Bachelor’s Programme in Electrical Engineering Programme description

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetetetter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar 2011.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Undervisningen er forskningsbasert og revideres årlig for å ligge tett opptil hva næringslivet og arbeidslivet forventer av en nyutdannet ingeniør.

Elektronikk og informasjonsteknologi har følgende studieretninger:

• Automatisering (Teknisk Kybernetikk)
• Medisinsk teknologi

Studieretningene gir studentene relevant teknisk kompetanse innenfor grunnleggende ingeniørfag, linjerettede emner og teknologi.

Studiet gir muligheter for spennende jobber i privat og offentlig virksomhet, både i inn- og utland. For eksempel med utvikling, vedlikehold og salg av styrings- og overvåkingssystemer, kommunikasjonssystemer og medisinskteknisk utstyr, som er helt nødvendig i industrien og helsetjenesten.

Elektronikk og informasjonsteknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi.

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar 2011.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Studiet i Bioteknologi og kjemi har som hensikt å gi en bred teoretisk og praktisk bakgrunn. Den bioteknologiske kunnskapen skal bygges på en generell kjemisk plattform og grundig opplæring innen kjemiske analyseteknikker. Dette vil gjøre studentene fleksible i valg av arbeidsoppgaver og eventuelt videre studier.

Videre utdanning

Det finnes en rekke videreutdanningsmuligheter for kandidater med bachelor i ingeniørfag. En del fortsetter fram til en mastergrad i teknologi ved OsloMet (fakultet for helsefag), NTNU, UMB, UiO eller andre norske og utenlandske universiteter.

Bachelorstudiet i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi har en studieretning:

• bioteknologi

Studiet er et 3-årig studium, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi.

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap kandidaten:

• har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer
• har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning
• har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter kandidaten:

• kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og begrunne sine valg
• har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid
• kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
• kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse kandidaten:

• kan formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og konsekvenser
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

En kandidat med fullført og bestått kvalifikasjon 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag ved program for Bioteknologi og kjemi, skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har bred kunnskap innen ulike kjemifag (generell kjemi, organisk kjemi, fysikalsk kjemi, analytisk kjemi og kjemiteknikk). Dette gir et helhetlig perspektiv på kjemiingeniørens fagområde
• har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning
• har kunnskap om den teknologiske utviklingen innen kjemifagene, kjemiingeniørens rolle i samfunnet, konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
• kan oppdatere sine kunnskaper innen kjemiingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemi, samt relevante metoder innen spesialiseringsemnene bioteknologi, biokjemiteknikk og analytisk kjemi
• har grunnleggende kunnskaper innen biokjemi, mikrobiologi, bioteknologi og genetikk
• har grunnleggende kunnskap innen prøvetaking, prøveopparbeiding og instrumentelle analyseteknikker
• kjenner til norske lover og regler tilknyttet bruk av bioteknologi og genteknologi

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse kjemirelaterte problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene
• kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen kjemifagene
• kan arbeide i kjemiske laboratorier, og behersker metoder innen spektroskopi, kromatografi og elektrokjemi som bidrar til både analytisk og innovativt arbeid Kandidaten skal videre kunne dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder
• kan finne og vurdere informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten skal videre kunne framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig
• kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS data
• kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige løsninger og samfunnsnyttige produkter, systemer og /eller løsninger
• kan arbeide med bioteknologiske problemstillinger både innen medisinsk forskning og utvikling og teknologisk produksjon
• kan anvende metoder som rekombinant DNA teknologi og klassisk mutagenese til utvikling av bioteknologiske produksjonsorganismer, og har erfaring med dyrking av mikroorganismer og drift og optimalisering av fermentorer
• behersker metoder som PCR, restriksjonskutting, agarosegelelektroforese og hybridisering for analyse av DNA
• kan søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
• kan sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

• Kandidaten:har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av kjemiske produkter, analyser og prosesser og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
• kan formidle kjemifaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
• kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS-data
• kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid
• har innarbeidet rutiner for kvalitetssikring innen laboratoriearbeid
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

Undervisning og veiledning

Undervisningen og veiledningen vil foregå som en kombinasjon av forelesninger, øvinger, obligatoriske innleveringer, prosjekter og laboratorieøvelser. Spesiell stor vekt blir lagt på at studentene skal få opplæring i selvstendig laboratoriearbeid og innarbeidet kvalitetssikring av eget arbeid. Av den grunn legges det opp til at alle tekniske emner og en del av grunnlagsemnene skal omfatte laboratorieøvelser, som i økende grad gjennom studiet stiller krav til egenutvikling av studenten.

Opplegget for undervisning og veiledning vil bli gjennomført i samsvar med prinsippene i kvalitetsreformen ved at det legges opp til studentaktive arbeidsformer hvor studentene selv må være aktive gjennom ulike øvings- og laboratoriearbeider. I tilknytning til hvert av bioteknologi- og kjemiemnene gjennomføres laboratoriekurs hvor studentene skal få praktiske ferdigheter tilknyttet emnene, opplæring i bruk av laboratoriejournaler og vitenskapelig presentasjon av resultater ved skriving av rapporter

Studentene vil gjennom øvinger og tilbakemeldinger på de ulike øvingsoppgavene, og spesielt laboratoriearbeidet med rapportskriving, få kontinuerlig tilbakemelding på sin faglige utvikling.

Undervisningsplan

Ved begynnelsen av hvert semester vil studentene få utdelt undervisningsplan for hvert enkelt emne. Undervisningsplanen vil inneholde detaljert pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg, laboratoriekurs og arbeidskrav med tilhørende frister etc.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Emnene vil ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen.

Prosjektarbeid er en viktig komponent i mange emner. Det legges vekt på at studentene lærer seg å samarbeide i grupper.

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se student.hioa.no.

I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land om et engelskspråklig tilbudEuropean Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som ved den enkelte institusjon i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. Studenter som er interessert kan ta siste semester i sin utdanning innenfor EPS i utlandet. For egne studenter kan EPS lokalt erstatte bacheloroppgaven. Opptak til EPS etter individuell søknad.

Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.