MJ5400 Media History Course description

Historie og historiskfaglige tilnærminger er et godt redskap for å forstå både samfunn, journalistikk og en mediebransje i endring. Mediehistorien gjenspeiler de endringene som har skjedd gjennom tidene og i samtidshistorien, og studerer relasjonen mellom nye medier og samfunnsutvikling. Videre er trening i historiefaglig kildearbeid og fremstillingsarbeid særlig relevante ferdigheter både for journalister og sakprosaforfattere. Emnet tilbyr en innføring i norsk offentlighets- og mediehistorie, og historisk metode i teori og praksis. Emnet tar for seg

• Norsk offentlighetshistorie, presse- og journalistikkhistorie og sakprosahistorie, herunder også et skandinavisk og internasjonalt perspektiv
• Perspektiver på nyere digital mediehistorie, blant annet forholdet mellom medier og demokrati
• Historisk metode, inkludert digitale tilnærminger
• Historiske grunnlagsproblemer, inkludert forholdet mellom forklaring og fortelling og mellom sannferdighet og litterære fremstillingsformer
• Mediehistoriens betydning for å forstå utviklingen av medieteori og det praktiske mediefeltet
• Forholdet mellom medier og teknologi

Ingen.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om sentrale sider ved norsk medie- og offentlighetshistorie, inkludert forholdet mellom medier, teknologi og demokrati
• har avansert kunnskap om mediehistoriske metoder og kan anvende dem i egne faghistoriske arbeider
• har avansert kunnskap om de spesifikke kildekritiske og etiske problemene i historisk og mediehistorisk forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere eksisterende tiknærminger, metoder og fortolkninger innenfor mediehistorien og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i mediehistoriske tradisjoner, egenart og og dets plass i medievitenskapen
• kan anvende mediehistoriske metoder i egne faghistoriske arbeider
• kan reflektere over og analysere forholdet mellom forklaring og fortelling i historievitenskapen, og forholdet mellom saklitteraturens "virkelighetskontrakt" og litterære fremstillingsformer
• kan reflektere over fagets periodisering og drøfte plasseringen av eget eller andres arbeid i mediehistoriske perioder

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter om mediehistorie, historisk teori og historisk metode til å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter, og bidra til å frembringe ny kunnskap på feltet
• kan analysere og reflektere over etiske og kildekritiske problemer i eget og andres arbeider
• kan formidle og kommunisere omfattende selvstendig arbeid på en konsis måte, som behersker fagområdets uttrykksformer

Forelesninger, seminarer, veiledning, pensumstudier og eget skrivearbeid.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav::

• Arbeidskrav 1: Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar
• Arbeidskrav 2: Levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster.

Begge arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. 

Hensikten med pensumpresentasjonen er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon.  Hensikten med  kravet om å levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster, er at arbeidet på dette kurset er basert på prinsippet om prosessorientert skriving, der både det å legge frem tekst og kommentere andres tekster er en del av læreprosessen. Omfanget på tekst som skal innleveres under seminarene avklares individuelt i samarbeid med faglærer, og ut fra oppgavens beskaffenhet. Det endelige resultatet er definert gjennom eksamensoppgavens omfang.

Begge arbeidskravene må være levert/gjennomført innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.  Ved fravær fpga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten til erstatning for arbeidskrav 1 levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider. Arbeidskrav 2 oppfylles ved at studenten leverer inn ny versjon innen en bestemt frist. Hvis arbeidskravene ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og  dermed retten til å gå opp til eksamen.

Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

Studentene kan velge mellom to typer eksamensoppgaver. Begge er individuelle.

Enten:

• En teoretisk semesteroppgave, f. eks. en analyse av historiografiske eller metodiske aspekter ved mediehistorien. Oppgaven skal være på 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Eller:

• Et mediehistorisk forskningsarbeid (også semesteroppgave). Oppgaven skal være på 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Studenten må være tatt opp på studiet.

I dette emnet får studentene kjennskap til profesjonens historie, yrkesrolle og arbeidsfelt. Man vektlegger etikk, etiske dilemmaer i profesjonell yrkesutøvelse og trening i etisk refleksjon. Emnet gir introduksjon til temaene kommunikasjon, gjeldende lovverk knyttet til det å være utøver av en helseprofesjon, samhandling og samarbeid, og studenten får kjennskap til hvordan språk og kultur påvirker dette. Studenten får en innføring i pedagogikk og rollen vernepleieren har som helse- og sosialpolitisk aktør. Emnet går over 6 uker