MEDK4000 Media Design, Production and Project Development Course description

Emnet mediedesign, -produksjon og prosjektutvikling er et praktisk-teoretisk emne på masternivå som fokuserer på ideutvikling og planlegging av prosjekt innen mediedesign og/eller medieproduksjon. Studentene kan utvikle ide og produksjonplan for prosjektet individuelt eller i grupper, men må skrive et individuelt refleksjonsnotat. Dette emnet fungerer som et forprosjekt til en praktisk masteroppgave.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:: 

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om prosjektutvikling og produksjonsplanlegging av ulike typer medieproduksjoner.
• har inngående teoretisk og praktisk kunnskap om ulike faser i designprosesser, konseptutvikling, prototyping og testing.
• har god innsikt i prosjektutvikling med fokus på, og/eller medvirkning av, en målgruppe.

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle forprosjekt til ulike medieproduksjoner
• kan delta aktivt i utviklingen av prosjekt- og designprosesser knyttet til ulike produksjoner.
• kan anvende teoretisk kunnskap om mediedesign- og produksjon i egen prosjektutvikling

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i prosjektutvikling og styring av medieproduksjoner og designprosesser.
• har innsikt i fasilitering av medvirkning
• kan delta aktivt, praktisk-teoretisk i produksjoner innen fagfeltet i bransjen.
• kan reflektere kritisk over egen utviklingsprosess

Emnet strekker seg over ett semester og er lagt opp som forelesninger, seminarer, kollokvie- og gruppearbeid og praktisk retta gruppeoppgaver. Studentene kan eventuelt jobbe sammen med en aktør i medie- og kommunikasjonsbransjen i utviklingen av prosjektoppgaven.

Det er knyttet to arbeidskrav til emnet. Formålet med arbeidskravene er at studentene skal få erfaring med videreutvikling av ideer og prosjekter til medieproduksjoner, gjennom bruk av metoder og teori. For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Prosjektskisse på 800-1200 ord, dette kan være produksjonsplan, manusutkast, skisse eller prototype eller annen type forproduksjon
• Arbeidskrav 2: Muntlig framlegg av prosjektskisse etter videreutvikling som tar i bruk kreative metoder.

Arbeidskravene godkjennes av faglærer og alle arbeidskrav skal være godkjent før studenten kan fremstille seg for eksamen. Ved ikke godkjent skisse, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist. Ved ikke godkjent framlegg av prosjektoppgave, kan studenten legge fram prosjektoppgaven på nytt, innen angitt frist. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Prosjektskisse og muntlig framlegg kan arbeides med i gruppe, såfremt hvert medlem i gruppen har et eget ansvarsområde. Studenten oppfordres til å samarbeid med en arbeidslivsaktør om produksjonsoppgaven.

Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen, som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester.

Eksamen består av en semesteroppgave som er en videreutvikling av arbeidskravene. Semesteroppgaven leveres individuelt og inneholder en omarbeidet prosjektskisse/produksjonsplan samt et individuelt teoretisk refleksjonsnotat på 1200-1600 ord. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. Arbeidet skal dokumentere studentens arbeidsprosess og bruk av teori og metode i utviklingen av prosjektet.

Ingen utover opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som

kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

• kjenner til myndighetenes krav vedr. sikkerhet ved anlegg som omsetter energi
• forstår for sammenhengen mellom tekniske anlegg og den integrerte styring, regulering

og overvåkning

• kjenner til algoritmene for den tradisjonelle reguleringen og prinsippene for moderne

DDC regulatorer og PLS enheter.

• forstår pådragsorganer og aktuatorer
• kjenner til BUS systemer og de ulike nivåene i moderne byggautomasjon
• kjenner til bruken og omfanget av SD-anlegg
• kan vurdere anvendelsen av ulike alternativer til bygg automasjon ut fra økonomisk

synspunkt

• forstår systemdefinisjon, delsystemer, systemgrenser, systemanalyse, enkel modellering

og numeriske beregning

• forstår grunnleggende sammenhenger mellom enkeltelementer og systemer som helhet

Ferdigheter

Studenten kan:

• programmere et enkelt HMI (Human-Machine Interface) system
• tegne og beskrive blokkdiagrammer for reguleringssløyfer og styrekretser
• tegne og beskrive styrings strategier for bygnigsautomasjon
• velge mellom ulike signaltyper ut fra nøyaktighetskrav og lokale hensyn
• foreta en generell og enkel stabilitetsanalyse av et reguleringssystem
• utøve faglig ledelse

Generell kompetanse

Studenten kan:

• vurdere omfang og kvalitetsnivå på byggautomasjonen i en bygning med energitekniske

anlegg

• planlegge og gjennomføre et prosjekt der byggautomasjon inngår

• fungere som prosjektmedarbeider med hensyn til planlegging, bygging, og drift av

byggautomasjon som er integrert i energitekniske anlegg

Undervisningen er organisert ved at nettsamlingene gjennomføres på Zoom, med opptak. Opptak gjør at det er mulig å spille av hele eller deler av samlingen i ettertid. Studentene kan repetere «vanskelig» lærestoff så mange ganger de ønsker, og dette vil også kunne fange opp de som eventuelt ikke kunne delta på nettsamlingen.

Arbeidsformen er nettsamlinger med oppfølgende læringsnotat og video med oppgaver og alle ser hva de andre leverer. Vurderingsformen er formativ vurdering, med vurdering som læring. Studentene kan også samarbeide over nett slik at de opparbeider sitt personlige læringsnettverk.

Veiledning utover kommunikasjon via Canvas avtales av den enkelte student med lærer.

Nettsamlingene gjennomføres på ettermiddag, med oppstart kl. 17.00.