Bachelorstudium i sykepleie Programplan

For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale forhold vedrørende kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold i fattige land og deres forhold til rike land
• kjenner ulike betydninger av utviklingsbegrepet
• har bred kunnskap om metoder som er relevante for samfunnsvitenskapelig forståelse av utviklingsspørsmål (hovedfokus er kvalitative metoder)
• har grunnleggende kunnskap om å gjennomføre et empiribasert prosjektarbeid om et utviklingsrelatert tema

Ferdigheter

Studenten

• kan beskrive viktige samfunnsspørsmål og internasjonale forhold, i fattige land
• kan vurdere kritisk hvordan metoder blir brukt i utviklingsforskning
• kan planlegge og utføre elementær problemorientert innhenting av empirisk kunnskap

Generell kompetanse

Studenten

• kan beskrive kulturelle og samfunnsmessige forhold som påvirkers samfunnsmedlemmers tilgang til ressurser og goder
• har tilegnet seg en grunnleggende kunnskap om sammensatte årsaker til forskjeller på økonomisk utvikling og velstand i ulike regioner og land
• har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om vitenskapsteoretiske problemstillinger
• kan samarbeide faglig gjennom omfattende gruppeprosesser og erfaringsbasert læring

Årsstudiet i utviklingsstudier er organisert som et heltidsstudium over ett studieår (60 studiepoeng). Studiet framstår som et helhetlig studieprogram og er bygd opp av fire emner. To emner arrangeres i høstsemesteret, og to emner i vårsemesteret.

Emnet Introduksjon til utviklingsstudier (20 studiepoeng) gir en første innføring i utviklingsstudier, et tverrfaglig, samfunnsvitenskapelig studium av samfunnsforhold i fattige land (Sør), og disse landenes forhold til rike land (Nord-Sør-forhold).

Regionalkunnskap og globalhistorie (10 studiepoeng) gir generell kunnskap om de fire regionene Afrika sør for Sahara, Asia, Latin-Amerika og Midtøsten/Nord-Afrika, samt om globalhistorie. I tillegg omfatter emnet nødvendige forkunnskaper og forberedelser for feltarbeidet som gjennomføres i vårsemesteret.

Emnet Innføring i metoder og vitenskapsteori (10 studiepoeng) gir en grunnleggende innføring i et bredt spekter av metodiske tilnærminger og metodiske teknikker som er relevante for gjennomføring av et selvstendig gruppebasert feltarbeid innen utviklingsstudier. I tillegg omfatter emnet en innføring i relevante vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger.

En sentral del av årsstudiet er et femukers feltarbeid i et land i Sør/i Norge, som gjennomføres i emnet Feltarbeid i utviklingsstudier (20 studiepoeng) i vårsemesteret. Studentene gjør da i gruppe en undersøkelse av relevante problemstillinger i faget og skriver en fyldig feltoppgave i etterkant av feltoppholdet.

Pensum, undervisning, arbeidsformer og arbeidskrav i de fire emnene er definert i forhold til feltarbeidet. Forberedelsene til feltoppholdet starter tidlig i første semester med valg av land, gruppedannelser og valg av tema for feltarbeidet.

Oversikt over Utviklingsstudier årsstudium:

• UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier
• UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie
• UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori
• UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier

Progresjonskrav

For studenter tatt opp til Utviklingsstudier årsstudium gjelder følgende progresjonskrav:

For å kunne starte på emnet UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier i vårsemesteret kreves

• godkjent arbeidskrav i emnet UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier
• gjennomført emnet og bestått eksamen i UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie i foregående semester
• godkjente arbeidskrav i emnet UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori i inneværende semester.

I særskilte tilfeller kan det vurderes om kravet om at eksamen på emne UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie må være bestått for å kunne starte på emne UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier kan avvikes.

Begrunnelse for dette progresjonskravet:

Omfattende og grundige forberedelser er nødvendige for å kunne gjennomføre feltarbeid med datainnsamling. Ved at studentene oppfyller disse progresjonskravene sikrer vi at de har en felles plattform for feltarbeidet som foregår i grupper.

Studiet baserer seg på lærerstyrte og studentaktive arbeidsmåter. Feltarbeidet i vårsemesteret står sentralt i studiet. I tillegg til forelesninger anvendes følgende arbeidsmåter: diskusjoner, gruppeaktiviteter, skriftlige oppgaver, veiledning og prosjektarbeid. Det forutsettes at studentene danner kollokviegrupper på eget initiativ.

Feltarbeid

En obligatorisk del av studiet er et prosessorientert prosjektarbeid der kjernen er et fem ukers feltopphold i et land i Sør/i Norge. Instituttet bestemmer sted for feltoppholdet.

Avreise til feltarbeidet finner sted i medio februar. Arbeidet foregår normalt i grupper på fire-fem studenter. Instituttet setter sammen feltarbeidsgruppene. Tema for feltarbeidet velges etter samråd med faglærere og innleveres til godkjenning innen gitt frist. Materialet og erfaringene fra feltarbeidet skal analyseres og presenteres i en feltoppgave som skal innleveres digitalt. Feltoppgaven skal være på 50-70 sider, og nærmere opplysninger om innhold og format gis i eget veiledningshefte. Av hensyn til våre samarbeidspartnere i Sør skal feltoppgaven også inneholde en to-tre siders oppsummering på engelsk/spansk.

Gjeldende frister vil framgå av undervisningsplanen som vil foreligge ved studiestart.Alle studenter som skal på feltarbeid i utlandet er forpliktet til å ha egen reiseforsikring.

Utviklingsstudier er et internasjonalt orientert fag hvor hele pensum dreier seg om internasjonale forhold. I tillegg får studentene faglig relevant internasjonal erfaring ved å gjennomføre feltarbeid i et land i Sør.

Dette er beskrevet i hver enkelt emneplan.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får du råd, veiledning og vurdering av dine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig med regelmessig vurdering slik at du får tilbakemelding på om dine prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praksisstudier gjennomføres etter gjeldende regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet. I tillegg synliggjøres de obligatoriske tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene på vitnemålet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Andre undervisningsopplegg kan gis vurderingsuttrykk Godkjent-Ikke godkjent. Ved gruppeeksamen får alle i gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering i praksisstudier

Praksisstudier vurderes til Bestått – Ikke bestått og vurderes av praksisveileder i samarbeid med universitetets kontaktlærer. Endelig vedtak om bestått- Ikke bestått fattes av universitetet.

Vurderingen tar utgangspunkt i gitte kriterier basert på læringsutbyttet for emnet, vurderingskriterier, den løpende vurderingen, skikkethetsvurderingen og obligatoriske aktiviteter gjennom hele emnet. I praksisperioden kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse for bestått praksis.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og kontaktlærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom du overskrider fraværsgrensen, og ikke har dokumentert fravær, vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. For øvrig henvises til forskrift om studier og eksamen ved universitetet.

Ett eller flere av disse kriteriene ligger til grunn for karakteren Ikke bestått i praksisstudier i bachelorstudium i sykepleie ved OsloMet:

Studenten:

• har ikke overholdt tilstedeværelseskravet
• har uteblitt fra praksis uten gyldig grunn og uten å gi beskjed
• har ikke oppnådd nødvendige læringsutbytter for praksisperioden
• har ikke fullført obligatoriske aktiviteter eller levert inn skriftlige oppgaver som er fastsatt i vurderingsskjema for praksisperioden
• har satt pasientens liv og helse i fare ved å gå ut over grensene for egen kompetanse
• har ikke etterspurt veiledning, tatt veiledning til følge, eller vist tilstrekkelig vilje og evne til å tilegne seg manglende kunnskap eller kompetanse
• viser manglende selvinnsikt
• viser manglende språk- og/eller kommunikasjonsferdigheter

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som foregår gjennom hele studiet. Vitnemål for fullført studium forutsetter skikkethet for yrket. Dersom en student viser tegn til å utgjøre en mulig fare for pasienters og/eller kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, skal det reises tvil om personen er skikket for yrket. Både ansatte fra universitetet, praksisfeltet og medstudenter kan sende tvilsmelding. Studenter skal så tidlig som mulig bli informert om at tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Hensikten er å vurdere at studentene har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. Nærmere bestemmelser om vurdering av skikkethet finner du her https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Overføringssamtale

Dersom student eller faglærer/kontaktlærer melder behov for en overføringssamtale kan det innkalles til samtale før neste emne. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.

Hensikten med overføringssamtale er å tydeliggjøre hvordan studenten kan oppfylle sine læringsutbytter best mulig før neste emne, ved å legge til rette for ulike læringsutfordringer og veiledningsbehov.

Godkjent av KUF 09. desember1986

Redaksjonelle endringer foretatt 2. mai 2015

Revisjon godkjent av studieutvalget ved LUI 23. mai 2016

Revisjon godkjent av studieutvalget 11. mai 2017

Redaksjonell endring lagt inn 12. juli 2018

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 22. mars 2019 Gjeldende fra høstsemesteret 2019