MJ5400 Media History Course description

Historie og historiskfaglige tilnærminger er et godt redskap for å forstå både samfunn, journalistikk og en mediebransje i endring. Mediehistorien gjenspeiler de endringene som har skjedd gjennom tidene og i samtidshistorien, og studerer relasjonen mellom nye medier og samfunnsutvikling. Videre er trening i historiefaglig kildearbeid og fremstillingsarbeid særlig relevante ferdigheter både for journalister og sakprosaforfattere. Emnet tilbyr en innføring i norsk offentlighets- og mediehistorie, og historisk metode i teori og praksis. Emnet tar for seg

• Norsk offentlighetshistorie, presse- og journalistikkhistorie og sakprosahistorie, herunder også et skandinavisk og internasjonalt perspektiv
• Perspektiver på nyere digital mediehistorie, blant annet forholdet mellom medier og demokrati
• Historisk metode, inkludert digitale tilnærminger
• Historiske grunnlagsproblemer, inkludert forholdet mellom forklaring og fortelling og mellom sannferdighet og litterære fremstillingsformer
• Mediehistoriens betydning for å forstå utviklingen av medieteori og det praktiske mediefeltet
• Forholdet mellom medier og teknologi

Ingen.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om sentrale sider ved norsk medie- og offentlighetshistorie, inkludert forholdet mellom medier, teknologi og demokrati
• har avansert kunnskap om mediehistoriske metoder og kan anvende dem i egne faghistoriske arbeider
• har avansert kunnskap om de spesifikke kildekritiske og etiske problemene i historisk og mediehistorisk forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere eksisterende tiknærminger, metoder og fortolkninger innenfor mediehistorien og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i mediehistoriske tradisjoner, egenart og og dets plass i medievitenskapen
• kan anvende mediehistoriske metoder i egne faghistoriske arbeider
• kan reflektere over og analysere forholdet mellom forklaring og fortelling i historievitenskapen, og forholdet mellom saklitteraturens "virkelighetskontrakt" og litterære fremstillingsformer
• kan reflektere over fagets periodisering og drøfte plasseringen av eget eller andres arbeid i mediehistoriske perioder

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter om mediehistorie, historisk teori og historisk metode til å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter, og bidra til å frembringe ny kunnskap på feltet
• kan analysere og reflektere over etiske og kildekritiske problemer i eget og andres arbeider
• kan formidle og kommunisere omfattende selvstendig arbeid på en konsis måte, som behersker fagområdets uttrykksformer

Forelesninger, seminarer, veiledning, pensumstudier og eget skrivearbeid.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav::

• Arbeidskrav 1: Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar
• Arbeidskrav 2: Levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster.

Begge arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. 

Hensikten med pensumpresentasjonen er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon.  Hensikten med  kravet om å levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster, er at arbeidet på dette kurset er basert på prinsippet om prosessorientert skriving, der både det å legge frem tekst og kommentere andres tekster er en del av læreprosessen. Omfanget på tekst som skal innleveres under seminarene avklares individuelt i samarbeid med faglærer, og ut fra oppgavens beskaffenhet. Det endelige resultatet er definert gjennom eksamensoppgavens omfang.

Begge arbeidskravene må være levert/gjennomført innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.  Ved fravær fpga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten til erstatning for arbeidskrav 1 levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider. Arbeidskrav 2 oppfylles ved at studenten leverer inn ny versjon innen en bestemt frist. Hvis arbeidskravene ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og  dermed retten til å gå opp til eksamen.

Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

Studentene kan velge mellom to typer eksamensoppgaver. Begge er individuelle.

Enten:

• En teoretisk semesteroppgave, f. eks. en analyse av historiografiske eller metodiske aspekter ved mediehistorien. Oppgaven skal være på 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Eller:

• Et mediehistorisk forskningsarbeid (også semesteroppgave). Oppgaven skal være på 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer og både gruppebaserte og individuelle arbeidsoppgaver. Det arrangeres to undervisningssamlinger, hver på 3-4 dager. Mellom samlingene arbeider studentene med en skriftlig oppgave som kommenteres og diskuteres på siste samling. Emnet gjør bruk av digitale plattformer i arbeidet mellom samlingene. Det forventes at studentene arbeider aktivt med den skriftlige oppgaven som skal utføreres mellom samlingene.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger

Prosjekteksamen, i form av et skriftlig arbeid som utarbeides i løpet av emneperioden. Arbeidet gjennomføres individuelt med et omfang på 2000-2500 ord eller i gruppe på to studenter med et omfang på 3500-4000 ord. Studenten(e) utvikler selv en problemstilling i samråd med emnets undervisere.

Ny eksamen: Dersom det skriftlige arbeidet vurderes til F (ikke bestått), har studenten(e) anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.