Ph.d.-program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning Programplan

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helse og teknologi krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter gjeldende rangeringsregler.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Opptakskrav til den enkelte spesialisering

Spesialisering i biomedisin

• Bachelorgrad eller tilsvarende i bioingeniørfag, farmasi, bioteknologi, kjemiingeniørfag eller molekylærbiologi.

Spesialisering i radiografi

• Bachelorgrad eller tilsvarende innen radiografi

Innpassingsopptak fra 2024 – spesialisering i radiografi

Kandidater med bachelorgrad i radiografi og som i tillegg har fullført Videreutdanning i stråleterapi (60 stp.) etter programplan fra og med studieåret 2014/15 (studentkull 2014H), kan søke om innpassingsopptak til spesialiseringen i radiografi.

Opptakskravet er som følger:

• Bachelorgrad eller tilsvarende i radiografi
• Fullført videreutdanning i stråleterapi, etter programplan fra og med studieåret 2014/15 (studentkull 2014H)
• Karakterer fra Videreutdanning i stråleterapi kan inngå i beregningsgrunnlaget for å oppnå nødvendig faglig minstekrav

Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering.

Masterstudiet i helse og teknologi omfatter obligatoriske fellesemner og obligatoriske spesialiseringsemner. Masteroppgaven utgjør 50 studiepoeng. Studentene tilbys ulike valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Enkelte valgemner tilbys på tvers av spesialiseringene mens andre er valgfrie innenfor den enkelte spesialisering. Forutsetningen for at et emne kan tilbys, er normalt et minimum på 10 påmeldte studenter.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytte, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Spesialiseringen i biomedisin går på fulltid over to år, mens spesialiseringen i radiografi tilbys som et treårig deltidsstudium.

Innhold i obligatoriske fellesemner

To emner er obligatoriske for alle studentene på studiet og vil bli undervist felles for spesialiseringene:

Fellesemnet HETEK4000 Samspill i helse og teknologi (10 stp) introduserer studentene til sentrale begreper knyttet til teknologisk utvikling, systemdesign og tjenesteinnovasjon. I emnet utforsker studentene hvordan ny teknologi kan bidra til bærekraftige løsninger i helse- og omsorgstjenester og innen forskning og utviklingsarbeid. Samtidig vil studentene reflektere over etiske utfordringer som oppstår når ny teknologi tas i bruk. Tverrfaglig samhandlingskompetanse i utvikling og implementering av ny teknologi i helse- og sosialtjenesten vektlegges.

Fellesemnet HETEK4100 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode (10 stp) omfatter grunnleggende vitenskapsteoretiske aspekter og metoder som benyttes i planlegging, utførelse og formidling av forskningsprosjekter generelt. Det fokuseres dessuten på spesielle problemstillinger knyttet til helsevitenskapelig og medisinsk forskning, forskningsetikk og aktuell lovgivning.

Masteroppgaven

Programmet har normalt en masteroppgave på 50 studiepoeng (HETEK5900/HETEKD5900). Studenter som velger å gjennomføre ett semester i utlandet har mulighet til å skrive masteroppgave på 30 studiepoeng (HETEK5910). Se nærmere informasjon under Internasjonalisering. Uavhengig av omfang på masteroppgaven, utarbeides prosjektbeskrivelsen med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad. Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn.

Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på to. Studentene velger tema for masteroppgaven ut ifra faglig bakgrunn og interesse. Studentene kan ta initiativ til masterprosjekt selv. Ved enkelte spesialiseringer kan studentene også få tilbud om prosjekt tilknyttet forskningsprosjekter ved universitetet eller eksterne norske og utenlandske institusjoner som OsloMet har avtale med.

Valgfrie emner

I løpet av masterprogrammet kan studentene velge mellom flere valgfrie emner. Enkelte valgfrie emner kan velges av studenter uavhengig av spesialisering, mens noen er særskilt rettet mot studenter på den enkelte spesialisering. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester kan variere. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Det kan være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Forutsetningen for at et valgfritt emne kan tilbys, er normalt et minimum på 10 påmeldte studenter.

Følgende emner er valgfrie for alle studenter på programmet, uavhengig av spesialisering:

• HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp.
• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.
• MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• SFV5100 Digital revolusjon? Samfunnsvitenskapelige perspektiv på teknologi i helse- og sosialsektoren, 10 stp.
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.

Studenter på spesialiseringen i biomedisin har i tillegg mulighet til å velge følgende emne fra spesialiseringen i radiografi:

• MARAD4300 Medisinsk bruk av stråling, 10 stp.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Spesialisering i biomedisin (heltid): Studenten må ha bestått alle obligatoriske emner i første studieår før masteroppgaven kan påbegynnes
• Spesialisering i radiografi (deltid): Studenten må ha bestått alle emner i første studieår og høstsemesteret i andre studieår før masteroppgaven kan påbegynnes
• Spesialisering i radiografi med innpassingsopptak (deltid): Studenten må ha bestått emnene HETEK4000 og HETEK4100 før masteroppgaven kan påbegynnes
• Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Antallet timeplanlagte (faste) undervisningstimer er relativt lavt, og det forventes at studentene setter av tilstrekkelig med tid for egen læringsprosess. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og eventuelt ferdighetstrening. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i studiets emner er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer, workshops eller liknende.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Ferdighetstrening/laboratoriearbeid

Ulike former for ferdighetstrening eller laboratoriearbeid kan inngå i studiet. Studentene jobber med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet, individuelt eller sammen i grupper, og utfører forsøk, simuleringer eller løser praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker som benyttes på fagområdet. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.

Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.

Seminar

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det kan være aktuelt å gjennomføre seminarer på digitale samhandlingsflater.

Prosjekter, oppgaver og veiledning

Gjennom prosjektarbeid, casestudier, skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, gjennomføring av ulike obligatoriske aktiviteter og skriftlige arbeider.

Tilstedeværelse og obligatoriske aktiviteter

Det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse eller gjennomføring av obligatoriske aktiviteter innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene.

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense eller er fraværende på obligatoriske aktiviteter, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres, f.eks. gjennom individuelt fremlegg/presentasjon eller annet skriftlig arbeid. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Opplæringsdelen (30 studiepoeng)

Opplæringsdelen skal støtte opp om studentens forskning.

I emnet «Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning» skal studenten tilegne seg teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for feltet. Emnet er et obligatorisk emne og må tas ved ph.d.- programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Emnet tilbys hvert studieår.

I «vitenskapsteori, metode og etikk» skal studenten tilegne seg innsikt i vitenskapsteoretiske, metodologiske og forskningsetiske emner med sikte på å utvikle evnen til å foreta vitenskapelige analyser og kunne kritisk analysere og vurdere komplekse sammenhenger i fagfeltet ved hjelp av adekvate metoder. Ph.d.-programmet tilbyr emner innenfor vitenskapsteori, metode og etikk. Disse vil variere fra studieår til studieår. I samråd med veileder velger kandidaten «vitenskapsteori, metode og etikk»-emner med en orientering som ivaretar behov knyttet til avhandlingsprosjektet. Kandidaten kan også velge «vitenskapsteori, metode og etikk»-emner fra andre program ved OsloMet eller fra andre universitet og høgskoler. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

I de valgfrie fordypningsemnene skal studenten tilegne seg kunnskap som er relevant for studentens avhandlingsarbeid. Ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning tilbyr hvert studieår ulike valgfrie fordypningsemner á 5 studiepoeng. Disse vil variere fra studieår til studieår. Kandidaten kan velge emne(r) ved eget ph.d.-program eller emner fra andre program ved OsloMet eller fra andre universitet og høgskoler. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

Alle emner som tilbys ved ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning publiseres på programmets nettsted. Emnene beskrives i egne emneplaner med antall studiepoeng, innhold, læringsutbytte, vurderingsform, vurderingsuttrykk, undervisningsplan og litteraturliste.

Inntil fem studiepoeng av opplæringsdelen kan avlegges etter følgende regler:

• Studie eller forskningsopphold ved utenlandsk institusjon: Ett studiepoeng for de to første ukene, deretter ett studiepoeng per uke. Oppholdet skal ha minst to ukers varighet. Plan for oppholdet skal godkjennes av hovedveileder og bekreftes utført av ekstern institusjon. Det skal leveres skriftlig rapport i etterkant. Uttellingen kan kun gis dersom det ikke avlegges ECTS givende kurspoeng under samme opphold.
• Etter søknad kan framlegg med paper på internasjonale konferanser godkjennes som del av opplæringsdelen med inntil tre studiepoeng.
• Etter søknad kan poenggivende generiske kurs for ph.d.-studenter godkjennes som del av opplæringsdelen.

Godkjenning av emner fra andre institusjoner

Dersom ph.d.-studenter tar emner ved andre institusjoner enn OsloMet, skal leder for ph.d.- programmet ved LUI godkjenne at disse kan inngå i opplæringsdelen av ph.d.-programmet.

Forskningsdelen (150 studiepoeng)

Emnekode: PHUV9900.

Det sentrale ledd i studiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Bestemmelser om avhandlingen reguleres av kap. 5 i forskriften. Studiets hovedmodell for avhandling er i utgangspunktet artikkelbasert. Alternativt kan avhandlingen bestå av en sammenhengende tekst (monografi).

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder innenfor fagområdet. Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den skal kunne publiseres som en del av fagfeltets vitenskapelige litteratur. Del av fellesarbeid godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning i de enkelte emnene som inngår i opplæringsdelen går normalt over ett semester. Som hovedregel legges det obligatoriske emnet til høstsemesteret. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning. For nærmere informasjon, se de enkelte emneplanene.

Veiledning

Under arbeidet med avhandlingen har studentene rett til inntil 210 timer veiledning. De forventes å benytte seg aktivt av dette tilbudet. Hovedveileder skal fortrinnsvis være knyttet til OsloMet. Studentene kan søke om å få medveileder fra andre institusjoner. Planlagt timebruk innarbeides i veiledningsavtalen. I hvert semester skal det ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledningstimene inkluderer forberedelse, samtale med ph.d.-studenten og etterarbeid. Veiledningsplikter og rettigheter reguleres av kap. 3 i forskriften.

Hovedveileder har det formelle ansvar i forhold som vedrører studenten. Dersom hovedveileder er ekstern, skal medveileder være knyttet til OsloMet; hovedveileder og medveileder deler da ansvaret. Rapporter og skriftlige arbeider skal forelegges både ekstern og intern veileder.

Den interne veileder plikter å holde kontakt med studenten, og å holde seg orientert om progresjonen i arbeidet. Studenten skal inngå i og få støtte fra et relevant aktivt fag- og forskningsmiljø. Det er den interne veileders ansvar å trekke studenten inn i det faglige miljøet. Veiledningen skal likevel ha for øye at avhandlingen skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig forskningsarbeid.

Seminarvirksomhet

Hvert semester vil det bli arrangert seminarer med tverrfaglige temaer der aktuelle problemstillinger drøftes. I seminarene vil studentene få anledning til å presentere og problematisere sine prosjekter.

Formidling

Det forventes at ph.d.-studenten presenterer sin forskning minst én gang på en internasjonal konferanse. Videre oppfordres studenten til å formidle sitt prosjekt i relevante fora og kanaler.

Midtveisevaluering

Halvveis i studiet arrangeres en midtveisevaluering av arbeidet med avhandling. Midtveisevalueringen innebærer både en faglig vurdering, der hensikten er at studentene skal presentere og evaluere fremdriften i eget prosjekt og en mulighet for studenten til å ta opp forhold som har betydning for veiledning og videre fremdrift. Det oppnevnes en ekstern forsker som sammen med veiledere, student og fagansvarlig for studiet utgjør et panel. Tidsramme for selve evalueringen er på om lag fire timer. Midtveisevalueringen er obligatorisk. Det er utarbeidet egne retningslinjer for hva studenten skal levere inn. Midtveispresentasjonen, med påfølgende midtveisevaluering av ph.d.-prosjektet, skal gjennomføres innen ph.d.-studentene har fullført to årsverk av doktorgradsløpet.

Årlig fremdriftsrapportering

For å sikre kvalitet og gjennomstrømming pålegges både student og veileder hvert år å levere en fremdriftsrapport. Denne utgjør grunnlaget for en vurdering av progresjon i eget forskningsarbeid og gjennomføring av emner. Det arrangeres også en evaluering ved avslutningen av studentens forskningsarbeid innenfor opptaksperioden. Manglende eller utilfredsstillende rapportering kan gi grunn til å avslutte avtalen før perioden utløper.

Det vil bli lagt til rette for utenlandsopphold. Forskere fra utenlandske institusjoner vil bli invitert til å holde forelesninger og å gi seminarer. Studentene anbefales å søke medlemskap i relevante internasjonale forskernettverk.

De obligatoriske og valgfrie emnene omfatter arbeidskrav. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Studenter som leverer arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav er nærmere konkretisert i emneplanene.

Studentene skal skrive et essay til det obligatoriske emnet.

De valgfrie emnene som tilbys har ulike eksamensformer. Dette er nærmere konkretisert i emneplanene.

Essay vurderes og godkjennes av emneansvarlig og en vitenskapelig tilsatt tilknyttet ph.d.-programmet. Læringsutbyttebeskrivelsene benyttes som kriterier for vurderingene.

Dersom essay ikke kan godkjennes, kan studenten levere inn et bearbeidet arbeid én gang innen en nærmere fastsatt frist. Av ph.d.-forskriftens § 4-3 fremkommer det at bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

Bedømmelse - avhandlingen

Graden ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning tildeles på grunnlag av:

• godkjent gjennomføring av opplæringsdel, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
• godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
• godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas

Bedømmelse reguleres av forskriftens kap. 6. Utfyllende bestemmelser for vurdering av graden philosophia doctor (ph.d.) ved OsloMet gir nærmere retningslinjer om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling. Vitnemålet vil angi avhandlingens tittel og opplysninger om det faglige opplæringsprogrammet doktoranden har deltatt i.

Klageadgang

Klage på avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar, kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Klagenemnda ved OsloMet er klageinstans.

Programplan for ph.d.-studiet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning (180 studiepoeng)

PhD Programme in Educational Sciences for Teacher Education (180 ECTS).

Programkode: PHUV.

Programkode, enkeltemner: PHUVEK.

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 21. februar 2011.

Akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 14. februar 2012.

Revisjon godkjent av doktorgradsutvalget ved OsloMet - storbyuniversitetet 3. mai 2018.

Mindre endring godkjent av fakultetets utdanningsutvalg 25. januar 2021

Redaksjonell endring med virkning fra 15.12.2021 godkjent av fakultetets utdanningsutvalg 25.10.2021

Justering i opptakskrav godkjent på fullmakt av prodekan for utdanning ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier høsten 2023.

Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2021

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.