MJ4401 Media in war, crisis and conflict Course description

The media are influential in raising awareness and building knowledge of conflicts and wars, and increasingly also become part of/are used in various conflicts. This course brings together theory and practice to explore the possibilities and challenges involved in contemporary reporting of peace and conflict. Whereas new technologies mean increased surveillance and enhanced disinformation processes, they may also involve new possibilities for journalists covering crisis and conflict. The minority and gender dimensions of conflict reporting will be of particular interest to discussions of whose perspectives we actually get to hear or see through the news media. Parts of the course reflect upon how in times of war, crisis and conflict, the dangers;media workers are exposed to are more imminent than in ordinary times, and focus on what individuals and institutions can do to limit such dangers.

None.

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has acquired knowledge of theories on media and conflict
• has acquired a deeper understanding of the role of media and journalism in conflict and crises, including how certain actors may use online disinformation to suppress human rights and undermine the trust to media
• has reached a deeper knowledge of the challenges for journalistic safety during crises and conflicts

Skills

The student

• can use appropriate theories and methods in journalism and media studies to analyze issues of conflict coverage and reveal various approaches to peace and conflict
• is able to communicate key issues in the research area media and conflict and the current challenges to and possibilities for quality crisis and conflict reporting
• can inspire colleagues and students to reflect on the importance of physical and digital safety and improve professional competence concerning the digital and physical safety of those who produce journalism accordingly

General competence

The student;

• is able to analyze professional and occupational issues in the field of media and conflict
• is well qualified to present academic as well as journalistic material and is able to give and receive constructive criticism and response

The course includes lectures, seminars and group work.; The course will be organized as two seminar weeks, with the following topics:

• General theories on media, crisis and conflicts
• War, peace and human rights
• Physical and digital safety when covering crises and conflicts

No course requirements.

For the main assessment, the students may choose one of two term papers.;

Either

• An analytic, theory-based paper of 12-15;pages within the thematic field of the course. Font and font size: Arial or Calibri 12 points. Line spacing: 1.5.The topic can be freely chosen within the frames of the course and in agreement with the course supervisor.

Or

• A reportage selecting a topic within the general framework of the course in agreement with the course supervisor. The reportage has to be developed either in digital or print format (5-6 pages. plus photos), radio (7-8 minutes), TV (4 minutes) or photo (approximately 8 photos) followed by a reflection paper, 5-8 pages, discussing the textual material on a theoretical level supported by the course syllabus.;Font and font size reflection paper: Arial or Calibri 12 points. Line spacing: 1.5.

Both alternatives may be written in either English or Norwegian (or another Scandinavian language). For the reportage term paper, the student is encouraged to seek cooperation with a newsroom.;Both exam alternatives can be solved individually or in cooperation with one other student.;

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.

Alle eksamener i 1. studieår må være bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Nukleærmedisin

Studenten

• kan forklare grunnleggende fysiske prinsipper ved nukleærmedisin (3B)
• kan forklare oppbygging, tilvirkning, preparering, administrering og avfallshåndtering av radionuklider (1C)
• har kunnskap om relevante sykdommer for nukleærmedisinske undersøkelser (1B)
• kjenner til stråledosenivåene i nukleærmedisin (1E)
• kan forklare strålevern ved håndtering og bruk av radiofarmaka (1E)
• kan forklare oppbygging og funksjon av nukleærmedisinsk utstyr (3C)
• kan beskrive pasientomsorg i nukleærmedisin (3A)

Ferdigheter Nukleærmedisin:

Studenten kan

• gjenkjenne tydelig patologi i nukleærmedisinsk bildemateriale (1B)
• har kjennskap til planlegging og gjennomføring av nukleærmedisinske undersøkelser (3F)

Generell kompetanse Nukleærmedisin:

Studenten

• har kjennskap til nukleærmedisinske undersøkelser i forbindelse med diagnostikk og behandling (3A)

Kunnskap Stråleterapi:

Studenten

• kjenner til bruk av radionuklider/radiofarmaka i stråleterapi (preparering, klargjøring og virkning) (1C)
• har kunnskap om de vanligste kreftsykdommer og sykdommer relevant for stråleterapi, samt behandling av disse. (1B)
• kjenner til stråledosenivåene stråleterapi (1E)
• kan forklare doseeffekt på normalvev og tumorvev i forbindelse med stråleterapi (1E)
• kan forklare strålevern ved stråleterapi (1E)
• kjenner til vanlige bivirkninger av stråleterapi og aktuelle tiltak ved bivirkninger (3A)
• kan forklare grunnleggende fysiske prinsipper ved stråleterapi (3B)
• kjenner til ulike metoder for høyenergetisk behandling med lineærakselerator (3F)
• kan beskrive hva som inngår i stråleterapiprosessen (3F)
• kan beskrive prinsipper for planlegging og anvendelse av stråleterapi og bruk av ulike bildemodaliteter (CT, MR, PET, røntgen) i dette arbeidet (3F)
• kan beskrive pasientomsorg i forhold til stråleterapi (3A)
• har kjennskap til apparatur og programvare brukt ved stråleterapi (3C)

Ferdigheter Stråleterapi:

Studenten kan

• forklare planlegging og gjennomføring av stråleterapi (3F)

Generell kompetanse Stråleterapi:

Studenten

• har kjennskap til strålebehandling i forbindelse med diagnostikk og behandling (3A)

Kunnskap Mammografi:

Studenten

• har kjennskap til apparatur brukt ved mammografi (3C)
• kjenner til eksponeringsparametere og stråledosenivåene i mammografi (1E)
• beskrive posisjonering og bildekriterier ved mammografi (3E)
• kan forklare forskjell på screening og klinisk mammografi (3E)
• kan beskrive kommunikasjon og pasientomsorg i forbindelse med mammografi (3A)
• kan beskrive ulike prøvetagnings-prosedyrer innen brystdiagnostikk (3E)
• kjenner til kvalitetssikring, dokumentasjon og kontroll ved mammografi (3F)

Generell kompetanse Mammografi:

• studenten har kjennskap til mammografiscreening og generelle prinsipper for tidlig diagnostikk ved sykdommer i mammae (3E)

Kunnskap Angio/intervensjon:

• kan forklare bruk av kontrastmidler ved angiografi og intervensjon (1C)
• kan beskrive vaskulære og nonvaskulære intervensjonsteknikker og hvordan angio- og intervensjonsprosedyrer planlegges (3F)
• kjenner til kvalitetssikring, dokumentasjon og kontroll ved stråleterapi, angiografi, intervensjon og mammografi (3G)

Ferdigheter Angio/intervensjon:

Studenten kan

• gjenkjenne tydelig patologi i angiografisk bildemateriale (1B)
• vurdere dosenivå og tiltak for dosereduksjon ved intervensjonsprosedyrer i relasjon til kliniske hensyn i situasjonen (1E)
• forklare planlegging og gjennomføring av angio og intervensjonsundersøkelser.(3F)

Generell kompetanse Angio/intervensjon

Studenten

• har kjennskap til de vanligste angio og intervensjonsundersøkelser i forbindelse med diagnostikk og behandling (3A)

Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på seminar og ferdighetstreninger.

For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt.