PHUV9350 Cultural-Historical Activity Theory – CHAT Course description

Approved by the Doctoral Committee 24 May 2018. Minor changes approved 27.04.2020.

This PhD-course is open for candidates at the PhD Program in Educational Sciences for Teacher Education, other PhD candidates and academic employees.

Language: English (and Norwegian, dependent on the language of participants).

This course introduces Cultural-Historical Activity Theory (CHAT) as an epistemological and methodological framework for conducting action research in social, work-based and/or educational settings. Action research is broadly defined as research and development work in which researchers and practitioners jointly investigate work activities and analyze empirical data in order to design a new or improved model of the activity.

On completion of the course, the candidate will have achieved the following learning outcomes:

Knowledge

The candidate:

• has knowledge of historical and contemporary perspectives on Activity Theory, related to philosophy of science and theories of knowledge
• has knowledge of key questions related to research and ethics in activity theoretical action research

Skills

The candidate:

• can explain key concepts of Activity Theory
• can analyze relationships between theories of knowledge and Activity Theory
• can discuss epistemological, methodological, and ethical problems in activity theoretical action research
• can give academically competent oral presentations of action research projects guided by Activity Theory

General competence

The candidate:

• can use Activity Theory as a theoretical framework for action research

To apply for this programme you need:

• a bachelor’s degree in engineering, including:
  • 25 ECTS in mathematics
  • 5 ECTS in statistics
  • 7.5 ECTS in physics
  • 20 credits within the engineering fields thermodynamics, fluid dynamics, heat transport, heating and cooling technology, HVAC, energy technology, automation, construction technology, building physics or indoor climate
• an average grade of at least C (according to the ECTS grading scale) on your bachelor's degree

Applicants are ranked by the average grade of the bachelor's degree

Etter gjennomført masterstudium i energi og miljø i bygg beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Kandidaten har:

• inngående kunnskap om relevante standarder, lover og regler for energi og miljø i bygninger
• avansert ingeniørvitenskapelig kunnskap om optimal utforming, og drift samt optimalt vedlikehold av tekniske installasjoner i bygninger med hensyn til energiventilasjon, belysning og sanitærteknikk
• inngående kunnskap om teorier og analysemetoder, spesielt numeriske simuleringer av energibruk og inneklima i bygninger, og LCA
• avansert kunnskap om sammenhengen mellom helse, mikrobiologi, hygiene og byggets termiske og atmosfæriske miljø

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• prosjektere og analysere helhetlige optimale løsninger for energisystemer, installasjoner og innemiljø i bygninger, der krav til energibruk, inneklima, komfort og estetikk må balanseres
• registrere, integrere, sammenfatte og kritisk evaluere ulike informasjonskilder (inkl. forskningslitteratur) knyttet til energi & miljø i bygg, og anvende disse til å formulere faglige resonnementer som støtter og dokumenterer valg av løsninger.
• anvende og vurdere eksisterende vitenskapelige teorier og metoder i løsning av faglige og fremtidsrettede problemstillinger med støtte fra relevante digitale verktøy (f.eks. energi/- og inneklimasimuleringer).
• systematisk løse sammensatte problemer innen fagområdene energibruk og innemiljø i bygg, gjennom problemanalyser, formulering av delproblemer, og velfundert valg av metode.
• gjennomføre et selvstendig avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt under veiledning i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Generell kompetanse

Kandidaten:

• behersker fagområdets terminologi, skriftlig og muntlig
• utøver profesjonalitet og viser etisk framferd i utførelse av arbeid, og er bevisst hvordan arbeidet bidrar positivt til bærekraftig samfunns-utvikling
• behersker både selvstendig arbeid og kan samarbeid i tverrfaglige grupper, på en måte som bidrar til effektiv ressursutnyttelse i byggprosjekter
• kan bidra i kreativ problemløsning og innovasjonsprosesser gjennom anvendelse av sin faglig innsikt, tverrfaglighet og beherskede analysemetoder

The candidate prepares a fifteen minutes oral presentation of aspects of Activity theoretical action research that the candidate finds particularly interesting and relevant. The presentation can be in Norwegian, Swedish, Danish or English. Following the presentation there will be a 10 minutes sequence in which the candidate responds to questions from the examiners.

New and postponed examination

In case of failed exam/legal absence, the student can have a new exam under the same conditions when a new/postponed exam is arranged.

Regulations

Regulations for new or postponed examinations are available in Regulations relating to studies and examinations at OsloMet. Students must register for a new or postponed examination. More detailed information about registration and times for new or postponed examinations is available on the web site.

The learning outcomes serve as criteria for assessments. The grades are "pass" or "fail".

Undervisning i masterstudiet foregår gjennom en veksling av forelesninger, dataøvinger, laboratoriearbeid, regneøvinger og prosjektoppgaver. Undervisningen skal være mest mulig motiverende for studentene og fremme selvstendig læring utover de timeplanlagte aktiviteter gjennom prosjektarbeid, innleveringer og andre arbeidsoppgaver under veiledning.

Studentene vil ved studiestart bli informert om studiets mål og innhold i de ulike emnene herunder læringsutbytte, arbeidsformer, vurderingsformer og forventet studieprogresjon. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter, vil fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av nye tema.

Oppgaveskriving, diskusjoner og presentasjoner benyttes for å gi studentene trening i å reflektere rundt og anvende faglige perspektiver på konkrete problemstillinger og å formidle resultater fra eget arbeid.

Prosjektbasert undervisning med læringsformer knyttet til ingeniørrelevante arbeidsoppgaver og arbeidsformer er tillagt sterk vekt for å stimulere til innsats, og for å kunne følge den enkelte students faglige utvikling. Siktemålet er å gi studentene tilbakemelding på deres fremgang, og å styrke deres engasjement og faglige bidrag.

I flere av studiets emner inviteres gjesteforelesere fra faglig relevante ledende industribedrifter og næringsliv. Kontakten med nærings- og arbeidslivet og ekskursjoner til aktuelle bedrifter gir, sammen med den ordinære undervisningen, studentene relevant og motiverende faglig tilnærming gjennom hele studiet.

Laboratoriene tilknyttet studiet er utstyrt med avansert måleutstyr hvor studentene får mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid. I laboratoriearbeid kan studentene være direkte tilknyttet fagområdets FoU-arbeid, og de kan være assistenter ved pågående forskningsprosjekter ved avdelingen. Denne nærheten til avdelingens FoU vil gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling, vitenskapsteoretiske refleksjoner og kunnskap om og anvendelse av ulike vitenskapelige metoder.

Studiet legger vekt på forskningsbasert undervisning der mange emner har innslag av forskning ved at forskningsartikler inngår i pensum, studentene deltar i forskningsrelaterte diskusjoner og at de involveres i pågående forskningsaktiviteter. Studentene får øving i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner.

Prosjektarbeid og masteroppgave

De fleste emner har prosjektarbeid som del av eksamen. Studentene skal gjennom prosjektarbeidet opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. Prosjekter gjennomføres normalt i grupper på 2-3 studenter dermed vil studentene også utvikle sin evne til å arbeide i grupper. Prosjektarbeider skal munne ut i rapporter. Disse skrives etter mal for vitenskapelige artikler eller rapporter. Der det er naturlig vil prosjektrapportene skrives som besvarelser av hypoteser, med skille mellom data, resultater og diskusjon/konklusjon. I de fleste emner vil prosjektene også bli presentert muntlig av gruppen for foreleser og medstudenter.

Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig og veiledet forsknings- eller utviklingsarbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet, og være en fordypning i et av mastergradens kjerneområder. Hver student vil få tildelt en intern veileder som skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse. Gjennom veileder kan studentene bli knyttet til grupper satt sammen etter faglige kriterier og delta i seminarer, kollokvier og veiledningsgrupper. Masteroppgaven kan være knyttet til relevante FoU-prosjekter ved OsloMet eller utviklet i samarbeid med ulike fag- og forskningsmiljøer, inkludert bedrifter, som universitetet har samarbeid med.

Masteroppgaven skal besvares med en skriftlig rapport og muntlig presentasjon i plenum. Rapporten skal ha samme format som en vitenskapelig rapport basert på forskningsmessige prinsipper og metoder.

Prototyper og/eller andre produkter som er utviklet kan inngå som en del av besvarelsen.