et forskingsprosjekt;og anvende relevant teori; ;
• anvende relevante forskningsmetoder med stor grad av selvstendighet
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt av praktisk og/eller teoretisk art under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer for vern av kilder og kildemateriale

Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten kunne:

• orientere seg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
• utvikle journalistikk på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
• gjennomføre komparative studier av journalistikk i ulike medier, og av journalistikk før og nå
• identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i journalistikken og i redaksjonelle miljøer

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten kunne:;

• orientere seg selvstendig og kritisk innenfor medie- og kommunikasjonsfaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt;
• utvikle medie- og kommunikasjonsprosjekter på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet;
• gjennomføre komparative studier av ulike medie- og kommunikasjonspraksiser, både før og nå;
• identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i medie- og kommunikasjonsbransjen;

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten kunne:;

• utarbeidet gode og publiserbare sakprosatekster;gjennom prosessorientert skriving
• anvende de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver.;;
• anvende kildekritikk på egne og andres arbeider;
• gi og motta veiledning i grupper, både for å oppøve bevissthet om egen skriveprosess og utvikling, og for å kunne veilede andre.;
• orientere seg selvstendig og kritisk innenfor mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt;
• trekke egne slutninger og drøfte disse kritisk på grunnlag av et stort materiale;

Generell kompetanse

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

• kan;reflektere kritisk;og etisk;over utviklingen i mediene og offentligheten både nasjonalt og internasjonalt.;;
• har evne til å jobbe;tverrfaglig;
• kan analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og har evnen til selvstendig tenkning og refleksjon - også rundt egen forskerrolle og profesjon
• er i stand til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

Innenfor studieretningen i journalistikk skal kandidaten ha:

• kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• utviklet sine journalistiske ferdigheter gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
• kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen journalistikken
• evne til å se nye problemstillinger i journalistikken slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål;

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten ha:;

• kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen medie- og kommunikasjonsfeltet;
• utviklet sine ferdigheter innen medieproduksjon og kommunikasjonspraksiser gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis;;
• evne til å se nye problemstillinger på medie- og kommunikasjonsfeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål;
• kompetanse til å gå inn i rollen som profesjonsutøver i medie- og kommunikasjonsfeltet på et avansert nivå.;
• evne til å reflektere kritisk og etisk over rollen som medier og kommunikasjon spiller i et samfunnsperspektiv  ;

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten ha:;

• kompetanse i presentasjon både av akademisk og praktisk sakprosamateriale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger ;
• kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen sakprosa;
• utviklet sine ferdigheter innen sakprosaproduksjon gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis ;
• evne til å se nye problemstillinger på sakprosafeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål.

Eksamen (prosjekt 2) består av følgende to deler:;

1. Et praktisk-estetisk arbeid med formidlingstekst på 200 ord (+/- 10 %)

2. En akademisk tekst på 2000 ord;(+/- 10 %) Eksamensoppgaven blir utlevert ved prosjektstart. De to delene vurderes samlet. Eksamenresultatet kan påklages.;

Fravær - ikke bestått; Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Ved framstilling til ny/utsatt eksamen kan enten en bearbeidet versjon av samme eksamensprosjekt leveres på nytt, eller ny eksamensbesvarelse leveres.

Undervisningsformen i de fleste emner er en kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, arbeide med praktiske og teoretiske oppgaver/produksjoner, og presentasjoner. Tradisjonelle forelesninger suppleres av arbeids- og undervisningsformer der det legges opp til studentaktive læringsformer med vekt på drøfting, samarbeid og medstudentrespons. Det må påregnes betydelig grad av selvstudium og egeninnsats

Arbeids- og undervisningsformer for hvert emne er valgt ut fra hva som best kan føre fram til forventet læringsutbytte. Oppnådd læringsutbytte av forelesninger vil være å bli introdusert til viktige kunnskapsområder og få en forståelse av kjerneområdene i journalistikk, sakprosa og/eller medie- og kommunikasjonsfagene generelt. Oppnådd læringsutbytte av seminarer og gruppearbeid med veiledning og oppgaveløsning vil være evnen til å orientere seg selvstendig innenfor et faglig materiale, vise evne til nytenkning og refleksjon over egen praksis, kunne presentere egen forskning på en forståelig måte, samt vise evne til kritisk og konstruktiv analyse av andres medieproduksjoner og forskning.

Individuell veiledning vil være den sentrale arbeidsformen for utvikling av masteroppgaven. Oppnådd læringsutbytte av individuell veiledning vil være å kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen studieretningens fagområde i tråd med gjeldende forskningsetiske normer, samt være i stand til å analysere faglige og forskningsetiske problemstillinger. Studentene oppfordres under arbeidet med masteroppgaven til å etablere kollokviegrupper. Læringsutbytte av slike kollokviegrupper vil være å kunne drøfte kritisk med medstudenter egne slutninger på grunnlag av et stort materiale og gjennom konstruktiv tilbakemelding stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven.

Masterstudiet legger betydelig vekt på utvikling av kunnskaper og ferdigheter gjennom prosessorientert prosjektjobbing, enten individuelt eller i gruppe. Flere enkeltemner, samt arbeidet med selve masteroppgaven, gir mulighet for prosjektjobbing i samarbeid med aktører i arbeidslivet, og da spesielt de mediebedriftene som er representert i instituttets to bransjeråd, for journalistikk og medier og kommunikasjon

Pensum er på norsk og engelsk. En del emner undervises på norsk, men en omtrent like stor del av emnene undervises på engelsk. Gode engelskkunnskaper vil derfor være en fordel.;

Studentene kan søke om utveksling ett semester (inntil 30 studiepoeng). Utveksling er mulig primært i 2. semester ved heltidsstudium, men utveksling i 3. semester vil også være mulig, dersom studenten velger å utsette emner til dette semesteret. Studiet bygger på stor grad av valgfrihet, og de to obligatoriske emnene ligger i 1. semester (ved heltidsstudium). For å fylle kravet om minimum 10 studiepoeng på studieretningene i tillegg til masteroppgaven (60 studiepoeng), kan studenten for eksempel ta ett emne på studieretningen i 1. semester i tillegg til de to obligatoriske emnene, og deretter reise på utveksling og ta 30 studiepoeng ved annet lærested i 2. semester.

Studiet legger opp til at studentene i stor grad selv er ansvarlig for sin egen læringsutvikling fram mot arbeidet med masteroppgaven. Relevans av utvekslingsopphold for masteroppgaven vil derfor være avgjørende i vurderingen av søknader om utveksling.

Institutt for journalistikk og mediefag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplus-programmet, og studentene kan også søke via OsloMet - storbyuniversitetets avtaler utenfor Europa.

Internasjonale perspektiv ivaretas også ved at flere av læringsutbyttebeskrivelsene på både program- og emnenivå er orientert mot internasjonale forhold, og ved at det tilbys en rekke emner på engelsk. På disse emnene deltar både norske og utenlandske studenter, og studentene bruker erfaringer fra sine respektive hjemland i det pedagogiske opplegget.

Bestått/ ikke bestått.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.