PHUV9110 Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning Emneplan

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 21. februar 2011. Siste revisjon godkjent av doktorgradsutvalget ved OsloMet - storbyuniversitetet 3. mai 2018. Redaksjonelle endringer 27.04.2020.

Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning er et felles sammenbindende emne i ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

I læringsforløpet skal studentene styrke sitt kunnskapsgrunnlag for arbeid med kunnskapsteoretiske spørsmål knyttet til forskningsfeltet utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Gjennom emnets breddeorientering skal studentene tilegne seg teoretisk oversikt i et komparativt og internasjonalt perspektiv. Det legges videre vekt på et analytisk perspektiv gjennom kritiske studier av sentrale tekster og på teorier, temaer og tilnærminger knyttet til profesjon, yrke, arbeid, kommunikasjon, kontekst og kultur som er relevante for utdanningsvitenskap relatert til lærerutdanning. Utviklingsorienterte perspektiver på forskning er sentrale.

Emnet er et obligatorisk emne i ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har dyptgående kunnskap om:

• relevante kunnskapsteorier på feltet
• utdanningsvitenskapelige teorier, temaer og forskningstilnærminger knyttet til profesjon, yrke, arbeid, kommunikasjon, kontekst og kultur som er relevant for lærerutdanning
• hovedtrekk i norsk og internasjonal forskning på området

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere, sammenstille og problematisere relevant forskning på feltet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kan håndtere kunnskapsteoretiske analyser og analysere komplekse sammenhenger i fagfeltet
• kan gi faglig kompetente skriftlige fremstillinger og muntlige presentasjoner i relevante forskningsmiljøer

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere og tilegne seg solid innsikt i relevant utdanningsvitenskapelig forskning og forskningstilnærminger
• kan dokumentere kritisk evne til å identifisere egne og allmenne behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning og forskningstilnærminger som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kan formidle sin forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler

Undervisningen i emnet går normalt over ett semester. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Studentene organiseres i mindre grupper med tanke på forberedelse til diskusjon og respons på skriftlige arbeider. Det er forventet at studentene deltar aktivt i alle deler av undervisningen. Veiledning knyttes i vesentlig grad til utforming av essay.

• Muntlig presentasjon av utkast til individuelt essay.
• 80 prosent tilstedeværelse på kurset. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Undervisningen er profesjonsrettet. Veiledning knyttes i vesentlig grad til utforming av essay. Studentene organiseres i mindre grupper med tanke på forberedelse til diskusjon og respons på skriftlige arbeider. Arbeidsformen forutsetter studentaktivitet og samhandling. Den gir en kompetanse som ikke kan tilegnes kun ved lesing av pensum, men må opparbeides ved tilstedeværelse, i reell dialog mellom studenter og forelesere. Kun i spesielle tilfeller kan fravær utover 20 prosent kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil studenten miste retten til å få essayet vurdert.

Studenten skriver et individuelt essay med omfang på 6000 - 8000 ord (forside, abstract, illustrasjoner og referanseliste kommer i tillegg), i skrifttype Times New Roman, i skriftstørrelse 12 og med 1,5 linje- og avsnittsavstand. For kildehenvisninger og sitater, følges APA-stil eller en etablert stilmal fra eget fagfelt.

Teksten skal knyttes til relevante problemstillinger i emnets pensum. Det er en fordel om essayet er innrettet mot egen avhandling, men dette er ikke et absolutt krav.

x

I dette emnet er det fokus på planlegging og gjennomføring av undervisning i matematikk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om læreplanen i matematikk, samt kjenner til utviklingen av læreplaner i matematikk sett i et historisk perspektiv
• har bred kunnskap om ulike innfallsvinkler til matematikkundervisningen
• har kunnskap om sentrale aspekter ved elevers motivasjon
• har kunnskap om ulike matematikkvansker hos elever, herunder kjennetegn, årsaker og tiltak
• kjenner til begrepene relasjonell og instrumentell forståelse, og innvirkninger på elevenes læring og forståelse i matematikk

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre, reflektere og kritisk vurdere egne og medstudenters undervisningsopplegg/arbeider
• kan anvende ulike metoder for å variere, tilpasse og differensiere undervisningen basert på matematikkdidaktiske innfallsvinkler
• kan tilrettelegge for motivasjon i matematikkundervisningen basert på kunnskap og innsikt i ulike former for praksis som fremmer motivasjon hos elever
• kan tilrettelegge for mestring for elever med ulike matematikkvansker
• kan legge til rette for matematiske samtaler med elever
• kan vurdere og anvende digitale verktøy og - nettressurser i undervisningen
• kan anvende vurderingsformer som fremmer læring, samt utarbeide vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskap om ulike læreplaner til å identifisere temaer som er felles for matematikkfaget og programfagene, som utgangspunkt for yrkesretting og arbeid med regning som grunnleggende ferdighet
• kan videreutvikle egen undervisningskompetanse ved å kunne finne frem til, og forholde seg kritisk til relevant litteratur og forskning, samt kunne knytte det til egen praksis