MJ5300 Non-fiction prose, introduction Course description

Den offentlige samtalen er et kretsløp der en rekke forskjellige massemedier og formidlingsformer inngår: nyhetsmedier, sosiale medier, bøker, tidsskrifter, forskning, utredning og formidling, for å nevne noe. Emnet Sakprosa innføring, som er obligatorisk for studenter som tar studieretning Sakprosa, men også åpent for andre masterstudenter på Master i medieutvikling (samt masterstudenter fra andre relevante fag), tar særlig for seg sentrale sider ved saklitteraturfeltet i Norge, og setter det også inn i en bredere internasjonal sammenheng. Emnet fokuserer særlig på det vi kaller litterær sakprosa (som f.eks. reportasjelitteratur, debattbøker, essayistikk, biografi/ andre historiske arbeider, anmelderi, store undersøkende prosjekter, lærebøker, og forskning som har en bredere allmennhet som målgruppe), men også andre former for sakprosa - f. eks. spesialisert forskning, rapporter og utredninger og deres plass og virkning i offentligheten. Vi diskuterer også grenseoppgangen mellom skjønnlitteratur og sakprosa - er den opplagt, eller finnes det spennende gråsoner? Emnet tar for også for seg fagforfatterrollen, litteratursosiologiske perspektiver, og teoretiske, metodiske og etiske problemstillinger på sakprosafeltet. I tillegg er eget skrivearbeid under veiledning en viktig komponent.

Emnet åpner for produksjon av ulike typer litterær sakprosa samt formidling av mer spesialiserte sakprosaformer som f. eks. forskning,  samt at studentene kan velge å lage forskningsoppgaver om sakprosa.

Ingen.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om forskjellige sjangrer og formidlingsstrategier i sakprosa og kan anvende dem i egne arbeider
• har spesialisert forståelse av sakprosafeltet og dets stilling i den norske offentligheten, samt sentrake publikasjonsformer. Feltet settes også inn i en bredere skandinavisk og internasjonal kontekst
• har inngående kunnskap om viktige litteratursosiologiske perspektiver

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere sakprosafeltets tilnærminger, metoder og fortolkninger, og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• har analytisk og praktisk kompetanse på kildekritikk, som er et viktig element i all saklitteratur, og kan anvende denne kompetansen til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan anvende vitenskaps- eller fagbasert kunnskap i faglitterær produksjon
• kan analysere egne faglige problemstillinger med utgangspunkt i sakprosaens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kan anvende kunnskapen om sjangrer, publikasjonsformer, formidlingsstrategier og litteratursosiologiske perspektiver på eget og andres sakprosaarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante problemstillinger på sakprosafeltet, både med henblikk på produksjonsoppgaver og forskning
• kan reflektere på avansert vis over etiske og metodiske sider ved eget og andres sakprosaarbeid
• kan kommunisere om metodiske, praktiske og etiske sider på sakprosafeltet
• kan selvstendig formidle faglig arbeid

Emnet består av forelesninger, seminarer, pensumstudier, eget skrivearbeid og veiledning.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar
• Arbeidskrav 2: Levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster.

Hensikten med pensumpresentasjonen er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon. Hensikten med kravet om å levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster, er at arbeidet på dette kurset er basert på prinsippet om prosessorientert skriving, der både det å legge frem tekst og kommentere andres tekster er en del av læreprosessen. Omfanget på tekst som skal innleveres under seminarene avklaresindividuelt i samarbeid med faglærer, og ut fra oppgavens beskaffenhet. Det endelige resultatet er definert gjennom eksamensoppgavens omfang.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Ved fravær pga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten til erstatning for arbeidskrav 1 levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider. Arbeidskrav 2 oppfylles ved at studenten leverer inn ny versjon innen en bestemt frist. Hvis arbeidskravene ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og  dermed retten til å gå opp til eksamen.

Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

Studentene kan velge mellom to typer eksamensoppgaver. Begge er individuelle.

Enten

• En teoretisk semesteroppgave, f. eks. en analyse av utvalgte sakprosaarbeider eller en analyse av litteratursosiologiske, etiske, kildekritiske eller andre metodiske aspekter ved sakprosa. Oppgaven skal være på 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Eller

• En praktisk semesteroppgave bestående av egenproduserte sakprosatekst med en tilhørende refleksjonsoppgave. Oppgaven skal være på 15-20 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene.

Emnet inngår i MA-graden i sakprosa, studieretning ved masterprogrammet i medieutvikling, men er også som regel tilgjengelig for andre studenter som ønsker å utvikle seg innen sakprosaforskning eller sakprosaproduksjon med tilhørende metodisk og teoretisk refleksjon. Opptakskravene er de samme som til mastergraden i sakprosa for øvrig.

Birgitte Kjos Fonn