EPN-V2

PHUV9330 Fenomenologi Emneplan

Engelsk emnenavn
Phenomenology
Studieprogram
Ph.d.-program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning
Omfang
5.0 stp.
Studieår
2024/2025
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emneplanen blei godkjent av doktorgradsutvalet 25. oktober 2018. Redaksjonelle endringer 27.04.2020 og 21.01.2021.

Dette emnet tar opp fenomenologi i relasjon til utdanningsvitskap og andre profesjonsretta studier. I emnet vil vi lese og diskutere både klassiske og moderne tekstar om fenomenologi som filosofi, som vitskapsteoretisk posisjon og som profesjonell praksis.

Forkunnskapskrav

Det er ein fordel om deltakarane alt har gjennomført emnet PHUV9110 Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning eller tilsvarande før dei tar dette emnet.

Emnet kan takast som del av opplæringsdelen av ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning (180 studiepoeng).

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgjande læringsutbyte:

Kunnskap

  • har kunnskap om historiske og moderne fenomenologiske perspektiv innanfor filosofi, metodologi og profesjonell praksis.
  • har kunnskap om sentral omgrep i fenomenologi, samt nøkkelspørsmål knytt til forsking og etikk innanfor feltet

Ferdigheit

  • kan gjere greie for og diskutere sentrale omgrep i fenomenologien
  • kan drøfte korleis fenomenologi kan nyttast til å skildre og forstå profesjonsfaglege fenomen.
  • kan drøfte etiske problemstillingar innanfor fenomenologisk forsking
  • kan gi kompetente munnlege presentasjonar av relevante tematikkar

Generell kompetanse

  • kan drøfte sentrale kritikkar retta mot fenomenologiske perspektiv innanfor profesonsfagleg praksis og forsking

Innhold

Emnet tar opp fenomenologi som filosofi, som vitskapsteoretisk retning og som profesjonell praksis, slik som til dømes:

  • klassiske, fenomenologisk arbeid
  • nyare utvikling i fenomenologisk filosofi
  • fenomenologisk forskingsmetode
  • fenomenologisk pedagogikk / fenomenologisk praksis
  • fenomenologi nytta innanfor profesjonsfagleg forsking

Arbeids- og undervisningsformer

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

  • inngående kunnskap om jordmors funksjon og ansvar og den lovgivning som regulerer jordmorvirksomheten
  • spesialisert kunnskap om anatomi, fysiologi og patofysiologi innen jordmors kompetanseområder under svangerskap, fødsel og i barselperiode
  • inngående kunnskap om normal og kunnskap om avvikende fødselsprogresjon samt kunnskap om overvåkning av mor og barn under svangerskap, fødsel og i barselperiode
  • inngående kunnskap om fødselssmerte og smertelindringsmetoder
  • inngående kunnskap om kulturelle tradisjoner som har betydning for individuell tilnærming til en kvinne under svangerskap, fødsel og i barselperiode
  • inngående kunnskap om friske og syke nyfødte barns utvikling og grunnleggende behov
  • inngående kunnskap om amming og ernæring for mor og barn i perinatalperioden

Ferdigheter

Studenten:

  • har spesialisert teoretisk kunnskap om grunnleggende jordmorferdigheter
  • kan analysere kunnskapsgrunnlaget for jordmorfaglige ferdigheter

Generell kompetanse

Studenten kan:

  • analysere sammenhenger mellom fysiske, psykososiale og kulturelle aspekter og utvikling av svangerskap, fødsel og familiedannelse
  • kommunisere med medstudenter og lærere om faglige problemstillinger relatert til fødsel og familiedannelse
  • analysere og bidra til nytenkning og videreutvikling av tverrfaglig samarbeid i svangerskaps- og fødselsomsorgen
  • analysere helsefremmende og forebyggende prosesser for familien

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Ingen hjelpemidler tillatt

Vurdering og eksamen

Gradert skala A-F

Vurderingsuttrykk

The course consists of 1 introductory meeting, 6 - 12 seminars of 4 x 45 minutes, and a final seminar (4 x 45 minutes). The introductory meeting takes place 2 weeks ahead of the main part of the course. At this meeting, the structure, content and purpose of the course are presented. The students are asked to give short presentations of their Ph.D. projects, and describe how the course is relevant to it. The main purpose of this early session is to help the students to start systematic work with the course readings.

The seminars target central themes from the course readings for discussion and reflection. A high level of student participation is expected. During this time, students will produce several reaction papers (3 - 4 pages double spaced), and a final presentation of one central theme from the course. Themes are assigned by the lecturers.

The final seminar consists of a discussion of the presentations, which are distributed in advance as papers not to exceed 10 pages double spaced, and introduced by each candidate in a short (3 minute) session. Course teachers mediate the discussions.

Sensorordning

  • All papers approved,
  • attendance in at least 80 % of the seminars, and
  • approved paper presentation in final seminar.

Opptakskrav

Målgruppe

Emnet er primært for studentar som er tatt opp i ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning, men vil vere ope for andre som ønskjer å fordjupe seg i utdanningsvitskap eller andre profesjonsfaglege område. Målgruppa er ph.d.-studentar som har eit fenomenologisk perspektiv i avhandlingsarbeidet sitt eller som er opptatt av å posisjonere sitt eige prosjekt i relasjon til fenomenologien.

Opptakskrav

Krav til opptak er fullført femårig masterutdanning (integrert, eller treårig + toårig på totalt 300 studiepoeng) innan lærarutdanning, anna pedagogisk utdanning, utdanningsvitskap, utviklingsstudium, samfunnsvitskap eller andre relevante fagområde knytt til ph.d.- programmet. Mastergrada skal innehalda eit større sjølvstendig arbeid tilsvarande masteroppgåve (minimum 30 studiepoeng). Utanlandsk avslutta mastergrad som svarer minst til fire år i det norske utdanningssystemet kan vurderast for opptak (sjekk immatrikuleringsgrunnlag på nettside for Direktorat for høgare utdanning og kompetanse). https://hkdir.no/utdanning-fra-utlandet/lister-og-databaser/generell-studiekompetanse-gsu

Om det blir for mange søkjarar vil studentar ved ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning bli prioritert. Deretter studentar ved andre ph.d.-program, så andre vitskapeleg tilsette ved Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium.

Søkjarar som ikkje er tatt opp til ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning må sende inn eit samandrag på om lag 1 A4-side med informasjon om eige ph.d.-prosjekt eller anna prosjekt/interesseområde med tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, kvar dei eventuelt er i ph.d.-løpet og korleis dette emnet er relevant for eige prosjekt.