EPN-V2

MJ5300 Non-fiction prose, introduction Course description

Course name in Norwegian
Sakprosa innføring
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2023/2024
Course history
Curriculum
FALL 2023
Schedule
  • Introduction

    Den offentlige samtalen er et kretsløp der en rekke forskjellige massemedier og formidlingsformer inngår: nyhetsmedier, sosiale medier, bøker, tidsskrifter, forskning, utredning og formidling, for å nevne noe. Emnet Sakprosa innføring, som er obligatorisk for studenter som tar studieretning Sakprosa, men også åpent for andre masterstudenter på Master i medieutvikling (samt masterstudenter fra andre relevante fag), tar særlig for seg sentrale sider ved saklitteraturfeltet i Norge, og setter det også inn i en bredere internasjonal sammenheng. Emnet fokuserer særlig på det vi kaller litterær sakprosa (som f.eks. reportasjelitteratur, debattbøker, essayistikk, biografi/ andre historiske arbeider, anmelderi, store undersøkende prosjekter, lærebøker, og forskning som har en bredere allmennhet som målgruppe), men også andre former for sakprosa - f. eks. spesialisert forskning, rapporter og utredninger og deres plass og virkning i offentligheten. Vi diskuterer også grenseoppgangen mellom skjønnlitteratur og sakprosa - er den opplagt, eller finnes det spennende gråsoner? Emnet tar for også for seg fagforfatterrollen, litteratursosiologiske perspektiver, og teoretiske, metodiske og etiske problemstillinger på sakprosafeltet. I tillegg er eget skrivearbeid under veiledning en viktig komponent.

    Emnet åpner for produksjon av ulike typer litterær sakprosa samt formidling av mer spesialiserte sakprosaformer som f. eks. forskning,  samt at studentene kan velge å lage forskningsoppgaver om sakprosa.

  • Required preliminary courses

    Ingen.

  • Learning outcomes

    Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har avansert kunnskap om forskjellige sjangrer og formidlingsstrategier i sakprosa og kan anvende dem i egne arbeider
    • har spesialisert forståelse av sakprosafeltet og dets stilling i den norske offentligheten, samt sentrake publikasjonsformer. Feltet settes også inn i en bredere skandinavisk og internasjonal kontekst
    • har inngående kunnskap om viktige litteratursosiologiske perspektiver

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan analysere sakprosafeltets tilnærminger, metoder og fortolkninger, og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
    • har analytisk og praktisk kompetanse på kildekritikk, som er et viktig element i all saklitteratur, og kan anvende denne kompetansen til å strukturere og formulere faglige resonnementer
    • kan anvende vitenskaps- eller fagbasert kunnskap i faglitterær produksjon
    • kan analysere egne faglige problemstillinger med utgangspunkt i sakprosaens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
    • kan anvende kunnskapen om sjangrer, publikasjonsformer, formidlingsstrategier og litteratursosiologiske perspektiver på eget og andres sakprosaarbeid

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan analysere relevante problemstillinger på sakprosafeltet, både med henblikk på produksjonsoppgaver og forskning
    • kan reflektere på avansert vis over etiske og metodiske sider ved eget og andres sakprosaarbeid
    • kan kommunisere om metodiske, praktiske og etiske sider på sakprosafeltet
    • kan selvstendig formidle faglig arbeid
  • Teaching and learning methods

    Emnet består av forelesninger, seminarer, pensumstudier, eget skrivearbeid og veiledning.

  • Course requirements

    Fagplanen som høyrer til dette emnet er lagt på emne M1GNO1100 Norsk 1, emne 1.

  • Assessment

    Ingen.

  • Permitted exam materials and equipment

    Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har omfattande kunnskap om barns språkutvikling
    • har kunnskap om språket som system og språket i bruk
    • har brei kunnskap om metodar i den første lese- og skriveopplæringa
    • har kunnskap om eit utval skjønnlitterære tekstar i ulike sjangrar og medium, med vekt på dikt og bildebøker
    • har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og multimodale tekstar, på nynorsk og bokmål, i ulike sjangrar og medium
    • har kunnskap om språkleg identitet, norsk som andrespråk og fleirspråkleg praksis for trinn1-4
    • har kunnskap om læremiddel for trinn 1-4, både digitale og andre
    • har kunnskap om lese-, skrive- og språkvanskar

    Ferdigheiter

    Studenten

    • kan bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerande arbeid og gjere greie for fagdidaktiske val som skal fremje munnleg og skriftleg språkutvikling for elevar på 1.-4. trinn
    • kan planlegge, gjennomføre og evaluere elev- og klassesamtalar
    • kan bruke kunnskap om kva som kjenneteiknar ulike tekstar og sjangrar i arbeid med munnlege, skriftlege og multimodale tekstar i ulike medium
    • kan bruke ulike metodar i den første lese- og skriveopplæringa og tilpasse opplæringa for elevar med ulik bakgrunn og varierande ferdigheiter i norsk
    • kan vurdere ulike norskfaglege læremiddel, digitale og andre for elevar på 1.-4. trinn
    • kan kjenne att teikn på lese-, skrive- og språkvanskar
    • meistrar skriftleg nynorsk og bokmål og kan undervise elevar i begge målformer

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan legge til rette for at elevane utviklar og vidareutviklar grunnleggande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som kan delta aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
    • kan planlegge og gjennomføre norskundervisning i sentrale emne og gjere greie for elevtilpassa fagdidaktiske val
    • kan vurdere eigen praksis med gjeldande læreplanar, fagkunnskap og fagdidaktisk innsikt som grunnlag
  • Grading scale

    Sjå fagplanen.

  • Examiners

    Arbeidskrava må vere godkjende for at studentane skal kunne gå opp til eksamen. Sjå fagplandelen ovanfor for nærare informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglande innlevering.

    Arbeidskrav 1: Fleirfagleg arbeid med begynnaropplæring

    Ei individuell oppgåve knytt til faga norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap om begynnaropplæring. Utgangspunktet for arbeidskravet er to observasjonsdagar i 1. klasse. Arbeidskravet inneheld ei skriftleg oppgåve med eit omfang på 2200 ord +/- 10 %. Føremålet med oppgåva er å få reflektert over fleirfaglege perspektiv knytt til begynnaropplæring.

    Dersom oppgåva ikkje blir godkjend, kan arbeidet forbetrast og leverast inn éin gong til.

    Målform: Nynorsk

    Arbeidskrav 2: Lage ei bildebok

    Studentane lager ei bildebok for 5-7-åringen i grupper på to til fire studentar. Føremålet med arbeidskravet er at studentane skal bruke estetiske arbeidsmåtar og å modellere ei arbeidsform som er tenkt brukt på småtrinnet.

    Målform: Valfri.

    Arbeidskrav 3: Dikt, digitale og analoge uttrykksformer

    Studentane presenterer eit utval dikt i grupper ved bruk av digitale og analoge uttrykksformer, og bruk av musiske og dramapedagogiske element. Føremålet med arbeidskravet er å utforske ulike uttrykksformer for tekstskaping og tekstpresentasjon som modellerer arbeidsformer til bruk på småtrinnet. Arbeidet med diktframføringa er eit samarbeid mellom musikk og norskfaget, og er dermed fagovergripande (jf. programplanen om fagovergripande tema ulike studieår). Det er krav om deltaking i kurs i musikk i samband med arbeidskravet.

    Obligatorisk 4: Krav om obligatorisk deltaking i faglige aktivitetar

    Det er obligatorisk deltaking i all undervisning, og dette er også eit arbeidskrav. Føremålet med undervisninga er å få erfaring med varierte arbeidsmetodar til bruk i klasserommet. Studentane skal utvikle kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse som dei ikkje kan tileigne seg berre ved lesing av pensum. I undervisninga opparbeider studentane profesjonskompetanse gjennom samhandling med medstudentar og faglærar. Undervisningsøktene inneheld studentaktive metodar som arbeid med læringspartnar, litterære samtalar, drama, song, klassedialog, spontane og planlagde studentframlegg og gruppearbeid, i tillegg til formidling av kunnskapsstoff. Det er krav om oppmøte på minimum 80 % i faglege aktivitetar og undervisning i alle emne. Ved fråvær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det bli gitt kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang blir bestemt av faglærar. Ved fråvær utover 40 %, vil studenten bli trekt frå eksamen i emnet.Fråvær dokumentert med for eksempel sjukemelding, gir ikkje fritak for kravet om deltaking og eventuelt kompensatorisk arbeid.

    Fagovergripande tema

    I programplanen er det beskrive ulike fagovergripande tema på dei ulike studieåra. Det er krav om deltaking i desse faglege aktivitetane.

    Knytt til emne 3 er følgjande faglege aktivitetar:

    • Fleirfagleg arbeid om begynnaropplæring (arbeidskrav 1)
    • Lage ei bildebok (arbeidskrav 2)
    • Verkstad om dikt og musikk (arbeidskrav 3)

    Manglande deltaking i faglege aktivitetar nemnd over medfører at studenten ikkje får ta eksamen i det emnet kravet om deltaking er knytt til. Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking. Studentar som ikkje oppfyller kravet om deltaking, må snarast mogleg ta kontakt med faglærar.

  • Target group and admission

    Alle hjelpemiddel tillatne i førebuingsfasen.

  • Course contact person

    Individuell munnleg eksamen på om lag 20 minutt med 30 minutt førebuing.

    Ny/utsett eksamen blir arrangert som ved ordinær eksamen.