Programplaner og emneplaner - Student
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i empowerment og helsefremmende arbeid Programplan
- Engelsk programnavn
- Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Empowerment and Health Promotion
- Gjelder fra
- 2021 HØST
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 4 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;
Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:
- Helsevitenskap
- Empowerment og helsefremmende arbeid
- Psykisk helsearbeid
- Rehabilitering og habilitering
Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:
- Ernæringskompetanse for helsepersonell
- Ergoterapi
- Fysioterapi for barn og unge
- Fysioterapi for eldre personer
- Fysioterapi for muskelskjeletthelse
- Psykomotorisk fysioterapi
- Avansert klinisk allmennsykepleie
- Helsesykepleie
- Kreftsykepleie
- Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling
Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:
- Samfunnsernæring
I tillegg til gradsnavnet master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.
Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.
Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.
En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.
Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.
Relevans for arbeidsliv
Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være
- forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
- undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
- klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
- helse- eller sosialfaglige lederstillinger
Relevans for videre utdanning
Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.
En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.
Spesialiseringer
Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.
MAEMP: Empowerment og helsefremmende arbeid
Spesialiseringen setter fokus på folkehelse og helsefremmende arbeid og knyttes til fagpersonell og brukere/pasienter i primær- og spesialisthelsetjenesten. Gjennom studiet får studenten kompetanse til å utvikle og legge til rette for tverrprofesjonell samhandling og brukermedvirkning. Studenten lærer hvordan økt samhandling på individ-, gruppe- og samfunnsnivå kan gi ulike konsekvenser for fagpersoners funksjon i tjenesten og i møte med pasienter og brukere. Veiledning er en metode i helsepedagogikk og i kompetanseutvikling for fagpersonell, samt et middel i empowermentprosessen.
Innhold og oppbygging
Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer.
Masterstudiet i helsevitenskap omfatter 3-4 obligatoriske fellesemner, avhengig av valgt spesialisering. I tillegg kommer minimum 2 obligatoriske spesialiseringsemner for den enkelte spesialisering, samt masteroppgave på enten 30 eller 50 studiepoeng, avhengig av spesialisering. Videre kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering.
Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering. Emnene går i hovedsak som langsgående emner gjennom semesteret, med emnestart i begynnelsen av semesteret og eksamen ved semesterslutt. Unntakene er enkelte obligatoriske spesialiseringsemner hvor ekstern, veiledet praksis inngår. For samlet oversikt, se tabellene nedenfor som viser de normerte studieløpene for spesialisering.
Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.
Innhold i obligatoriske fellesemner
I programmet inngår et obligatorisk fellesemne MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor. Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene. Det gis også erfaring med tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende samarbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.
Videre inngår tre fellesemner innen vitenskapsteori og forskningsmetode: MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp., MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp. og MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Disse emnene skal gjøre studenten i stand til å lese, forstå og kritisk vurdere forskningslitteratur, kritisk vurdere ulike kunnskapskilder som inngår i kliniske beslutningsprosesser, tilegne seg dybdekunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt lede til utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.
I det første emnet, MAVIT4050, gis studenten en innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder, og forskningsetikk.
I det andre emnet, MAVIT4060, skal studenten få en dypere forståelse for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Disse to emnene er obligatorisk for alle studentene på programmet.
Det tredje emnet, MAVIT4070, er obligatorisk for studenter på de fleste spesialiseringer. Studentene fordyper seg ytterligere i sin valgte metode og utarbeider prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. Slik sikres det at studenten kommer tidlig i gang med arbeidet knyttet til masteroppgaven.
Masteroppgave – 30 og 50 studiepoeng
Programmet har masteroppgave på henholdsvis 50 studiepoeng (MAVIT5900) eller 30 studiepoeng (MAVIT5910/MAVITD5910/MAVITD5920). I hvilken grad studentene har anledning til å velge omfang på masteroppgaven avhenger av hvilken spesialisering de er tatt opp på. Studentene utarbeider normalt prosjektbeskrivelsen som del av emnet MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Prosjektbeskrivelsen utarbeides med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad.
Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Studenter på tvers av spesialiseringer kan søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av likt omfang. Ved tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter søke om å skrive masteroppgave sammen. Studentene oppfordres til å oppsøke potensielle veiledere om mulige prosjektideer.
Valgfrie emner
I løpet av masterprogrammet kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Dette gjelder ikke kreftsykepleie og helsesykepleie som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester vil variere. De valgfrie emnene dekker et bredt spekter innen det helsevitenskapelige området. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Det vil være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Gjennomføring av valgfrie emnene forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 6 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet. Nærmere informasjon om valgfrie emner kan du lese mer om her: Informasjon om valgemner for master i helsevitenskap - Student - minside (oslomet.no)
Følgende emner er valgfrie for alle studenter på masterstudiet i helsevitenskap:
- MAVIT4400 Innovasjon i helse, 10 stp. (HØST)
- MAVIT4600 Veiledning, 10 stp. (HØST)
- MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp. (HØST)
- MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp. (VÅR OG HØST)
- MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp. (VÅR)
- MAVIT5000 Psykososial støtte til ungdom og voksne med ervervede sykdommer, 10 stp. (HØST)
- MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp. (HØST)
- MAVIT5200 Migrantbefolkningens helse og velferd, 10 stp. (HØST)
- MAVAIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp. (HØST)
- MAVIT5400 Samvalg og allianse, 10 stp. (HØST)
- MAVIT5500 Ungdom og helse, 10 stp. (HØST)
- MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp. (HØST)
- MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp. (HØST)
I tillegg gis det mulighet for at enkelte obligatoriske spesialiseringsemner kan velges som valgfrie emner av studenter på øvrige spesialiseringer. Forutsetningen er at studenten fyller forkunnskapskravene som er angitt i den aktuelle emneplanen, og med forbehold om ledig plass. Dette gjelder:
- MAEMP4100 Folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid, 10 stp. (HØST)
- MAEMP4200 Helsepedagogikk, 10 stp. (VÅR)
- MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen, 10 stp. (HØST)
- MERG4100 Kunnskapsgrunnlaget for aktivitet og deltakelse, 10 stp. (HØST)
- MAERN4100 Energi og næringsstoffer, 10 stp. (HØST)
- MABU4100 Fysioterapi for barn og unge – Del 1, 10 stp. (HØST)
- MAELD4100 Fysioterapi for hjemmeboende eldre personer 10 stp. (HØST)
- MAELD4200 Fysioterapi for eldre personer med redusert funksjon, 10 stp. (VÅR)
- MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp. (HØST)
- MAMUS4200 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager (MUSSP) i fysioterapi – del 2,10 stp. (VÅR)
- MAKLI4200 Praktisk etikk (VÅR)
- MAKRE4100 Teoretiske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 1 (HØST)
Progresjon i studiet
Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:
- Alle emner i studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven til sensur
- Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.
Se emneplanene for MAEMP4100 og MAEMP4200 for nærmere beskrivelse av innholdet i spesialiseringsemnene.
2. studieår
Internasjonalisering
Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet ved å styrke fagmiljøet ved masterprogrammet, samtidig som det styrker studentene som globale borgere.
Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.
De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.
OsloMet har utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Europa og resten av verden.
Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter
Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:
- MAVIT4050 Vitenskapsteori og metode, 10 stp.
- MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative metoder, 10 stp.
- MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp.
- MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer, 10 stp.
- MAPHN4200 Ernæringspolitikk og tiltak, 10 stp.
- MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp.
- MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
- MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
- MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
- MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
- MAVIT5200 Migrantbefolkningens helse og velferd, 10 stp.
- MAVIT5400 Samvalg og allianse, 10 stp.
- MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp.
- MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.
Undervisningen i emnet MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis vil alltid foregå på engelsk. De øvrige emnene i listen ovenfor vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.
Semester som er tilrettelagt for utreisende studenter
Studenter som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Studentene som er tatt opp på en spesialisering som normalt bare tilbyr masteroppgave på 50 stp, kan etter søknad skrive masteroppgave på 30 studiepoeng i stedet. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator bidrar med veiledning i forhold til emnevalg.
Forøvrig vises det til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Coursework requirements are all types of work, tests and compulsory attendance that are requirements for being permitted to take the examination. Required coursework is assessed as approved/not approved. The coursework requirements for each course are described in the relevant course description.
The primary purpose of coursework requirements is to promote students' progress and academic development and to encourage them to acquire new knowledge. The programme's main coursework requirements are in the form of compulsory attendance, written assignments and tests.
Compulsory attendance
Attendance is compulsory in areas where the student cannot acquire knowledge and skills simply by studying literature.
If a student does not take part in a group presentation, he/she must give an individual presentation to the lecturer.
If a student otherwise exceeds the maximum limit for absence stated in the course description, the subject teacher will consider whether it is possible to compensate for absence by meeting alternative requirements, for example individual written assignments. If it is not possible to compensate for the absence, the student must take the course the next time it is taught. Whether or not it is possible to compensate for absence depends on the extent of the student’s absence and which activities he/she has missed.
Written assignments
Several courses have compulsory written assignments or reports as part of their coursework requirements. Written work that is not approved must be improved before re-submission. If the work is not approved on re-submission, the student cannot take the ordinary examination/assessment.
The students are entitled to a third attempt before the resit/rescheduled examination. If an assignment is not approved the third time it is submitted, the student must re-take the course with the next class.