Master of Aesthetic Practices in Society - part time Programme description

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Studiet gir spesialisering i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie, heretter forkortet til spesialsykepleie.

Bestått studium kvalifiserer for graden Master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter (engelsk: Master of Advanced Practice Nursing to Critically Ill Patients) med en av følgende spesialiseringer, som vil komme frem på vitnemålet:

• akuttsykepleie
• anestesisykepleie
• barnesykepleie
• intensivsykepleie
• operasjonssykepleie

Engelsk programnavn: Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency Nursing/Anaesthesia Nursing/Paediatric Nursing/Intensive Care Nursing/Operating Theatre Nursing.

Masterstudiet er basert på forskrift om nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26.10.2021. Studenter fra anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie kan avslutte etter 90 studiepoeng og har da kompetanse som spesialsykepleier i henhold til sine nasjonale retningslinjer. Studenter fra akuttsykepleie har også mulighet til å avslutte etter 90 studiepoeng jamfør godkjente videreutdanninger ved OsloMet.

Spesialisering i anestesisykepleie, MASAN

Anestesisykepleie er å utøve sykepleie og anestesiologisk virksomhet i forbindelse med operasjoner, prosedyrer eller undersøkelser og ved akutte situasjoner i og utenfor sykehus. Anestesisykepleie er en selvstendig fagutøvelse som foregår i nært samarbeid spesielt med anestesiologer, men også med øvrige deltakere i helseteamet. Pasientmålgruppen omfatter mennesker i alle aldersgrupper og livssituasjoner.

På sykehus arbeider anestesisykepleieren i anestesiavdelinger, operasjonsavdelinger, postoperative avdelinger, akuttmottak, undersøkelses- og behandlingsrom, smerteklinikker og røntgenavdelinger. Anestesisykepleieren har en plass i prehospitalt arbeid, ved utrykninger og ved transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter. Andre aktuelle arbeidsområder er i virksomheter hvor det kreves høy beredskap og evne til selvstendig arbeid i akutte situasjoner, eksempelvis i offshorevirksomhet eller håndtering av intensivpasienter under pandemi eller i annen beredskapssituasjon. Tradisjonelt er også anestesisykepleieren aktiv innenfor ulike former for internasjonalt hjelpearbeid.

For mer informasjon se forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleie https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-10-26-3091

Relevans for arbeidsliv

Studiet skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i primærhelsetjenesten.

Spesialsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør spesialsykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen. I dag behandles mennesker med en rekke sykdommer og skader som tidligere ikke var mulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn før. Fellestrekk for mange pasienter er at de flyttes fra sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, mange personalgrupper med klart definerte oppgaver og høy effektivitet.

En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til spesialsykepleieren. Samfunnet krever at spesialsykepleiere skal være oppdatert og arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. De skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og kunne utøve spesialsykepleie til akutt og kritisk syke. Spesialsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen valgt spesialisering.

Det er et økende behov for spesialisert kompetanse innen sykepleie i primærhelsetjenesten. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Spesialsykepleiere vil derfor også være etterspurt i primærhelsetjenesten.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter innen valgt spesialisering vil ha handlingskompetanse innen sitt spesialfelt, og vil ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Relevans for videre studier

En kandidat med mastergrad i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter er kvalifisert til å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.- programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Bærekraft

Ifølge FNs Agenda 2030, er det en forutsetning at alle skal kunne leve friske og sunne liv for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling. Masterprogrammet «Spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter» retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt i å kunne fremme likestilling og redusere ulikhet. De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne. Samtidig søkes å ivareta andre bærekraftshensyn.

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I det faglige grunnlaget kan annen videreutdanning og masterutdanning innen helsefag inngå. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon. For opptak til alle masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre fra det faglige grunnlaget. Det er ingen egen kvote for søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Personer med fullført videreutdanning ved OsloMet etter programplan gjeldende fra opptak høsten 2022 kan søke eget innpassingsopptak til masterstudiet. Rangering foregår etter ordinære regler fastsatt i forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jamfør forskrift til universitets- og høyskoleloven, kapittel 6.

Tilleggspoeng yrkespraksis

Anestesisykepleie

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved akuttmottak, intensivavdeling, intermediæravdeling, medisinsk overvåking, postoperativ avdeling eller yrkespraksis i prehospitalt arbeid etter autorisasjon som sykepleier.

Admission takes place directly to the required field of study. Admission to the Master’s Programme in Visual and Performing Arts requires a bachelor’s degree or equivalent, with an average grade of at least C. If there are more qualified applicants than the number of study places, the qualified applicants will be ranked according to the current ranking rules.

Reference is made to the Regulations relating to admission to master’s degree programmes at OsloMet http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20111208-1215.html 

Admission requirements for the specialization in Art and Design Didactics:

• Bachelor’s degree, teacher education in design, arts and crafts, three-year teacher education in design, arts and crafts or three-year teacher education in forming and shaping or equivalent.
• Teacher education and, as part of or in addition to this, craft education with a scope of 60 credits or equivalent.
• Bachelor’s degree in visual arts and/or design, and in addition practical pedagogical training with a scope of 60 credits or equivalent. 

Admission requirements for the specialization in Art Therapy: 

• Bachelor's degree or equivalent in social and/or healthcare, teacher education, psychology, pedagogy or theology. Students with a bachelor’s degree in visual arts/ and/or design may apply, but must also have 60 credits in health and/or social care, psychology or pedagogy.
• Motivation letters according to given criteria must be submitted, but do not form part of the ranking basis for admission.
• At least grade 4 in English from Norwegian upper secondary school or equivalent, see Requirements relating to English proficiency for international master’s programmes (information in English) 
• This programme requires police certificate. The police cretificate must be provided at the start of studies.
• Art Therapy also offers admission to EU/EEA applicants and teaching will normally be given in English. See the separate requirements for English proficiency for this programme option.

The programme’s overall learning outcomes for the Master’s Programme in Visual and Performing Arts, Part-time correspond to the description for the master’s level (level 7) in the national qualifications framework.

After completing the programme, the candidate will have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

The candidate acquires advanced competence in planning, implementing and evaluating research and development tasks (R&D tasks) and further develops professional activities and critical reflection.

During the programme, the candidate develops specialised knowledge, skills and competences in art and design didactics, and art therapy.

After completing the master’s degree, the candidate’s knowledge, skills and general competence are described as follows:

Knowledge

A candidate who has completed the education programme will have:

• Advanced knowledge of research and practice in their own field within various interdisciplinary and professional contexts
• In-depth knowledge of discourses and issues within their own field of study
• In-depth knowledge of relevant scientific theories and methods and of the distinctive nature of their own specialisation as a research area
• In-depth knowledge of ethical issues and key sustainability perspectives in their own field
• Advanced knowledge of aesthetic practices applied in their own professional context and in society

Skills

A candidate who has completed the education programme will be able to:

• Analyse and evaluate theories, methods and interpretations that are relevant for their own field of study
• Use relevant methods for research and/or artistic development work
• Apply knowledge from their own field in a creative and critical manner and evaluate and contextualise aesthetic practices in a societal perspective
• Map, analyse and ethically reflect on the professional role and relationships, and create good collaborative alliances
• Creatively develop and critically evaluate new interventions and map, evaluate and research the field’s practice 

General competence

A candidate who has completed the education programme:

• Can use acquired knowledge and skills in innovative work and projects within their own field of study
• Is qualified to work in a research context
• Understands their own field’s role in society within different, complex situations
• Has the expertise to create knowledge-based, ethical and creative solutions for current and future challenges

The part-time Master's Programme of Aesthetic Practices in Society lasts for three years, with a scope of 120 credits. The programme is organised as general courses and courses related to the specialization. In the third year of study, an independent master’s thesis (30 credits) is written. 

The master’s programme must be holistic in that academic content and pedagogical methods are linked, so that there is a clear connection between learning outcome descriptions, learning activities and forms of assessment. The courses in the study programme are built partly on each other and provide academic progression with increasing competence and understanding requirements within each specialization. 

The specialization in Art Therapy comprises three compulsory general courses and six compulsory specialization courses. The master’s thesis accounts for 30 credits.

The specialization in Art and Design Didactics comprises three compulsory general courses and three compulsory specialization courses. The master’s thesis accounts for 30 credits.

The academic year is 40 weeks, and for a full-time student, a normal workload of 40 hours per week is expected. This includes scheduled activities, the student’s own activity and exams. The course descriptions provide a more detailed description of learning outcomes, work methods, coursework requirements and examinations.

See the figure below, showing the standard course of study for the specializations.

Content of compulsory general courses

Three courses are compulsory for all students on the programme and will be taught for all the programme options: MESTD4312 Theory of Science and Research Methods 1, and MESTD4320 Project in Practice, Project Development and Research Design, in addition to MESTD5930, the master’s thesis of 30 credits. 

The Master’s Programme of Aesthetic Practices in Society, Part-time has a master’s thesis of 30 credits. The project description is primarily prepared during the MESTD4800 Project Development and Research Design course (4th semester), with support from the supervisor, who quality assures the project in terms of scope and difficulty. Regardless of the length of the thesis, the basis is formed by the same frameworks for scientific work and research craftsmanship.

Students choose the topic for their master’s thesis on the basis of their academic background and interests. Students can initiate a master’s project themselves. The master’s thesis can be written individually or in groups of two.

Study progression

The following progression requirements apply to the programme:

All courses in the programme must be passed before submitting the master’s thesis for grading

Some courses may have special progression requirements. See the individual course descriptions.

The master’s programme is based on individual studies, with attendance of lectures, workshops, seminars and skills training, as well as group work. The programme uses varied, student-active forms of learning. Good learning outcomes depend first and foremost on the students’ own efforts. The number of hours of facilitated teaching by the university will be at a relatively low level. Own effort entails benefiting from teaching and supervision, and following up with independent work in the form of art and design processes, theoretical studies and possibly skills training. Normal study progression makes high demands of self-activity. The most important work and teaching methods used in the programme are described below. The course descriptions specify which methods are used in each course. Requirements for compulsory participation in teaching are stated in the course descriptions.

  Web-based teaching and learning methods

The programme uses several types of digital learning resources, such as online textbooks, online lectures, film clips, podcasts, tests and assignments. These resources can be used in preparation for teaching, during seminars organised as flipped classrooms and as part of self-study. This type of teaching requires students to be prepared for organised teaching. Interaction may also take place on online platforms, such as web-based meetings, webinars, workshops or similar.

Self-study and student cooperation/group work Learning requires a high degree of self-activity and self-study that involves both individual work and cooperation with fellow students. Through the exchange of ideas, presentations, discussions, assignments and problem-based assignments, students will be stimulated to learn by communicating professional knowledge and experience, expressing their own opinions and reflecting together on their own attitudes, actions and professional understanding. Students are encouraged to take the initiative to participate actively in study groups, to promote learning.

The R&D seminars related to the master’s thesis are compulsory, as they are a key working method whereby the students’ individual assignments are presented and discussed.  

There are 5-6 campus sessions each semester. These are for between 12-18 lesson hours. The third year consists of 2-3 sessions, and individual supervision, either on-campus or online. For information about supervision, see the course description for the course’s master’s thesis. The part-time study is based on individual and group-based work and supervision via the Internet by using asynchronous and synchronous communication. The number of hours of supervision between sessions will vary between the different courses in the programme. This will be clarified in the curriculum.

Part-time students have access to various digital resources to ensure continuity between sessions. Some lectures will be in English. Both practical and theoretical study methods are emphasised.

Teaching plans and timetable

Detailed teaching plans are prepared for all projects and lecture series based on course descriptions. The teaching plans provide more detailed information about the content of the teaching and relevant literature related to this. The plans will be available on the Canvas learning platform at the start of the course. 

Lectures Lectures are mainly used to introduce new subject matter, provide an overview and highlight main elements, and to highlight connections within the topic, while also communicating relevant research-based issues and literature.

Practical workshops

With emphasis on artistic processes, interventions, skills training and reflexive discussion of theoretical and ethical issues.

Seminars

The seminars emphasise dialogue and discussion between the teacher(s) and students, to stimulate the students’ academic development. Oral student presentations and discussions are emphasised.

In connection with the master’s thesis, R&D seminars are held at which the master’s theses are presented and discussed. Students receive feedback from fellow students and teachers. Arrangements are made for students to learn from each other. Research-related issues, methods and supervision are topics at the seminars. It may be appropriate to conduct seminars using online collaboration platforms. 

Projects, tasks and supervision

Through project work, case studies, written assignments and the master’s thesis, students will prepare research questions for assignments on which they work over time, either individually or in collaboration with others. Students will learn theory and develop skills in using sources, analysis, discussion and written and oral scientific communication. The main purpose is to further develop their ability for critical reflection, to see elements of the subject in context and to develop a deeper understanding of a topic.

Training in academic writing skills is central to all parts of the programme.

Supervision constitutes an essential aspect of the work on the master’s thesis. The guidance is intended to ensure that the project complies with research ethics frameworks and contributes to the formulation of research questions and the quality of data collection and data analysis.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for profesjonen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i sykepleiefaget. Studiet har flerkulturelle og globale problemstillinger i flere av sine emner, som bidrar til internasjonalisering hjemme for studenter som ikke drar på utveksling. Dette bidrar til økt forståelse for og evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn.

Internasjonal litteratur brukes i stor grad på pensum i alle emnene. Det dreier seg både om fagbøker, forskningsartikler og prosedyrer. Hensikten er at studentene skal få innsikt i og et internasjonalt perspektiv på temaer knyttet til utdanningene. Internasjonal litteratur sammen med norsk litteratur vil kunne gi studentene flere perspektiver slik at de får et bredere kunnskapsgrunnlag som de kan ta faglige avgjørelser og diskusjoner på grunnlag av. Studentene får også øvelse i å lese engelsk fagterminologi, noe som er viktig når de skal fortsette å holde seg faglig oppdatert etter endt utdanning.

Programmets internasjonale nettverk, forskningssamarbeid og ansattes samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen.

Det er tilrettelagt for at studentene ved programmet kan dra på utveksling i praksis i andre og tredje semester.

For å kunne dra på utveksling, må studenter ha bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke stå i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier.

Oversikt over utvekslingsmulighetene er tilgjengelig her: https://student.oslomet.no/utveksling-hv

Det er mulig å reise ut for selvstendig arbeid i forbindelse med masteroppgaven i fjerde og femte semester, der det er hensiktsmessig for oppgavens tematikk og problemstilling. Dette avtales mellom student og veileder, og studenten fortsetter å følges opp fra OsloMet. Studenten må oppfylle arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter knyttet til masteroppgaven.

Høstsemesteret er tilrettelagt for å ta imot studenter fra utenlandske partneruniversiteter, i forbindelse med Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap (10 stp.) som undervises på engelsk. Dette emnet kan kombineres med emner fra andre programmer, for eksempel fra Masterstudium i helsevitenskap. De internasjonale studentenes deltagelse vil gi interessante bidrag til faglige perspektiver inn i undervisningen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller inngår som kriterier for totalvurderingen i emnet. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten er å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som spesialsykepleier. Dette medfører at det er krav om tilstedeværelse i timeplanfestet aktiviteter som er merket obligatorisk.

Tilbakemelding

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel om Vurdering og sensur).

Godkjenning

Arbeidskrav vurderes til godkjent - ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til ikke godkjent, vil det normalt bli tilrettelagt for ett nytt forsøk før ordinær eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense eller er fraværende ved gjennomføring av obligatoriske aktiviteter, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres, f.eks. gjennom individuelt fremlegg/presentasjon eller annet skriftlig arbeid. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Vurdering i praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor spesialsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisstudiene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå progresjon, beskrive studentens sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet, veiledningens innhold og kriterier for skikkethetsvurdering. Praksisveileder leverer skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av spesialsykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor spesialsykepleien.

Studentene leverer selvvurdering slik det er beskrevet i emneplan. Dette danner en del av grunnlaget for midtveis- og sluttvurdering.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet, den formative vurderingen og obligatoriske aktiviteter som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet samt kriterier for skikkethetsvurdering. Hensikten med disse vurderingene er:

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått
• å vurdere om studenten er skikket for yrket

Praksislærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen – sammen med vurderingene fra praksislærer og praksisveileder – danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke. Endelig vedtak om bestått-ikke bestått fattes av universitetet.

Bestått praksis forutsetter også at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse i praksisemnet.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og praksislærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen og leverer dokumentasjon på sykdom eller annet gyldig fravær, kan praksisperioden annulleres og teller ikke som et forsøk. For studenten som ikke har dokumentert gyldig fravær, vil praksis registreres som ikke bestått og telle som et forsøk. I begge tilfeller må studenten ta hele praksisperioden på nytt.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. Ellers henvises det til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i anestesisykepleie

Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Anaesthesia Nursing

120 studiepoeng(90 studiepoeng på heltid og 30 studiepoeng på deltid)

Studieprogramkode: MASAN

Programplan godkjent av Utdanningsutvalget HV: 21.04.2021

Etablert av styret ved OsloMet 15.09.2021

Sist endret av prodekan for utdanning Hv: 17.12.2024

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)

Supervisory examiner scheme

The supervisory examiner scheme is part of the quality assurance of the individual study programme. A supervisory examiner is not an examiner, but a person who supervises the quality of the studies. All studies at OsloMet must be supervised by a supervisory examiner, but there is scope to practice the scheme in different ways. See the guidelines for the appointment and use of examiners at OsloMet here: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Suitability assessment

The master programme option is subject to a suitability assessment, see the Regulations relating to suitability assessment in higher education. Suitability assessment is an ongoing overall assessment that takes place throughout the programme. Diplomas for completion of the programme assume suitability for the profession. If a student shows signs of posing a potential danger to the physical and mental health, rights and safety of patients and/or colleagues, doubts must be raised as to whether the person is suitable for the profession. University staff members, the practice field and fellow students can report their doubt. In such case, the student will receive guidance and advice from the institution responsible for suitability, improvement and further implementation.

The purpose is to assess whether students have the professional qualifications and personal competences to work as an art therapist. More detailed provisions on the assessment of suitability are set out in the Regulations relating to suitability assessment in higher education (2006). For more information, see: https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering