Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i operasjonssykepleie Programplan

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Studiet gir spesialisering i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie, heretter forkortet til spesialsykepleie.

Bestått studium kvalifiserer for graden Master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter (engelsk: Master of Advanced Practice Nursing to Critically Ill Patients) med en av følgende spesialiseringer, som vil komme frem på vitnemålet:

akuttsykepleie

anestesisykepleie

barnesykepleie

intensivsykepleie

operasjonssykepleie

Engelsk programnavn: Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency Nursing/Anaesthesia Nursing/Paediatric Nursing/Intensive Care Nursing/Operating Theatre Nursing.

Masterstudiet er basert på forskrift om nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26.10.2021. Studenter fra anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie kan avslutte etter 90 studiepoeng og har da kompetanse som spesialsykepleier i henhold til sine nasjonale retningslinjer. Studenter fra akuttsykepleie har også mulighet til å avslutte etter 90 studiepoeng jamfør godkjente videreutdanninger ved OsloMet.

Spesialisering i operasjonssykepleie, MASOP

Operasjonssykepleie er spesialisert handlingskompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/eller behandling. Målet med operasjonssykepleie er å dekke operasjonspasientens grunnleggende og komplekse behov med forebyggende, lindrende og behandlende tiltak. Operasjonssykepleieren utøver sin profesjonskompetanse i sterilt utøvende og koordinerende rolle ved planlagt eller akutt kirurgisk undersøkelse og/eller behandling, og er sentral i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den kirurgiske virksomheten. Operasjonssykepleieren har et særskilt ansvar for å utføre og lede kirurgisk leiring og smittevern.

Operasjonssykepleieren arbeider primært i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter, kirurgiske poliklinikker, akuttmottak/skadestuer, legevakt, traumeteam, sterilsentral, offshore, og katastrofe- og krigsområder.

For mer informasjon se forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleie https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-10-26-3095

Relevans for arbeidsliv

Studiet skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i primærhelsetjenesten.

Spesialsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør spesialsykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen. I dag behandles mennesker med en rekke sykdommer og skader som tidligere ikke var mulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn før. Fellestrekk for mange pasienter er at de flyttes fra sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, mange personalgrupper med klart definerte oppgaver og høy effektivitet.

En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til spesialsykepleieren. Samfunnet krever at spesialsykepleiere skal være oppdatert og arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. De skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og kunne utøve spesialsykepleie til akutt og kritisk syke. Spesialsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen valgt spesialisering.

Det er et økende behov for spesialisert kompetanse innen sykepleie i primærhelsetjenesten. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Spesialsykepleiere vil derfor også være etterspurt i primærhelsetjenesten.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter innen valgt spesialisering vil ha handlingskompetanse innen sitt spesialfelt, og vil ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Relevans for videre studier

En kandidat med mastergrad i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter er kvalifisert til å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.- programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Bærekraft

Ifølge FNs Agenda 2030, er det en forutsetning at alle skal kunne leve friske og sunne liv for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling. Masterprogrammet «Spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter» retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt i å kunne fremme likestilling og redusere ulikhet. De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne. Samtidig søkes å ivareta andre bærekraftshensyn.

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleier, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i primærhelsetjenesten.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I det faglige grunnlaget kan annen videreutdanning og masterutdanning innen helsefag inngå. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon. For opptak til alle masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre fra det faglige grunnlaget. Det er ingen egen kvote for søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Personer med fullført videreutdanning ved OsloMet etter revidert programplan gjeldende fra januar 2014 kan søke eget innpassingsopptak til masterstudiet. Rangering foregår etter ordinære regler fastsatt i forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jamfør forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Tilleggspoeng yrkespraksis

Operasjonssykepleie

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved somatiske avdelinger i sykehus/spesialisthelsetjenesten.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i operasjonssykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har inngående kunnskap om behandling av akutt og kritisk syke i alle aldre
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
• har inngående kunnskap om kvalitetsarbeid, herunder metoder for kvalitetsforbedring og kvalitetskontroll
• har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om hvordan pasientens kognitive tilstand og utviklingsnivå påvirker pasientens mestringsevne og helsekompetanse ved akutt og/eller kritisk sykdom
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i operasjonssykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet som kandidaten har gjennomført*
• har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av operasjonssykepleie*

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen operasjonssykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert behandling og operasjonssykepleie
• kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, skade og avansert helsehjelp
• kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert behandling og sykepleie
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
• kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til operasjonssykepleiens funksjons- og ansvarsområder
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer*
• kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper, personvern og gjeldende lovverk

Generell kompetanse

Kandidaten

• har handlingskompetanse i operasjonssykepleie og bidrar til pasientsikkerhet
• kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved alvorlig svikt i pasientens ressurser for å ivareta sine grunnleggende behov
• kan anvende prinsipper om pasient- og familiesentrert omsorg
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen operasjonssykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver innen operasjonssykepleie
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte prosjekter innen operasjonssykepleie *
• kan utøve kunnskapsbasert praksis
• kan sikre sensitive personopplysninger etter gjeldende lover og forskrifter
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor operasjonssykepleie *
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor operasjonssykepleie både med spesialister og til allmenheten
• kan samhandle flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i klinisk praksis *
• kan bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelse og reaksjoner
• kan forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger

*Studenter som velger å avslutte etter 90 studiepoeng oppnår ikke disse læringsutbyttene

Masterprogrammet er organisert som et heltidsstudium med 90 studiepoeng i de tre første semestrene. Masteroppgaven på 30 studiepoeng fordeler seg over ett år. Studiets normerte tid er til sammen to og et halvt år. Spesialiseringen i operasjonssykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt på de tre første semestrene. Praksisstudiene beskrives under kapittel Praksisstudier.

Programmet har i tillegg til felles masteroppgave to fellesemner som er Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap, 10 stp. og Vitenskapsteori,forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 15 stp.

Spesialiseringene har egne emner for sine funksjons- og ansvarsområder og andre spesialiseringsemner. Prosjektbeskrivelse til masteroppgaven ligger i spesialsykepleiers emner for funksjons- og ansvarsområder for operasjonssykepleie.

Masteroppgaven skrives over to semestre og tilrettelegger dermed for at studentene kan arbeide ved siden av, parallelt med oppgaveskriving.

Normal arbeidsinnsats på fulltid er 40 timer per uke. Dette inkluderer praksisstudier, timeplanlagt aktivitet, studentens egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap, og bidrar til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder.

OsloMet ønsker studenter som er aktive deltagere i egen læringsprosess og som tar en aktiv rolle i studiets arbeids- og undervisningsformer. Studentene kan være med å bestemme tema for arbeidskrav, prosjektbeskrivelse og masteroppgave med selvvalgt pensum. Læringsutbytter i praksis konkretiseres av hver student på bakgrunn av hvilke læringsbehov studenten har og hvilke læringsmuligheter som finnes på praksisstedet. Studentene har mulighet til å organisere en del av praksisstudiene utenfor universitetets avtalte praksisplasser. Å svare på evalueringer i studiet og delta i klassens time kan gi grunnlag for endring og videreutvikling av utdanningen. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover.

I studiet benyttes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Ressursene kan bl.a. inngå som del av studentenes forberedelser til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser eller som hjelp til å øve eller å teste egne kunnskaper.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesninger vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale temaer tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og faglærere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner.

Simulering

Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling. Simulering gir studentene mulighet til å stoppe opp i situasjoner som krever refleksjon i handling. Etter refleksjon over egne handlinger kan studenten gjenta situasjonen og forbedre handlingsberedskapen.

Undervisning/veiledning til pasient og/eller medstudenter

I løpet av studiet gjennomfører studenten undervisning av medstudenter, kolleger og veiledning av pasient, og eventuelt familie/pårørende. For eksempel preoperativ informasjon.

Refleksjonsgrupper

I refleksjonsgrupper skal studentene reflektere over spesialsykepleierens funksjon og ansvar ved helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter. Studentene deles inn i mindre grupper. Refleksjonsgruppene ledes av faglærere.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Praksisstudier

Praksisstudier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i eget kapittel.

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten får studenten erfaring og utfordring som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås, det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Alle spesialiseringer har tre praksisemner fordelt på de tre første semestrene. Spesialiseringen i operasjonssykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt slik:

1. semester 7 uker 10 stp.
2. semester 16 uker 25 stp.
3. semester 7 uker 10 stp.

Veiledning og vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene er veiledet. Praksisveiledere fra praksisstedet skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse, fortrinnsvis være av samme profesjon og ha relevant faglig kunnskap. Det gis også veiledning fra praksislærer ved OsloMet underveis. Universitetet har i henhold til lov om universiteter og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Se mer under kapittel Vurdering og sensur.

Konkretisering av læringsutbytte

I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres som skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

Turnus

Praksisstudiene gjennomføres etter en turnusplan som utarbeides i samarbeid mellom student, praksisveileder og praksislærer. Hver praksisuke skal minst ha 30 timer med pasient- og brukernær praksis. Ved utarbeidelse av turnusplan skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Dette innebærer også praksis aften-, natt- og enkelte helgevakter.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for profesjonen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i sykepleiefaget. Studiet har flerkulturelle og globale problemstillinger i flere av sine emner, som bidrar til internasjonalisering hjemme for studenter som ikke drar på utveksling. Dette bidrar til økt forståelse for og evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn.

Internasjonal litteratur brukes i stor grad på pensum i alle emnene. Det dreier seg både om fagbøker, forskningsartikler og prosedyrer. Hensikten er at studentene skal få innsikt i og et internasjonalt perspektiv på temaer knyttet til utdanningene. Internasjonal litteratur sammen med norsk litteratur vil kunne gi studentene flere perspektiver slik at de får et bredere kunnskapsgrunnlag som de kan ta faglige avgjørelser og diskusjoner på grunnlag av. Studentene får også øvelse i å lese engelsk fagterminologi, noe som er viktig når de skal fortsette å holde seg faglig oppdatert etter endt utdanning.

Programmets internasjonale nettverk, forskningssamarbeid og ansattes samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen.

Det er tilrettelagt for at studentene ved programmet kan dra på utveksling i praksis i andre semester. Studentene kan gjennomføre tre måneder praksis i utlandet, i siste halvdel av semesteret. I noen tilfeller kan utreise et helt semester i praksis og teoriemner i andre semester være mulig, og det kan også være aktuelt med kortere praksisopphold i forbindelse med praksisperioden i tredje semester.

For å kunne dra på utveksling, må studenter ha bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke stå i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier.

Oversikt over utvekslingsmulighetene er tilgjengelig her: https://student.oslomet.no/utveksling-hv

Det er mulig å reise ut for selvstendig arbeid i forbindelse med masteroppgaven i fjerde og femte semester, der det er hensiktsmessig for oppgavens tematikk og problemstilling. Dette avtales mellom student og veileder, og studenten fortsetter å følges opp fra OsloMet. Studenten må oppfylle arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter knyttet til masteroppgaven.

Høstsemesteret er tilrettelagt for å ta imot studenter fra utenlandske partneruniversiteter, i forbindelse med Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap (10 stp.) som undervises på engelsk. Dette emnet kan kombineres med emner fra andre programmer, for eksempel fra Masterstudium i helsevitenskap. De internasjonale studentenes deltagelse vil gi interessante bidrag til faglige perspektiver inn i undervisningen.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som spesialsykepleier. Dette medfører at det er krav om til sammen 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet aktiviteter som er merket obligatorisk.

Tilbakemelding

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel om Vurdering og sensur).

Godkjenning

Arbeidskrav vurderes til godkjent - ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til ikke godkjent, vil det normalt bli tilrettelagt for ett nytt forsøk før ordinær eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense eller er fraværende ved gjennomføring av obligatoriske aktiviteter, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres, f.eks. gjennom individuelt fremlegg/presentasjon eller annet skriftlig arbeid. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Bachelorstudiet i fysioterapi har to studieretninger. Studieretningene har hver sin programplan. Begge fører fram til bachelorgrad i fysioterapi og kvalifiserer til å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Studentene velger enten studieretning fysioterapi eller studieretning mensendieck når de søker opptak på bachelorstudiet.

Fullført studium gir 180 studiepoeng og bachelorgrad i fysioterapi. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste gir grunnlag for å søke autorisasjon som fysioterapeut, jf. lov om helsepersonell av 2.7.1999.

Programplanen er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler, rammeplan for fysioterapeututdanning og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Utdanningsmulighet etter bachelorgrad

Bachelorgrad i fysioterapi gir opptaksgrunnlag for masterstudier og videreutdanninger ved universiteter og høyskoler.

Hva er fysioterapi?

Fysioterapi har som mål å utvikle, opprettholde og gjenvinne optimal bevegelses- og funksjonsevne i et livsløpsperspektiv. Fysioterapeuter har spesiell kunnskap om samspillet mellom helse på den ene siden og fysiologiske, psykologiske, emosjonelle, sosiale, fysiske og miljømessige faktorer på den andre. Slik kompetanse er grunnleggende for å bidra til å fremme funksjon og livskvalitet for enkeltpersoner og grupper. 

Fysioterapitjenesten er rettet mot å fremme folkehelse, forebygge skader/sykdommer/lidelser og videreutvikling av disse, undersøke og behandle funksjonssvikt og inngå i habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Samarbeid med andre profesjonsutøvere er viktig. 

Verdens Helseorganisasjons (WHO) klassifikasjon «International Classification of Functioning, Disability and Health» (ICF) benyttes gjennom hele studiet for å beskrive helse og helserelaterte forhold. Hovedvekten ligger på funksjonsevne, aktiviteter og deltakelse sett i forhold til personlige og miljømessige faktorer.

Kjerneområdene i fysioterapi er:

• kartlegging av personlige faktorer og omgivelsesfaktorer som påvirker bevegelse og funksjon
• generelle og spesifikke undersøkelser av bevegelse og funksjon
• samhandling med pasient/bruker, pårørende, andre profesjonsutøvere og instanser om forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende tiltak.

Autoriserte fysioterapeuter tilrettelegger for god og likeverdig medvirkning fra pasient/bruker. De har kompetanse i veiledning, rådgivning og undervisning. Autoriserte fysioterapeuter har et selvstendig behandlingsansvar.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i fysioterapi gir grunnlag for lisens til å utføre turnustjeneste (Forskrift om praktisk tjeneste for å få autorisasjon som fysioterapeut). Helsedirektoratet eller den det bemyndiger må utstede lisens før turnustjenesten påbegynnes. Turnuslisensen gir kun anledning til å utføre virksomhet som fysioterapeut på godkjent turnussted. Etter fullført turnustjeneste er turnusfysioterapeuten selv ansvarlig for å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Autoriserte fysioterapeuter med bachelorgrad er kvalifisert for arbeid nasjonalt og internasjonalt i alle deler av helsetjenesten, både i offentlig og privat sektor og i tverrsektorielt samarbeid.

Autoriserte fysioterapeuter arbeider i alle deler av helse- og omsorgstjenesten:

• kommunehelsetjenesten: hjemmebaserte tjenester, syke- og aldershjem, lokalmedisinske sentre, fysikalske institutter, rehabiliteringsinstitusjoner, frisklivsentraler, helsestasjoner, barnehager, skoler og folkehelsearbeid
• spesialisthelsetjenesten: ulike avdelinger på sykehus, behandlings-, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
• treningssentre og idrettslag
• bedriftshelsetjeneste
• utdanningsinstitusjoner

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet - storbyuniversitet og ved andre institusjoner.

Målgruppen er alle som ønsker å utdanne seg til fysioterapeut.