Master of Aesthetic Practices in Society Programme description

Tittel: Master of Aesthetic Practices in Society

About Fashion and society:

The MA Fashion & Society equips you with the skills and knowledge needed to effect positive change within fashion and related industries. Building on your existing creative practice, you will explore the societal, political, economic, and industrial systems within which fashion occurs, enabling you to innovate ways in which creative practice for fashion can contribute to a sustainable future.

Coursework within the program introduces you to theories and methodologies appropriate to research for artistic and creative practice. You will be supported to define and develop a topic of interest as a master's project, which may comprise theory and/or a practice component. Completion of this degree can lead a broad range of fashion related professions in the fields of design, product development, media, research or entrepreneurship, or further post-doctoral study.

Kandidaten skal utvikle avansert kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av forsknings- og utviklingsoppgaver (FoU-oppgaver) og videreutvikler profesjonell virksomhet og fagkritisk refleksjon.

Etter endt studium skal kandidaten ha spesialiserte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor valgt studieretning: Teater og samfunn, kunst og designdidaktikk, Kunst i samfunnet eller Mote og samfunn.

Etter gjennomført master i estetiske fag beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

En kandidat med fullført utdanning:

• har inngående kunnskap om diskurser og problemstillinger innen eget studieretningsområde
• har inngående kunnskap om fagfeltets vitenskapsteorier, metoder og om kunst og designfagenes forskningsområde
• har kunnskap om det norske og internasjonale kunstfeltet og/eller designfeltet
• har avansert kunnskap innenfor et utvalg av det estetiske fagfeltets praksis, profesjoner og roller
• har kunnskap om og evne til å analysere ulike mangfoldsperspektiver

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning:

• kan analysere, vurdere og anvende teorier, metoder og fortolkninger som er relevante for det estetiske feltet
• har praktisk estetisk kompetanse på høyt faglig nivå og kan bruke metoder for forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte
• kan anvende og kritisk reflektere over kunnskap fra studieretningsemnet i praktisk og teoretisk problemløsning
• kan vurdere og kontekstualisere estetiske praksiser i et samfunnsperspektiv
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning:

• kan benytte tilegnet kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte oppgaver og prosjekter innenfor det estetiske feltet
• kan foreta etiske refleksjoner og anvende kunnskap og ferdigheter skapende og kritisk
• kan forvalte kunstfaglig og/eller designfaglig kompetanse og kulturell dannelse i ulike institusjoner
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor institusjoner, organisasjoner og utdanning
• kan samarbeide med ulike aktører og andre personer inn mot tverrfaglige prosjekter

Masterstudiet i estetiske fag er et heltidsstudium over to år med et omfang på 120 studiepoeng. Studiet er i det første studieåret (60 studiepoeng) organisert i fellesemner og emner knyttet til studieretninger. I andre studieår gjøres et selvstendig masterarbeid (45 studiepoeng), etter et felles emne i prosjektutvikling og forskningsdesign (15 stp).

Masterstudiet er basert på studier med deltagelse i forelesninger, seminarer og gruppearbeid i fellesskap og i studieretninger. Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. FoU-seminarene 2. studieår er en sentral arbeidsform der studentenes individuelle oppgaver legges frem og diskuteres.

Studenten har et utstrakt medansvar for opplegg og gjennomføring av eget studium og tilegner seg den nødvendige feltforståelse innenfor emnenes hovedområder. Studentene oppfordres til å organisere grupper med studie- og prosjektsamarbeid.

Studentene må arbeide både i fellesskap, i grupper på tvers og innad i studieretninger og selvstendig.

Emneplaner

Det blir utarbeidet detaljerte emne- og undervisningsplaner til alle emner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om innholdet i undervisningen og relevant litteratur knyttet til dette.

2. semester er et internasjonalt semester på totalt 30 studiepoeng. Internasjonalt semester legger til rette for innveksling og utveksling og gir undervisning på engelsk. Master i estetiske fag tar opp både nasjonale og internasjonale perspektiv innen de ulike studieretningene. Studentene analyserer, drøfter og reflekterer over ulike tendenser ved et mangfoldig og globalt samfunn. Gjennom studiet møter studentene aktive forskere og utøvere fra relevante felt; herunder kan det også være aktuelt med utenlandske gjesteforelesere. I den grad det er gjennomførbart gis studentene mulighet til å delta på internasjonale konferanser og/eller seminar.

Pensum ved studiet er sammensatt av nyere, relevant nasjonal og internasjonal faglitteratur. Deler av undervisningen er på engelsk.

Utenlandsstudiet godkjennes som en del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet. Utenlandsstudium som del av masterstudiet må godkjennes av fakultetet. Søknad om utveksling sendes fakultetsadministrasjonen tidlig i studieløpet.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/ aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet. Arbeidskrav kan for eksempel være skriftlig innlevering og innlegg eller presentasjon på seminar. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre at studenten oppnår et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Studenter må ha minimum 80% deltagelse i obligatorisk undervisning i enkelte emner for å kunne avlegge eksamen.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær som f.eks. legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, vil så langt det er mulig, få et nytt forsøk før oppmeldingsfrist til eksamen. Dette må avtales med emneansvarlig. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk kan studenten ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Alle emner må være bestått for å kunne påbegynne Masteroppgaven (45 stp).

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Se OsloMets nettsider: www.oslomet.no

Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Resultatene av andre eksamensformer kan påklages.

For masteroppgaven benyttes en ekstern og en intern sensor, som utgjør eksamenskommisjonen. Dersom det er uenighet er det ekstern sensor som avgjør karakter. Veilder er ikke endel av eksamenskommisjonen.

På vitnemålet for master i estetiske fag fremkommer studieretning, avsluttende vurdering for hvert emne og tittel på masterprosjektet.

Retningslinjer for masteroppgaver ved fakultetet finner du her: Retningslinjer for masteroppgaver ved Fakultet for teknologi, kunst og design - Student - minside (oslomet.no)

Studieprogresjon

Før eksamen i masteroppgaven kan påbegynnes skal alle tidligere emner være bestått.

Ekstern sensur

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer fastsatt av OsloMet.

Ny og utsatt eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen arrangeres for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen arrangeres for studenter som har hatt gyldig fravær til eksamen. Noen emner har annen form på ny og utsatt eksamen enn ordinær eksamen, dette fremkommer på emneplanen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her.

Skikkethetsvurdering

(Gjelder studieretningene: Kunst og samfunn, Teater og samfunn samt Kunst og designdidaktikk)

I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om studentene er skikket for profesjonen. Studenter som viser liten evne til å mestre profesjonen rettet mot samarbeid og sårbare brukergrupper, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om skikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i profesjonen. En student som utgjør en mulig fare for barn og unges fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Les forskriften i sin helhet her: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd20060630-0859.html