EPN-V2

Masterstudium i farmasi Programplan

Engelsk programnavn
Master´s Programme in Pharmacy
Gjelder fra
2024 HØST
Studiepoeng
120 studiepoeng
Varighet
4 semestre
Programhistorikk

Innledning

Masterstudiet i farmasi er et toårig profesjonsstudium (120 studiepoeng) og bygger på bachelorgrad i farmasi eller tilsvarende. Bestått studium kvalifiserer til mastergrad i farmasi (Master’s Degree in Pharmacy) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad og gir grunnlag for autorisasjon som provisorfarmasøyt i henhold til lov om helsepersonell. Mastergraden kan også inngå i en søknad om godkjenning som kvalifisert person (QP), som har ansvar for å frigi produksjonspartier i apotek og industriell virksomhet.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene, bachelor- og masterutdanning i farmasi, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, og tilfredsstiller kravene i EU-direktiv 2005/36/EF, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etterspørselen etter farmasøytiske masterkandidater er stor og økende, både i private apotek og sykehusapotek, i spesialisthelsetjenesten, i kommunal sektor samt i legemiddelindustrien. Med den store økningen av antall apotek i Norge er det behov for masterkompetanse for å drive alle apotekene vi har i landet. I tillegg er det behov for flere legemiddeleksperter i både spesialisthelsetjenesten og i kommunale helsetjenester. Blant norske oppstartselskaper innen helseområdet representerer legemiddelutviklingsselskaper i dag en betydelig andel av verdiskapningen, der farmasifaglig kompetanse på høyere nivå er etterspurt.

Masterstudiet i farmasi er forskningsbasert og dekker spennet fra utvikling og produksjon av legemidler til klinisk bruk både for enkeltindivider og grupper av pasienter. Studiet vil forberede studenten på rollen som provisorfarmasøyt samtidig som den gir grunnlag for videre studier og forskning.

Masterstudiet ved OsloMet har en profil knyttet til pasientnær oppfølging og til innovasjon. Det pasientnære kan utdypes i mange arenaer der farmasøyter allerede har sitt arbeid, som i møte med pasienter på apotek, ved klinisk farmasi i kommunale helsetjenester og i spesialisthelsetjenesten. Stadig økende fokus på persontilpasset behandling og nye muligheter med blant annet biologiske legemidler, gjør at den enkelte pasient i fremtiden vil få en individtilpasset behandling og oppfølging.

Legemiddelutvikling innebærer nytenkning, og økt fokus på innovasjon i utdanning er et nasjonalt satsingsområde. Trender innen farmasi har skapt betydelig etterspørsel og mange muligheter for universitetsbasert innovasjon innen fagfeltet. Dette gjelder hele verdikjeden fra laboratoriebasert forskning til pasient/pårørende og omfatter både produkt- og tjenesteinnovasjon.

Kandidatene vil kunne bidra til riktig legemiddelbruk som er til det beste for den enkelte pasient og for samfunnet, og kunne bidra til systematisk utviklings- og forbedringsarbeid, kvalitetssikring, brukerinvolvering og pasientsikkerhet.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda 2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i farmasi er i tråd med FNs bærekraftsmål 3 og 4, God helse og livskvalitet og God utdanning. Programmet skal utdanne kandidater som kan bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle og samtidig ivareta hensyn til bærekraft, innovasjon og livslang læring.

Relevans for arbeidsliv

Farmasøyters legemiddelekspertise er etterspurt på mange områder der legemiddelkompetanse og kvalitetsutvikling står sentralt. Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være:

  • faglig og administrativt lederansvar for apotek (driftskonsesjonær)
  • i sykehusapotek, med ulike oppgaver knyttet til klinisk farmasi samt produksjon og distribusjon av legemidler
  • inngå som legemiddelekspert i tverrfaglige team
  • innen offentlig helseforvaltning, eksempelvis i Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Statens legemiddelverk, Giftinformasjonen og Nasjonalt folkehelseinstitutt
  • i forskning og utvikling innen akademia og i legemiddelindustrien

Relevans for videre utdanning

En kandidat med mastergrad i farmasi er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Målgruppe

Målgruppen er personer med treårig bachelorgrad i farmasi eller tilsvarende farmasiutdanning.

Opptakskrav

Det kreves bachelorgrad i farmasi eller tilsvarende farmasiutdanning og norsk autorisasjon som reseptarfarmasøyt. Søkere med utenlandsk utdanning utenfor EU/EØS må kunne dokumentere fire måneder veiledet apotekpraksis.

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest, jfr. forskrift om opptak til høyere utdanning.

Opptak til masterstudiet krever en gjennomsnittskarakter på minst C fra bachelorgraden.

Opptaket reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet. For nærmere informasjon om opptak til masterstudier og videreutdanninger, se: https://www.oslomet.no/studier/soknad-og-opptak/opptak-til-masterstudier-og-videreutdanninger

Læringsutbytte

Kandidaten har etter fullført masterstudium i farmasi følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap om legemidlers effekter og bruk i forebygging og behandling av sykdom ut fra et individ- og samfunnsperspektiv
  • har inngående kunnskap om sentrale stoffers syntese, isolering, strukturoppklaring, strukturaktivitetsforhold, stabilitet og biotilgjengelighet
  • har inngående kunnskap om formulering og fremstilling av ulike legemiddelformer
  • har inngående kunnskap om kvalitetssikring og -kontroll av alle trinn i utvikling og produksjon av legemidler og legemiddelrelaterte tjenester
  • har inngående kunnskap i et farmasøytisk relevant fagfelt, vitenskapelige metoder samt sentrale forskningsetiske prinsipper og regelverk
  • har kunnskap om ulike lederroller innen farmasøytisk virksomhet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan analysere og tilpasse avansert legemiddelterapi og legemiddelhåndtering i samhandling med annet helsepersonell, pårørende og pasient
  • kan gjennomføre analyse og kvalitetskontroll av farmasøytiske råvarer og ferdige legemidler, og forholde seg til legemidlers kvalitet på en kritisk måte
  • kan drøfte og anvende relevante prinsipper for formulering og produksjon av sentrale legemiddelformer
  • kan anvende relevante faglige kunnskaper og farmasøytiske tjenester for å foreslå løsninger på avanserte teoretiske og praktiske farmasifaglige utfordringer
  • kan analysere og drøfte rasjonell legemiddelbruk i forhold til helseøkonomiske prinsipper i et individ- og samfunnsperspektiv
  • kan gjennomføre et veiledet, selvstendig og avgrenset forsknings - og utviklingsprosjekt relatert til farmasi i tråd med vitenskapelig anerkjent forskningsmetodikk og etiske standarder innen fagfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å bidra til å skape best mulig helse og riktig legemiddelbruk både på individ- og samfunnsnivå
  • kan bidra til optimal legemiddelbehandling for den enkelte pasient og pasientgrupper gjennom tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell
  • kan aktivt bidra til kvalitetsutvikling og innovasjonsprosesser i faget og til utvikling av farmasøytens rolle i samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt
  • kan formidle betydningen av vitenskapelig og evidensbasert dokumentasjon
  • kan analysere etiske problemstillinger innen farmasøytisk praksis og reflektere over forskningsetiske problemstillinger innen farmasi
  • kan drøfte farmasifaglige problemstillinger, analyser, forskningsresultater og konklusjoner med relevante fagpersoner

Innhold og oppbygging

Masterprogrammet er organisert som et heltidsstudium over to år og er delt inn i seks obligatoriske emner og ett valgfritt emne. Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Første studieår består av emner med sentrale fagområder som bygger videre på og utdyper de grunnleggende fagene fra bachelorutdanningen: samfunnsfarmasi, farmakologi, legemiddelkjemi og galenisk farmasi. Studieåret inkluderer to farmasispesifikke emner og to emner som er felles med andre masterprogrammer, i tillegg til ekstern praksis i primærapotek eller sykehusapotek.

  • Emnet Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode (10 stp) gjennomføres sammen med studenter fra masterstudiet i helse og teknologi. Studentene skal tilegne seg kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske tilnærminger og en forståelse for bakgrunn og anvendelse av forskningsetikk og vitenskapelige metoder.
  • Innovasjon i helse (10 stp) skal gi studentene et begrepsapparat og forståelse for innovasjonsprosesser, der de selv får designe et innovasjonsprosjekt i samarbeid med andre studenter. Emnet har en tverrfaglig tilnærming som er viktig for forståelse av ulike innovasjonsmuligheter innen helsevitenskap, som inkluderer utvikling av nye legemidler og tjenester. Emnet er også åpent for studenter på andre masterprogram.
  • I Pasientrettet behandling og helsekompetanse (15 stp) skal studentene tilegne seg inngående kunnskap og forståelse for avansert legemiddelbehandling hos ulike pasientgrupper. Videre vil kommunikasjonsferdigheter og helsekompetanse utdypes. Emnet skal forberede studentene på de utfordringene farmasøyter møter som legemiddeleksperter i samfunnet og som deltakere i utvikling av pasientnære oppgaver og tjenester på sykehus og i kommunale helsetjenester.
  • I Farmasøytisk praksis (10 stp) skal studentene være ute i praksis i 2 måneder i primærapotek eller sykehusapotek. Det legges betydelig vekt på utvikling av ansvar og roller som provisorfarmasøyter har i apotek, og videre på kommunikasjon og samhandling med annet helsepersonell og pasienter/brukere.
  • I Utvikling og produksjon av legemidler (15 stp) skal studentene få en bredere forståelse for hvordan legemidler utvikles: legemiddelkjemi, legemiddelanalyse og kunnskap om produksjon av viktige legemiddelformer. I emnet inngår også noe praktisk laboratoriearbeid. Studentene videreutvikler kunnskap og ferdigheter innen kvalitetskontroll.

Andre studieår består av masteroppgaven og et valgfritt emne.

  • Masteroppgaven (50 stp) er et veiledet, selvstendig og avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt. Tema og problemstilling kan velges fra alle farmasifaglige emner. Oppgaven kan gjennomføres ved OsloMet eller ved samarbeidende institusjoner nasjonalt eller internasjonalt.
  • I det valgfrie emnet (10 stp) velger studenten et relevant emne fra andre masterprogram, primært blant tilgjengelige emner i studieporteføljen ved Fakultet for helsevitenskap (se mer informasjon nedenfor). Hvilke valgfrie emner fakultetet tilbyr hvert semester/studieår vil variere. Det kan også være mulig å velge emner fra andre fakulteter ved OsloMet eller ved andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt. For å ha en jevnest mulig arbeidsbelastning gjennom studieåret, anbefales studenten i utgangspunktet å ta det valgfrie emnet i høstsemesteret. Det er likevel mulig å ta emnet i vårsemesteret, dersom studenten ønsker dette.

Alle emnene i studiet har en avsluttende vurdering. Se «Vurdering og sensur» for mer informasjon om studiets vurderingsordninger.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Valgfritt emne

Følgende emner ved Fakultet for helsevitenskap er forhåndsgodkjente og tilbys som valgfrie emner for studenter ved masterstudiet i farmasi:

  • MABIO4110 Molekylær cellebiologi, 10 stp (HØST)
  • HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp (HØST)
  • MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp (HØST)
  • MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp (HØST)
  • MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp (HØST)
  • MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp (HØST)
  • SFV5100 Digital revolusjon? Samfunnsvitenskapelige perspektiv på teknologi i helse- og sosialsektoren, 10 stp (HØST)
  • MABIO4410 Genomisk analyse, 10 stp (VÅR)

Merk at det kan være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på det enkelte valgfrie emne. Gjennomføring av valgfrie emner forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 10 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet.

Studenten søker plass på sitt valgfrie emne senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Se nærmere informasjon om valgfrie emner her: https://student.oslomet.no/valgemner-master-farmasi

Det kan også være mulig å velge andre masteremner ved Fakultet for helsevitenskap, masteremner fra andre fakulteter ved OsloMet eller emner som tilbys ved andre utdanningsinstitusjoner. I slike tilfeller må studenten selv finne frem til ønsket emne og søke om forhåndsgodkjenning av emnet. Programansvarlig for masterstudiet i farmasi vurderer søknaden. Dersom studenten får godkjent sitt ønskede emne som valgfritt emne i masterprogrammet, må studenten selv kontakte tilbyder og søke om opptak til emnet.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

  • Alle emner i første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne emnet MAFAR5900 Masteroppgave
Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

Arbeids- og undervisningsformer

Ingen

Praksisstudier

Individuell skriftlig eksamen på 3 timer under tilsyn.

Eksamensresultat kan påklages.

Ved ny eller utsatt eksamen kan en annen eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes kan denne ikke påklages.

Internasjonalisering

Alle trykte og skrevne hjelpemidler tillatt.

Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet, skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Gradert skala A-F.

Vurdering og sensur

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Øvrig informasjon

Emnet bygger på

  • DAPE1300 - Disket matematikk
  • DAFE1000 - Matematikk 1000

Emnet kan med fordel gjennomføres samtidig med DAPE2000 - Matematikk 2000 med statistikk. Lineær algebra og matriser opptrer i begge kursene, men innfallsvinkel og fokus er forskjellig.