MJ4100 Literary Journalism and Narrative Non-fiction Prose Course description

Medieutviklingen tilbyr formater som åpner for bruk av litterære inspirasjoner i journalistikken. Disse har bidratt og bidrar til å utvide det journalistiske sjangerrepertoaret og dermed den journalistiske kvaliteten i flere medier. Journalistene får utdypet sjangerkunnskapene sine og sine evner til å formidle i et rikere og mer engasjerende språk.

Gjennom studiet skal studentene drøfte forholdet mellom fiksjon og journalistikk, skjønnlitterære forfattere som journalister, og litterær journalistikk gjennom historien. Kurset tar videre for seg det litterære essayet, reportasjen - særlig reisereportasjen -;dokumentarromanen,;litterær dokumentar og nyjournalistikk/New Journalism. Vi studerer forholdet mellom journalistisk teori og litterær teori, og teorier om bruk av litterære og fortellende virkemidler i journalistikk. Skriveeksperimenter;er et viktig;innslag i kurset.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om de faglige teoriene om litterær journalistikk og formens ulike retninger
• har inngående kunnskap om/forståelse av den litterære journalistikkens historie, utvikling og egenart
• har inngående kunnskap om forholdet mellom fiksjonslitteratur og litterær journalistikk, og kunnskap om sentrale profesjonsutøveres arbeid i denne formen for journalistikk

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskapen om litterær journalistikk i analyse av eget eller andres arbeid
• kan forholde seg kritisk til og analysere teorier om og uttrykk for litterær journalistikk og arbeide selvstendig med journalistisk-litterære tekster
• kan anvende litterære virkemidler ved å la seg inspirere av annen litterær journalistikk og teorier om slik journalistikk
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kreativ og inspirert journalistikk og bidra til nytenkning
• kan analysere litterære uttrykksformer i journalistikken og formidle selv ved bruk av slike uttrykksformer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere faglige problemstillinger på fagområdet og bidra til prosjekter der litterær journalistikk står sentralt
• har kompetanse til journalistisk nytenkning og til å anvende kreativitet, kunnskaper og ferdigheter på nye områder
• har utviklet dypere forståelse for journalistisk variasjon gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen kreativ praksis
• har evne til å reflektere over etiske sider ved bruken av litterære virkemidler

Forelesninger, seminarer og veiledning.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har

• inngående kunnskap om teorier og forskning knyttet til strukturelle rammevilkår for mediebransjene av politisk, økonomisk, teknologiske, kulturell og sosial art (inkludert kjønn- og mangfoldsperspektiver)
• innsikt i sentrale utviklingstrekk i og sentrale teoretiske perspektiver på mediefeltet både historisk og i nåtid/framtid, nasjonalt og internasjonalt
• kunnskap om utviklingen av de forskjellige medieprofesjonene og deres praksiser

Ferdigheter

Studenten kan

• orientere seg selvstendig og kritisk i faglitteraturen
• utforme en problemstilling for et forskningsprosjekt innenfor medieutvikling
• designe et praksisnært teoretisk eller praktisk anlagt forskningsprosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• har utviklet kompetanse til å vurdere andres forskningsarbeid kritisk
• har avansert forståelse av mediefeltets egenart og utfordringer
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning

Undervisningen består av forelesninger og seminarer. På seminarene vil studenten blant annet få trening i praktisk skriving. Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet i form av presentasjoner, kritisk lesning av andres tekster, oppgaveløsing og studentarbeid.

Det er tre arbeidskrav knyttet til emnet:

• Deltakelse på seminarene. For at dette arbeidskravet skal godkjennes, aksepteres fravær på kun ett seminar.
• En foreløpig skisse til teoretisk utgangspunkt og problemstilling til et masterprosjekt. Lengde: 3-5 sider.
• Muntlig presentasjon av en pensumtekst for gruppen.

Arbeidskravene må godkjennes før studenten kan gå opp til eksamen. Ved ikke godkjent skisse, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist. Ved ikke godkjent muntlig presentasjon, kan studenten holde en ny, forbedret presentasjon innen angitt frist. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen. Ved fravær på mer enn ett seminar uten gyldig grunn (sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn) mister studenten retten til å gå opp til eksamen.

Vurderingsformen er en individuell, skriftlig 5-dagers hjemmeeksamen. Lengde: ca 8-10 sider.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge kildehenvisning følges.