Master Programme in Journalism Programme description

The target group is students with a bachelor’s degree in health or social care who want to work on professional development and/or participate in research in their field, and potentially conduct clinical work in their chosen specialisation. The programme is a relevant additional education to a number of health and social care programmes.

Admission takes place directly to the chosen specialisation. The requirement for admission to the Master’s Degree Programme in Health Sciences is a bachelor's degree or an equivalent degree within a specified field, with an average grade of at least C. However, an average grade of C does not guarantee admission. If the number of qualified applicants exceeds the number of places on the programme, the applicants will be ranked according to the applicable ranking rules.

Reference is made to the Regulations relating to Admission to Studies at OsloMet. The specialisations will only be run if a sufficient number of qualified candidates apply.

Admission requirements for the Specialisation in Mental Care and Addiction

A bachelor's degree or an equivalent degree which gives the occupational title of Social Worker, Social Educatorist, Child Wealfare Worker, Nurse, Physiotherapist or Occupational Therapist.

Applicants who accept an offer for a place on the programme must submit a transcript of police records.

Year 2023 og 2024

Candidates who have previously completed an Advanced Programme in Mental Health Care (60 ECTS credits) under the national curriculum of 2005, may apply for direct admission to the third year of the programme.

For more information see https://www.oslomet.no/studier/hv/innpassing-psykisk-helsearbeid

From year 2025

Candidates who have previously completed an Interdisciplinary Advanced Programme in Mental Health and Addiction (60 ECTS credits) under the regulations on national guidelines for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (the Ministry of Education and Research, 2022), may apply for direct admission to the third year of the programme.

Ved å fullføre masterstudium i journalistikk ved OsloMet - storbyuniversitetet;forventes det at kandidaten tilegner seg teoretiske og forskningsbaserte kunnskaper om journalistikkens metoder knyttet til utøvelsen og utviklingen av journalistyrket. Videre skal kandidatene opparbeide seg et teoretisk grunnlag for å reflektere kritisk over journalistikken som institusjon og kunnskapsområde. De skal styrke sin skriftlige kompetanse i presentasjon av både akademisk og journalistisk materiale, og de skal være i stand til å gi og motta konstruktiv kritikk. Endelig forventes det at kandidaten vil være i stand til å utvikle et selvstendig forskningsarbeid.

Kandidaten skal etter fullført program ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og eierskap, beslutningsprosesser og lederroller, globaliseringsteorier, profesjonsteorier, fortolkningsteorier eller teknologisk utvikling
• har inngående teoretisk innsikt i prosesser som former journalistikken i hvordan journalistikken påvirker samfunnet;
• har inngående kunnskap om forholdet mellom kjønn og journalistikk med spesielt vekt på redaksjonelle forhold, profesjonsrolle og journalistisk representasjon
• har utdypende forståelse for ulike retninger innen journalistikkforskningen -derunder etiske normer i journalistikk og journalistikkforskning
• har avansert kunnskap om ulike journalistiske metoder, sjangrer og fagfelt
• har avanserte kunnskaper om ulike kvantitative og kvalitative metoder innen journalistikkforskningen
• har avansert kunnskap om faglige problemstillinger og journalistiske tekster med utgangspunkt i journalistikkens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende relevante forskningsmetoder på et journalistisk materiale med stor grad av selvstendighet
• kan orientere seg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
• kan trekke egne slutninger og drøfte disse kritisk på grunnlag av et stort materiale
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt av praktisk og/eller teoretisk art under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer for vern av kilder og kildemateriale
• kan utøve journalistikk både på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
• er i stand til å gjennomføre komparative studier av journalistikk i ulike medier, av journalistikk før og nå

Generell kompetanse

Kandidaten

• har kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• har kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder
• har utviklet sine journalistiske ferdigheter gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
• kan se nye problemstillinger slik at de kan stille originale og fruktbare spørsmål
• kan analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og har evnen til selvstendig tenkning og refleksjon - også rundt egen forskerrolle og profesjon
• er i stand til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

Studiet tas normalt som heltidsstudium på to år, fordelt på fire semestre eller som deltidsstudium over fire år, fordelt på åtte semestre.

I et masterstudium er det viktig at studentene reflekterer over egne valg og prioriterer sine faglige interesser. Det er bakgrunnen for at vi tilbyr mange valgfrie emner på masternivå. Den akademiske disiplinen journalistikk er tverrfaglig, og gjennom valgfriheten må studentene bli bevisste sin egen retning for framtidig fordypning og forskning.

I emnetabellen finner du en oversikt;over emner som er planlagt i de kommende semestrene.

I et masterstudium er det viktig at studentene reflekterer over egne valg og prioriterer sine faglige interesser. Det er bakgrunnen for at vi tilbyr mange valgfrie emner på masternivå. Den akademiske disiplinen journalistikk er tverrfaglig, og gjennom valgfriheten må studentene bli bevisste sin egen retning for framtidig fordypning og forskning.

Emnene som tilbys, gir muligheter for spesialisering innen overordnede områder som følgende:

1. Humaniora (språk, diskursanalyse og litterær journalistikk, pressehistorie, visuell kommunikasjon).
2. Samfunnsvitenskapelige emner (flerkulturell forståelse, krigsjournalistikk, medieøkonomi og eierskap).
3. Naturvitenskap (forskningsjournalistikk).

Selv med denne inndelingen i fagområder oppfordrer vi studentene til tverrfaglighet, og vi aksepterer et studieløp som velger emner fra alle områder. Slik kan studentene selv velge om de vil prioritere spesialisering eller tverrfaglighet. Hvert semester tilbys emner som gjør det mulig både å spesialisere seg og å tenke tverrfaglig.

Alle emnene bygger videre på introduksjonsemnet og tilbyr fordyping i teorier knyttet til emnene, metodiske ferdigheter og reiser etiske spørsmål. Samtidig oppfordres studentene til å velge tema for masteroppgave som bygger på kunnskapen de har tilegnet seg gjennom emnene.

Studentene har også mulighet til å ta ett av emnene som vitenskapelig assistent for en av forskerne i staben. Dermed får de innsikt i forskningsprosessen, de får innsikt i den forskningen som pågår i staben og de får mulighet til å knytte seg til stabens forskningsprosjekter.

Det obligatoriske emnet Journalistikkforskning - teori og metode utgjør 20 studiepoeng. Emnet må tas i første semester. For øvrig velger studenten fritt blant de emner avdelingen til enhver tid tilbyr i journalistikk på masternivå. Studenten må ha fullført og bestått;Journalistikkforskning - teori og metode;før man kan ta emnet;Vitenskapelig assistent;. Studenten kan alternativt søke om å få godkjent eksterne relevante masteremner.

Masteroppgaven skal være et vitenskapelig arbeid innenfor det journalistfaglige området og kan utvikles i to varianter. Den skal være følgende:

Enten

• En vitenskapelig undersøkelse av teoretisk og/eller empirisk art med et omfang på inntil 100 sider.

Eller

• En praktisk/teoretisk oppgave. Den praktiske oppgaven skal være et større journalistisk selvstendig arbeid samt en teoretisk og metodisk analyse. Analysedelen skal ha et omfang på ca. 50 sider.

Studieprogresjon

Emnet Journalistikkforskning - teori og metode og valgfrie emner på til sammen 40 studiepoeng må være bestått før studenten kan lever masteroppgaven inn til sensur.

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Sammenhengen mellom utenriksjournalistikk og journalistikk om det flerkulturelle samfunn blir utforsket teoretisk og metodisk. I emner som Språk og diskurs i journalistikken samt Gender, Journalism and Social Media;inngår det flerkulturelle og internasjonale perspektivet både i pensum og i praktiske eksempler.

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet ivaretas også ved at det tilbys flere valgfrie emner på engelsk. På disse emnene deltar både norske og utenlandske studenter, og studentene bruker erfaringer fra sine respektive hjemland i det pedagogiske opplegget.;

Five of the specialisations in the master’s programme have compulsory practical training in order for students to acquire skills needed in their professional practice. These specialisations are:

• Advanced Nursing Practice
• Public Health Nursing
• Cancer Nursing
• Mental Health and Addiction
• Psychomotor Physiotherapy

The field of practice is an essential qualification arena for acquiring action competence in the specialisation. Through practical training, the students further develop their communication and interaction skills and develop an important basis for theoretical analysis and discussion.

Supervision and assessment

Practical training is supervised. Pursuant to the Act relating to Universities and University Colleges, the university is responsible for the final assessment of the student. Reference is also made to the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Detailed information about practical training

For more detailed information about attendance requirements, scope, the practical training arena and other details related to practical training, see the course descriptions for the specific specialisation.

The increasing globalisation of the labour market makes international experience and knowledge of languages and cultures increasingly important. Internationalisation contributes to raising the quality of education and strengthens the academic community relating to the master’s programme, at the same time as it strengthens the students as global citizens.

The programme has a focus on multicultural and global problems. This approach contributes to an increased understanding and improves the students' ability to work in a professional capacity in a multicultural society. The students gain access to specialist terminology in English through the syllabus, which comprises both textbooks and international research literature.

The staff’s network, research collaboration and cooperation with colleagues in other countries contribute to internationalisation. The programme is represented in international networks.

OsloMet has exchange agreements with educational institutions in Europe and worldwide.

Courses adapted to incoming exchange students

The following courses have been adapted for incoming exchange students:

• MAVIT4050 Theory of Science and Research Methods, 10 ECTS credits
• MAVIT4060 Qualitative and Quantitative Research Methods, 10 ECTS credits
• MAVIT4100 Quality Improvement and Implementation of Evidence-based Practice, 10 ECTS credits
• MAPHN4100 National and Global Nutrition Challenges, 10 ECTS credits
• MAPHN4200 Public Health Nutrition Policies and Interventions, 10 ECTS credits
• MAMUS4100 Physical Therapy for Musculoskeletal Conditions – Part 1, 10 ECTS credits
• MAFAR4100 Innovation within Healthcare, 10 ECTS credits
• MAVIT4700 Food, Health and Sustainability, 10 ECTS credits
• MAVIT4900 Quality of Life, 10 ECTS credits
• MAVIT5100 Health Communication, 10 ECTS credits
• MAPSY4400 Mental Health of Migrants and Minorities, 10 ECTS credits
• MAVIT5400 Alliance and Shared Decision Making, 10 ECTS credits
• MAVIT5600 Physical Activity and Exercise in a Life Course Perspective and with a Special Focus on Aging, 10 ECTS credits
• MAVIT5700 Pain – Multidimensional Assessment and Health Professional Interventions, 10 ECTS credits

The course MAVIT4100 Quality Improvement and Implementation of Evidence-based Practice will always be taught in English. The other courses listed above will be taught in English if international students have registered for them. Otherwise, courses will generally be taught in Norwegian.

Semesters adapted to outbound exchange students

Students who wish to take courses at an educational institution abroad as part of their master’s degree normally go on an exchange in the third semester. Students admitted to a specialisation that as a norm has a master’s thesis worth 50 ECTS credits can apply to instead write a master’s thesis worth 30 ECTS credits to realize this. The students are responsible for finding relevant courses at partner institutions and must apply to have them approved in advance. An international coordinator can provide guidance in relation to selecting a course.

Reference is otherwise made to the criteria that apply to student exchanges and the information about stays abroad.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og;forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus;.

Vurderingsformene varierer fra emne til emne og omfatter skriftlige arbeider, hjemmeeksamen og muntlig eksamen.

Oppnådd læringsutbytte av hjemmeeksamen vil være at studentene i løpet av et begrenset tidsrom er i stand til å besvare en problemstilling som viser at de har spesialisert kunnskap om ulike teorier knyttet til journalistikk. ;Gjennom å bruke pensumlitteratur og eventuelle henvisninger til litteratur som er gjennomgått i undervisningen, skal de vise at de har oversikt over emnet. Drøftingsdelen av oppgaven vil vise om de har inngående teoretisk innsikt i prosesser som former journalistikken og i hvordan journalistikken påvirker samfunnet.

Oppnådd læringsutbytte av emner med semesteroppgaver som vurderingsform vil være at studentene får trening i å gå i dybden og i å arbeide med et tema / en problemstilling over tid og under veiledning av en faglærer. Gjennom denne eksamensformen får studentene vist at de har utdypende forståelse for ulike retninger innen journalistikkforskningen, og de får vist at de har ferdigheter til å analysere faglige problemstillinger og journalistiske tekster.

Noen av emnene, inkludert masteroppgaven, har muntlig vurdering i tillegg til den skriftlige. Muntlig eksamen vil fungere som et supplement til den skriftlige delen av eksamen ved at det er mulig for studenten å utdype den skriftlige besvarelsen og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon, både rundt egen forskerrolle og rundt journalistikk som profesjon.

Masteroppgaven er et selvstendig forskningsarbeid knyttet til et selvvalgt tema.; Eksamensformen er enten en avhandling eller en praktisk oppgave i kombinasjon med et teoretisk refleksjonsnotat, samt en muntlig eksaminasjon. Oppnådd læringsutbytte av denne eksamensformen er kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale og utvikling av journalistiske ferdigheter gjennom avansert kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis.

I flere av emnene kan studenten velge mellom to ulike eksamensformer, enten en teoretisk semesteroppgave eller en praktisk semesteroppgave. I det siste tilfellet består oppgaven av en produksjonsoppgave med tilhørende refleksjonsnotat. For de studentene som velger praktisk variant av masteroppgaven, vil det som regel være en fordel å velge praktisk semesteroppgave for å utvikle evnen til å produsere parallelt med å utøve kritisk refleksjon over eget arbeid fundert i journalistikkfagets vitenskapelig teori og metoder.

Det benyttes ekstern og intern sensor på alle eksamensbesvarelser. I tillegg har institutt for journalistikk og mediefag en tilsynssensor som skal føre tilsyn med studieprogrammet, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ved vurderinger som avsluttes med en muntlig prøve, kan karakter for den skriftlige besvarelsen justeres opp eller ned én karakter. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må den skriftlige eksamensdelen være bestått.

Sensur kan påklages i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3.

Nedenfor er det gitt en oversikt over emneporteføljen for studiet.

Emnene tilbys normalt annenhver høst/vår, men det tilbys alltid minimum 30 studiepoeng per semester.

Different forms of assessment are used on the programme that are adapted to the learning outcomes of the various courses. The forms of assessment used are intended to support learning and document the students’ level of competence in relation to the expected learning outcomes. The forms of assessment and criteria are described in each course description. All examinations taken and the title of the master’s thesis will be stated on the diploma. In general, the following forms of assessment are used in the programme:

Supervised individual examination

Taken at the university’s examination premises over a set number of hours.

Home examination

Taken over a set period of time at the end of the course, normally with a set question/assignment text unless otherwise stated in the course description.

Project examination

Taken over the whole or large parts of the course, normally with a topic decided by the students themselves unless otherwise stated in the course description.

Oral examination

Can take place individually or in groups. It can either be an independent form of assessment or used to adjust the grade awarded for another examination.

Practical examination

The assessment of specific practical skills either at the university or in the field of practice.

Assessment of practical training

Supervised practical training, assessed in accordance with the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University Chapter 8.

The assessment of examinations and practical training is carried out in accordance with the applicable rules set out in the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet and the Guidelines for Appointment and Use of examiners at OsloMet.

Examinations

All courses conclude with an examination. The assessment is based on the learning outcomes for the course, and the degree to which the student has achieved the stipulated learning outcomes is assessed. In theoretical courses, the grades used are pass/fail or letter grades from A to F, with A being the highest grade and E the poorest pass grade. The grade F means that the student has failed the examination. The grades pass/fail are used for the assessment of practical training.

Resit and rescheduled examinations are carried out in the same manner as the ordinary examination unless otherwise specified in the course description. In special cases, resit and rescheduled examinations in courses with group examinations may be held as individual examinations.

For examinations where a percentage of the examination papers are selected for assessment by an external examiner, the external examiner's assessment should benefit all the students. In such cases, one external and one internal Examiner will first grade the selected papers. The internal examiner then continues grading the remaining papers together with another internal examiner. The assessments from the first part are summarised to serve as guidelines for the assessments carried out by the two internal examiners.

The grade awarded for a written examination can be appealed, cf. Section 5-3 of the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet. It is not possible to appeal the grades awarded for oral and practical examinations. In connection with group examinations, the result of an appeal will only have consequences for the candidate(s) who submitted the appeal. The other students will keep their original grade.

External programme supervisor

An external programme supervisor scheme is in place for the programme as required by the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet. The external supervisor will write an annual report on their work that will be included in the faculty’s area of the university’s quality assurance system.