Programplaner og emneplaner - Student
Masterstudium i farmasi Programplan
- Engelsk programnavn
- Master´s Programme in Pharmacy
- Gjelder fra
- 2024 HØST
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 4 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har
- innsikt i sentrale utviklingstrekk ved dagens arbeidsliv, og hvilke implikasjoner dette har for ledelse og arbeidsmiljø
- inngående kunnskap om sentral teori og empiri i fagfeltet både nasjonalt og internasjonalt
Ferdigheter
Studenten kan
- kartlegge og analysere organisasjoner med vekt på arbeidsmiljø og ledelse
- tenke kritisk og selvstendig i forhold til aktuelle problemstillinger om arbeidsmiljø og ledelse
Generell kompetanse
Studenten har
- analytisk kompetanse
- relasjonell kompetanse og problemløsning i grupper
- muntlig og skriftlig fremstillingsevne
Målgruppe
Hovedarbeidsmåten i emnet er forelesninger, seminarinnlegg og rollespill.
Opptakskrav
Eksamen i emnet er en bacheloroppgave med et omfang på 8000 - 10000 ord. Forside, sammendrag, forord, innholdsfortegnelse, litteraturliste og vedlegg kommer i tillegg. Skrifttype og skriftstørrelse skal være Arial / Calibri / Verdana 12pkt. Linjeavstand: 1,5.
Læringsutbytte
Eksamen i emnet er en semesteroppgave.
Semesteroppgaven skrives individuelt eller i gruppe på to personer. Omfanget er 12-16 sider hvis man skriver individuelt, og 17-20 sider hvis man skriver to sammen (eksklusive forside, litteraturliste, og vedlegg).
Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.
Innhold og oppbygging
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
2. studieår
3. semester
4. semester
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte og studentaktiviserende arbeids- og undervisningsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.
Studentene får gjennom studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding (likemannsvurdering).
Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.
Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer
I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organiserte undervisningsaktiviteter. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer eller liknende.
Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid
Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, presentasjoner, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved selv å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring. I enkelte emner er det helt vesentlig at studentene jobber sammen om ulike case og oppgaver slik at de finner felles løsninger.
Ferdighetstrening/laboratoriearbeid
Under ferdighetstrening skal studentene jobbe individuelt eller sammen i grupper på laboratoriet. De skal jobbe med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet. Studentene skal utføre forsøk eller løse praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker i henhold til prosedyrer og kvalitetskontroll. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.
Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.
Seminarer
Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.
I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjennomføres på digitale samhandlingsflater.
Forelesninger
Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.
Prosjekter, oppgaver og veiledning
Gjennom prosjektarbeid, kasuistikker og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.
Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving er sentralt i studiet. Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.
Praksisstudier
Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.
Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.
Internasjonalisering
Beate Elstad
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Statistiske metoder og Strategisk personalledelse.
Vurdering og sensur
I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.
Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.
Vurderingsformene som brukes i emnene er beskrevet i hver enkelt emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens masteroppgave.
Eksamen
Hvert emne avsluttes med en eksamen. I dette studiet brukes følgende eksamensformer:
HjemmeeksamenGår over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.
ProsjekteksamenGår over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.
Muntlig eksamenGjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være en selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.
Skriftlig eksamen under tilsynGjennomføres individuelt i universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.
MappeeksamenEn samling av skriftlige arbeider studenten jobber med gjennom emnet. Underveis i arbeidet kan studentene få tilbakemelding på oppgavene én gang, forutsatt at disse leveres inn til nærmere angitt frist. Mappen leveres inn for endelig vurdering i slutten av emnet.
De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.
Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven §5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.
Vurdering av praksis
Praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurdering i praksis tar utgangspunkt i læringsutbyttene for emnet og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres midtveis og til slutt i perioden.
Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksis kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser:
- mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
- 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og fagansvarlig ved universitetet.
- mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.
Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis normalt registreres som Ikke bestått og telle som ett (1) forsøk.
Skikkethet
Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.
Øvrig informasjon
Informasjon om programplan:
Programplan ble godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 21.04.2021Etablert av universitetsstyret 28.10.2021
Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 18.12.2023Gjelder for studentkull 2024 Høst, Heltid