Masterstudium i estetiske fag - deltid Programplan

Masterstudium i estetiske fag deltid (MESTD) med studieretninger er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - Storbyuniversitetet.

Masterstudiet i estetiske fag deltid vektlegger en samfunnsorientert og tverrfaglig tilnærming til det estetiske feltet og kreativ praksis. Forskning, kritisk refleksjon, innovasjon, anvendelse av teori og utvikling av kreativ praksis står i fokus.

For tiden omfatter masterstudiet i estetiske fag heltid fire studieretninger med ulike opptakskrav, masterstudiet i estetiske fag deltid omfatter to studieretninger; kunst- og designdidaktikk og kunstterapi. Kunst- og designdidaktikk tilbys både på heltid og deltid, mens kunstterapi kun tilbys på deltid. Studieretningen kunstterapi undervises i sin helhet på engelsk. Studieretningene dekker ulike fagområder tilknyttet estetiske fag som fellesnevner. Studentene vil blant annet lære om viktigheten av innovasjon og kreativitet for å skape nye løsninger, og hvordan kunst og design påvirker individet og samfunnet. I studiet vil også etiske utfordringer knyttet til forskning og utviklingsarbeid belyses og diskuteres.

Studieretning i kunstterapi skal bidra til å svare på de økende regionale og nasjonale psykiske helsebehovene til mennesker fra alle aldersgrupper og med ulik kulturell bakgrunn. Dette oppnås gjennom å integrere kunst, kreative utvikling, forskning og kliniske ferdigheter i behandling og terapeutiske prosesser. Kunstterapi omfatter spesifikk forskningsbasert kunnskap om tverrfaglig praksis for å fremme god psykisk helse, utvikle sosiale og emosjonelle reguleringsferdigheter, positivt selvbilde og identitet. Kunstterapi har vist seg å være viktig og tilgjengelig som forebyggende psykososial intervensjon. Fokuset i studiet vil bidra til å svare på fremtidige behov, innovasjoner og utvikling innen et felt hvor det ikke finnes sammenlignbare program nasjonalt.

EST StudieretningerSøkere må foreta valg av studieretning ved søknad om opptak til masterstudiet i estetiske fag deltid ved at det søkes direkte på ønsket studieretning. Det er ulike opptakskrav til studieretningene, se nærmere informasjon under Opptakskrav.Bestått deltidsstudium kvalifiserer for graden Master i estetiske fag (Master of Aesthetic Practices in Society) med én av følgende studieretninger:• Kunst- og designdidaktikk• Kunstterapi (Art Therapy)I tillegg til gradsnavnet Master i estetiske fag fremkommer navn på studieretning på studentens vitnemål.

Studieretning kunst- og designdidaktikk Studieretningen har et profesjonsperspektiv på undervisning og forskning innen design, kunst og håndverk. Studieretningen fokuserer på fagdidaktiske problemstillinger knyttet til fagområdet. Fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av profesjonskunnskap står i fokus. Det legges vekt på en flerfaglig, samtids- og samfunnsorientert tilnærming til profesjonsfeltet i utdanning og praksis på alle nivå.

Studieretning kunstterapiStudieretningen i kunstterapi integrerer kunnskap om bruk av kreative uttrykk med psykologiske teorier, terapeutiske metoder og forskning. Studieretningen fokuserer på hvordan kunstterapi brukes i ulike sammenhenger innen psykisk helsearbeid, somatikk, sosialt arbeid, i pedagogiske og kulturelle kontekster. Studentene vil lære å utvikle intervensjoner og metoder for å jobbe med forebygging, behandling, rehabilitering og recovery, basert på ulike klienters behov. I spesialiseringen utforskes også hvordan ulike metoder kan brukes som en del av kunstterapeutiske intervensjoner, i evaluering av brukeropplevelser og i forskning. Gjennom hele studiet vil studentene reflektere personlige erfaringer med kunstterapeutiske metoder, profesjonell praksis og forskningsbasert kunnskap. Studieretningen inkluderer praksis under profesjonell veiledning. Studentene forventes å bli kreative og innovative aktører som kan påvirke den nåværende måten for hvordan forebygging og rehabilitering av helserelaterte utfordringer praktiseres.

Relevans for arbeidslivMastergraden i estetiske fag kvalifiserer for kunstfaglig og/eller designfaglig arbeid i og utenfor kunstfeltet. Masterstudiet i estetiske fag legger særlig vekt på utdanning samt institusjonelle og organisatoriske perspektiver.Studiet kvalifiserer generelt til å søke PhD-program, som Innovation for Sustainability ved TKD.

Studieretningen kunst- og designdidaktikk gir grunnlag for tittelen lektor og kvalifiserer til undervisning i grunnskole, videregående opplæring og høgskole. Med vekt på didaktikk, formidling og samfunnskontakt basert på kunst- og designfaglig kompetanse gir mastergraden også mulighet til å arbeide med kulturelle og sosiale problemstillinger på ulike felt.

Studieretning kunstterapi gir ulike muligheter for en karriere i både offentlig og privat sektor. Etter fullført studium kan aktuelle arbeidsfelt og karriereveier være praktisk kunstterapeutisk arbeid i sosiale, helsefaglige, pedagogiske og kulturelle kontekster. Mastergraden gir også mulighet for å arbeide med tjeneste- og fagutvikling, forskning og undervisning.

BærekraftFNs Agenda 2030 inneholder verdens handlingsplan for bærekraftig utvikling og er konkretisert i 17 globale bærekraftsmål. Gjennom globale partnerskap skal verden jobbe for å utrydde fattigdom og sult, sikre god helse og utdanning til alle og redusere klimaendringer og ulikhet i verden. Master spesialisering i kunstterapi retter seg særlig mot å fremme helse og livskvalitet (3), god utdanning (4), mindre ulikhet (10) og samarbeid for å nå målene (17).

De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Formålet med programmet er å utdanne kandidater som er aktive globale borgere som har kunnskap om hvordan estetiske fag bidrar til bærekraftige helsetjenester og undervisning på ulike utdanningsnivå tilgod helse og et inkluderende samfunn for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne.

Fullførte emner innen MESTD4312 Vitenskapsteori og forskningsmetode 1 og MESTD4222 Kunst og designdidaktikk 1.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisnig følges.

Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i estetiske fag deltid dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kandidaten tilegner seg avansert kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av forsknings- og utviklingsoppgaver (FoU-oppgaver) og videreutvikler profesjonell virksomhet og fagkritisk refleksjon.

I løpet av studiet utvikler kandidaten spesialiserte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor kunst- og designdidaktikk, og kunstterapi.

Etter gjennomført master i estetiske fag beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

En kandidat med fullført utdanning:

• har avansert kunnskap om forskning og utøvelse av eget fagfelt innen ulike tverrfaglige og profesjonelle sammenhenger
• har inngående kunnskap om diskurser og problemstillinger innen eget studieretningsområde
• har inngående kunnskap om relevante vitenskapelige teorier og metoder og om studieretnings egenart som forskningsområde
• har inngående kunnskap om etiske problemstillinger og sentrale bærekraftperspektiv innen eget fagfelt
• har avansert kunnskap om estetisk praksis anvendt i profesjonell kontekst og i samfunnet

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning:

• kan analysere og vurdere teorier, metoder og fortolkninger som er relevante for eget fagfelt
• kan benytte relevante metoder for forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid
• kan anvende kunnskap fra eget fagfelt på en skapende og kritisk måte og vurdere og kontekstualiserer estetiske praksiser i et samfunnsperspektiv
• kan kartlegge, analysere og etisk reflektere over den profesjonelle rollen og relasjoner, samt skape gode samarbeidsallianser
• kan kreativt utvikle og kritisk evaluere nye intervensjoner og kartlegge, evaluere og forske på fagfeltets praksis

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning:

• kan benytte tilegnet kunnskap og ferdigheter i nyskapende arbeid og prosjekter innenfor eget fagfelter kvalifisert til å arbeide i en forskningskontekst
• forstår eget fagfelts rolle i samfunnet innenfor ulike, komplekse situasjoner
• har ekspertise til å skape kunnskapsbaserte, etiske og kreative løsninger for nåværende og fremtidige utfordringer

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• presentasjon av forskningsartikkel, individuelt eller i gruppe på 3-6 studenter

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer.

Besvarelsen kan gis på engelsk eller et skandinavisk språk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

studenten

• har avansert kunnskap om aktuell forskning, vitenskapelige tenkemåter og metoder relevant for å undersøke et avgrenset faglig tema
• har inngående kunnskap om utvikling av forskningsspørsmål og hvordan ulike forskningsdesign vil påvirke resultat og bidrag til kunnskapsutvikling i fagfeltet
• kan vurdere ulike kilder til kunnskap og drøfte aktuelle samtidsdiskurser i fagfeltet

Ferdigheter

studenten

• kan analysere og kritisk vurdere kunnskapsstatus, samt utvikle og begrunne forskningsspørsmål innen et avgrenset fagområde
• kan utvikle forskningsdesign til et gjennomførbart mastergradsprosjekt i henhold til gjeldende regelverk samt begrunne forskningsmetodiske valg
• kan vurdere metodologiske muligheter i egne og andres prosjekt og hvordan disse påvirker valg i forsknings- og skriveprosessen

Generell kompetanse

studenten

• bidrar i fagfelleprosesser med konstruktiv kritikk, drøfting av valgmuligheter og samfunnsetiske perspektiver på forskning.
• kan reflektere over forskningsetiske problemstillinger knyttet til egne og andres masterprosjekt

Gradert skala A-F.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, se oslomet.no

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte.

Vurderingsformene som brukes i emnene er beskrevet i hver enkelt emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens masteroppgave.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

Hjemmeeksamen Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

ProsjekteksamenGår over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.Muntlig eksamen Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Skriftlig eksamen under tilsyn Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Kombinert eksamen/vurdering Eksamensform som kombinerer skriftlig arbeid og muntlig presentasjon, hvor begge elementer teller i eksamensresultatet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsuttrykk Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamenTil utsatt/ny eksamen gjelder særskilte oppmeldingsfrister. Studenten må selv melde seg opp til slik eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen arrangeres for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen arrangeres for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettsiden student.oslomet.no. For noen emner kan utsatt eksamen finne sted i en annen form enn ordinær eksamen, informasjon om dette se på den enkelte emneplan.

Sensur Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan påklages.

For sensurering av masteroppgaven MESTD5930 er det to sensorer; en intern og en ekstern, dersom det er uenighet er det ekstern sensor som avgjør karakter, veileder er ikke endel av sensureringen.

Retningslinjer for masteroppgaver ved fakultetet finner du her: Retningslinjer for masteroppgaver ved Fakultet for teknologi, kunst og design - Student - minside (oslomet.no)

SkikkethetsvurderingI tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om studentene er skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre utdanningen, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om skikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Les forskriften i sin helhet her: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning - Lovdata og for OsloMet: Skikkethetsvurdering | Rettigheter og plikter - Student - minside (oslomet.no)

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer