MAVIT5100 Helsekommunikasjon Emneplan

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen eller bestå praksisstudier. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Det er studentens ansvar å påse at arbeidskrav oppfylles innen de fristene som angis i timeplanen. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner, skriftlige arbeider individuelt eller i gruppe, og praktiske tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Utdanningen vektlegger et sosialt læringsmiljø med studentaktive læringsformer. For å utvikle kunnskap, ferdigheter, skikkethet og klinisk kompetanse, forventes det at studentene er til stede i timeplanfestet undervisning. Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som fysioterapeut, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier alene. Det er derfor krav om:

• 80 prosent tilstedeværelse i undervisning som er angitt som «obligatorisk tilstedeværelse» i universitetets timeplansystem
• 90 prosent tilstedeværelse i praksis

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, kan faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt i. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, vil studenten bli forsinket i sitt utdanningsløp.

Skriftlige arbeider

Flere emner har skriftlige arbeider som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. «Ikke godkjent» arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Praktiske tester

Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen prøves gjennom praktiske tester. Dersom studenten får ikke godkjent på en praktisk test vil det bli tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom den praktiske testen ikke er godkjent etter to forsøk. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter underveis, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave

Vurdering/Eksamen

De fleste emner avsluttes med en eksamen. Vurderingen av studentens prestasjon gjøres med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen

Vurdering av praksis

Praksisstudier vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens oppnåelse av læringsutbyttet og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres ved halvgått praksistid og på slutten av praksistiden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og eventuell undervisning som gis på utdanningen i tilknytning til praksis.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk. Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet, jf. forskrift om studier og eksamen ved universitetet kap. 8.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre fysioterapiyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf.forskrift til universitets- og høyskoleloven, kap. 7.

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på tre år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap;

Studenten;

• kan gjøre rede for begrepet helse i lys av et kommunikasjonsteoretisk perspektiv
• kan gjøre rede for teorier og faktorer som ligger til grunn for helsekommunikasjonen
• kan forklare hvordan helsekompetanse, sosioøkonomiske- psykologiske- og biologiske faktorer påvirker individers kommunikasjonsevner.
• kan gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan påvirke somatikk og livserfaring, embodiment (kroppsliggjøring) og mestring
• kan gjøre rede for effektiv helsekommunikasjon med utvalgte målgrupper
• har inngående kunnskap om risikokommunikasjon og samvalg
• kan gjøre rede for hvordan kommunikasjons prosesser kan evalueres

Ferdigheter;

Studenten

• kan vurdere og benytte relevante helsekommunikasjonsteorier på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
• kan anvende relevant kunnskap om sammenhengen mellom psyke og soma for å oppnå kvalitet på helsekommunikasjon
• kan reflektere over og kritisk analysere egen rolle og eget ansvar i samhandling med bruker/pasient og pårørende ;;
• kan reflektere over etiske utfordringer relatert til helsekommunikasjon;
• kan anvende digital kommunikasjon på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
• kan anvende og tilpasse evalueringsmetoder på kommunikasjon

Generell kompetanse;;

Studenten

• kan bruke kommunikasjon som sentralt redskap i helsearbeid
• kan praktisere tilpasset helsekommunikasjon
• kan bidra med nytenkning og innovasjon knyttet til kommunikasjon og relasjonsarbeid
• kan benytte hensiktsmessig digital kommunikasjon ;;

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Emnet består av flere e-læringsmoduler som inkluderer videoer, forelesninger og kunnskapstester som bygger på skriftlige pensum. Det arrangeres i tillegg to obligatoriske samlinger à;to dager der fagstoffet presenteres i plenumsforelesninger med diskusjon. Studentene løser ulike oppgaver ved bruk av ulike innleveringsformater (video, fagtekst) og hverandrevurdering.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Én hverandrevurdering i gruppe på inntil 4 studenter, etter nærmere gitte kriterier

Individuell hjemmeeksamen, i form av en skriftlig rapport. Omfang: 1200 ord (+/- 10 %)

Ved engelsk gjennomføring av emnet kan studenter som ønsker det besvare eksamen på skandinavisk (norsk, svensk eller dansk)

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Hver besvarelse vurderes av to interne sensorer.

-