Masterstudium i estetiske fag - deltid Programplan

Masterstudium i estetiske fag deltid (MESTD) med studieretninger er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - Storbyuniversitetet.

Masterstudiet i estetiske fag deltid vektlegger en samfunnsorientert og tverrfaglig tilnærming til det estetiske feltet og kreativ praksis. Forskning, kritisk refleksjon, innovasjon, anvendelse av teori og utvikling av kreativ praksis står i fokus.

For tiden omfatter masterstudiet i estetiske fag heltid fire studieretninger med ulike opptakskrav, masterstudiet i estetiske fag deltid omfatter to studieretninger; kunst- og designdidaktikk og kunstterapi. Kunst- og designdidaktikk tilbys både på heltid og deltid, mens kunstterapi kun tilbys på deltid. Studieretningen kunstterapi undervises i sin helhet på engelsk. Studieretningene dekker ulike fagområder tilknyttet estetiske fag som fellesnevner. Studentene vil blant annet lære om viktigheten av innovasjon og kreativitet for å skape nye løsninger, og hvordan kunst og design påvirker individet og samfunnet. I studiet vil også etiske utfordringer knyttet til forskning og utviklingsarbeid belyses og diskuteres.

Studieretning i kunstterapi skal bidra til å svare på de økende regionale og nasjonale psykiske helsebehovene til mennesker fra alle aldersgrupper og med ulik kulturell bakgrunn. Dette oppnås gjennom å integrere kunst, kreative utvikling, forskning og kliniske ferdigheter i behandling og terapeutiske prosesser. Kunstterapi omfatter spesifikk forskningsbasert kunnskap om tverrfaglig praksis for å fremme god psykisk helse, utvikle sosiale og emosjonelle reguleringsferdigheter, positivt selvbilde og identitet. Kunstterapi har vist seg å være viktig og tilgjengelig som forebyggende psykososial intervensjon. Fokuset i studiet vil bidra til å svare på fremtidige behov, innovasjoner og utvikling innen et felt hvor det ikke finnes sammenlignbare program nasjonalt.

EST StudieretningerSøkere må foreta valg av studieretning ved søknad om opptak til masterstudiet i estetiske fag deltid ved at det søkes direkte på ønsket studieretning. Det er ulike opptakskrav til studieretningene, se nærmere informasjon under Opptakskrav.Bestått deltidsstudium kvalifiserer for graden Master i estetiske fag (Master of Aesthetic Practices in Society) med én av følgende studieretninger:• Kunst- og designdidaktikk• Kunstterapi (Art Therapy)I tillegg til gradsnavnet Master i estetiske fag fremkommer navn på studieretning på studentens vitnemål.

Studieretning kunst- og designdidaktikk Studieretningen har et profesjonsperspektiv på undervisning og forskning innen design, kunst og håndverk. Studieretningen fokuserer på fagdidaktiske problemstillinger knyttet til fagområdet. Fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av profesjonskunnskap står i fokus. Det legges vekt på en flerfaglig, samtids- og samfunnsorientert tilnærming til profesjonsfeltet i utdanning og praksis på alle nivå.

Studieretning kunstterapiStudieretningen i kunstterapi integrerer kunnskap om bruk av kreative uttrykk med psykologiske teorier, terapeutiske metoder og forskning. Studieretningen fokuserer på hvordan kunstterapi brukes i ulike sammenhenger innen psykisk helsearbeid, somatikk, sosialt arbeid, i pedagogiske og kulturelle kontekster. Studentene vil lære å utvikle intervensjoner og metoder for å jobbe med forebygging, behandling, rehabilitering og recovery, basert på ulike klienters behov. I spesialiseringen utforskes også hvordan ulike metoder kan brukes som en del av kunstterapeutiske intervensjoner, i evaluering av brukeropplevelser og i forskning. Gjennom hele studiet vil studentene reflektere personlige erfaringer med kunstterapeutiske metoder, profesjonell praksis og forskningsbasert kunnskap. Studieretningen inkluderer praksis under profesjonell veiledning. Studentene forventes å bli kreative og innovative aktører som kan påvirke den nåværende måten for hvordan forebygging og rehabilitering av helserelaterte utfordringer praktiseres.

Relevans for arbeidslivMastergraden i estetiske fag kvalifiserer for kunstfaglig og/eller designfaglig arbeid i og utenfor kunstfeltet. Masterstudiet i estetiske fag legger særlig vekt på utdanning samt institusjonelle og organisatoriske perspektiver.Studiet kvalifiserer generelt til å søke PhD-program, som Innovation for Sustainability ved TKD.

Studieretningen kunst- og designdidaktikk gir grunnlag for tittelen lektor og kvalifiserer til undervisning i grunnskole, videregående opplæring og høgskole. Med vekt på didaktikk, formidling og samfunnskontakt basert på kunst- og designfaglig kompetanse gir mastergraden også mulighet til å arbeide med kulturelle og sosiale problemstillinger på ulike felt.

Studieretning kunstterapi gir ulike muligheter for en karriere i både offentlig og privat sektor. Etter fullført studium kan aktuelle arbeidsfelt og karriereveier være praktisk kunstterapeutisk arbeid i sosiale, helsefaglige, pedagogiske og kulturelle kontekster. Mastergraden gir også mulighet for å arbeide med tjeneste- og fagutvikling, forskning og undervisning.

BærekraftFNs Agenda 2030 inneholder verdens handlingsplan for bærekraftig utvikling og er konkretisert i 17 globale bærekraftsmål. Gjennom globale partnerskap skal verden jobbe for å utrydde fattigdom og sult, sikre god helse og utdanning til alle og redusere klimaendringer og ulikhet i verden. Master spesialisering i kunstterapi retter seg særlig mot å fremme helse og livskvalitet (3), god utdanning (4), mindre ulikhet (10) og samarbeid for å nå målene (17).

De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Formålet med programmet er å utdanne kandidater som er aktive globale borgere som har kunnskap om hvordan estetiske fag bidrar til bærekraftige helsetjenester og undervisning på ulike utdanningsnivå tilgod helse og et inkluderende samfunn for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne.

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studiebelastningen er 67 prosent av full studieprogresjon som er 40 timer inkludert selvstudium per uke.

Foruten masteroppgaven består studiet av åtte obligatoriske emner og ett valgemne. Emnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølgen de er satt opp i oversiktstabellen. I andre semester tas Vitenskapsteori og ett av metodeemnene. Det gjenstående metodeemnet tas i fjerde semester. Studenten bør derfor først velge metoden han/hun planlegger å bruke i masteroppgaven.

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenten kan knytte seg opp til vil bli presentert i fjerde semester på instituttets mastertorg. I fjerde semester skal studenten utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. Deltidsstudenten ferdigstiller masteroppgaven i sjette semester.

Alle emner som inngår i graden, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

For å understøtte de ulike emnenes læringsutbytte benyttes det ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer i utdanningen Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe.

Gjennom gjentagende skriftlig arbeid får studenten trening i refleksjon, argumentasjon og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studenten i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer i faglig selvstendighet gjennom egenstudium og gjennomføring av et større vitenskapelig arbeid.

Studenten skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i alle skriftlige oppgaver.

Det anbefales sterkt å danne kollokvier.

I 3. semester gjennomfører studentene praksis i 4 uker. Praksis gjennomføres i hovedsak på egen arbeidsplass, såfremt OsloMet godkjenner denne som egnet praksisplass. OsloMet er ansvarlig for å skaffe praksisplass til de studentene som ikke har egen arbeidsplass. Oppfølging av praksisplassordningen og godkjenning av praksissteder må foretas før studentene kan påbegynne praksisopplæringen. Praksisperioden skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, og spesielt Kapittel 5. Praksis.

Studiet skal gi studentene kunnskap om internasjonale forhold som berører barns utvikling og barn- og foreldres rettsstilling. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som har betydning for utvikling av sosiale problemer, så vel som mulige løsninger av disse. FNs konvensjon om barnets rettigheter er et dokument som danner grunnlag for diskusjon. Forståelser av barns beste analyseres i lys av kulturelt mangfold. Videre sees barnevern i lys av majoritets- og minoritetsperspektiver knyttet blant annet til andregjøring. Disse perspektivene er representert både i pensum og i undervisningsemner.

I henhold til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen. Det framgår av emneplanene om det er satt opp arbeidskrav (herunder krav til obligatorisk oppmøte) innenfor et emne. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er levert eller ikke er godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.

Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.

Skikkethetsvurdering

Master i sosialfag, studieretning barnevernsarbeid er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på intranettet for studenter ved OsloMet.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid, en obligatorisk aktivitet eller obligatorisk tilstedeværelse som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlig innlevering og innlegg eller presentasjon på seminar. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Det er obligatoriske deltagelse på campussamlinger.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon, og faglig utvikling, og legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål ved å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre at studenten oppnår et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som gjelder i det enkelte emnet.

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, gjennomføring av ulike obligatoriske aktiviteter og skriftlige arbeider.

Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før oppmeldingsfrist til eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle lærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjonen.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, se oslomet.no

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte.

Vurderingsformene som brukes i emnene er beskrevet i hver enkelt emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens masteroppgave.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

Hjemmeeksamen Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

ProsjekteksamenGår over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.Muntlig eksamen Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Skriftlig eksamen under tilsyn Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Kombinert eksamen/vurdering Eksamensform som kombinerer skriftlig arbeid og muntlig presentasjon, hvor begge elementer teller i eksamensresultatet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsuttrykk Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamenTil utsatt/ny eksamen gjelder særskilte oppmeldingsfrister. Studenten må selv melde seg opp til slik eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen arrangeres for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen arrangeres for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettsiden student.oslomet.no. For noen emner kan utsatt eksamen finne sted i en annen form enn ordinær eksamen, informasjon om dette se på den enkelte emneplan.

Sensur Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan påklages.

For sensurering av masteroppgaven MESTD5930 er det to sensorer; en intern og en ekstern, dersom det er uenighet er det ekstern sensor som avgjør karakter, veileder er ikke endel av sensureringen.

Retningslinjer for masteroppgaver ved fakultetet finner du her: Retningslinjer for masteroppgaver ved Fakultet for teknologi, kunst og design - Student - minside (oslomet.no)

SkikkethetsvurderingI tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om studentene er skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre utdanningen, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om skikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Les forskriften i sin helhet her: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning - Lovdata og for OsloMet: Skikkethetsvurdering | Rettigheter og plikter - Student - minside (oslomet.no)

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer