Masterstudium i helse og teknologi – spesialisering i biomedisin Programplan

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Programmet har et omfang på 120 studiepoeng og tilbys som toårig heltidsstudium.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i helse og teknologi (engelsk: Master of Health and Technology) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad.

Biomedisinske fagområder er i en kontinuerlig teknologisk utvikling. Den teknologiske utviklingen innen laboratorievirksomhet, bildedanning og stråleterapi gir nye utfordringer for diagnostikk og behandling. Implementering av nye diagnostiske og terapeutiske prosedyrer som følge av utviklingen innen biomedisinske analysemetoder og strålingsbaserte teknologier, stiller økte krav til validering, kritisk tenkning og analyse tuftet på evidensbasert kunnskap. Valg av analyser, teknologier og prosedyrer har stor betydning for riktig diagnostikk og behandling.

Studiet omhandler biomedisinske fagområder som legger grunnlag for forskning, metodeutvikling og kvalitetssikring innen naturvitenskap og helsefag. Utvikling og bruk av ny teknologi innen fagområdene inngår også som viktig tematikk i studiet, der teknologiens betydning for og påvirkning av helsetjenesten vektlegges. Studieprogrammet består av emner som gir muligheter for forskjellige løp. Avhengig av hvilket løp studentene velger, vil studiet være en fordypning i kvalitetsutvikling og -sikring av metoder/ prosedyrer som anvendes ved henholdsvis biomedisinske laboratorier, bildediagnostiske avdelinger eller avdelinger for stråleterapi.

Formålet med studiet er å utdanne kandidater på høyere grads nivå for å dekke det økende behovet for avansert kunnskap som følge av den faglige og teknologiske utviklingen innenfor biomedisinske laboratorier, radiologi og stråleterapi. Studentene skal kjenne til viktigheten av tverrfaglig samhandling mellom helse- og teknologifag, og de skal tilegne seg kompetanse i å etablere og utvikle analysemetoder, tolke resultatene og foreta utvelgelse av egnet metode til ulike faglige problemstillinger.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

• forskning og fagutvikling i helsetjenestene og private og offentlige foretak
• utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor faglig drift og kvalitetsutvikling av laboratorievirksomhet og stråleterapi
• utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
• undervisnings-, veilednings- og utviklingsoppgaver ved utdanningsinstitusjoner

En kandidat med mastergrad er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innen biomedisinske fagområder og spesialisert innsikt i masteroppgavens tema
• har innsikt i den teknologiske utviklingen innen biomedisinske fagområder og dens betydning for helsetjenesten
• har avansert kunnskap om normale og patologiske tilstander og cellebiologiske mekanismer
• har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske tradisjoner, forskningsmetoder og etikk
• har innsikt i viktigheten av brukermedvirkning og samfunnsansvarlig forskning og innovasjon ved utvikling og implementering av forskning og ny teknologi

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere en faglig problemstilling og velge riktig metode
• kvalitetssikre analyse- og/eller behandlingsmetoder innen valgt fordypning
• arbeide selvstendig og etisk bevisst med et veiledet forskningsarbeid
• skrive vitenskapelig og presentere forskningsresultater i henhold til gjeldende konvensjoner innen eget fagfelt
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere og diskutere etiske problemstillinger i forskning
• analysere og presentere forskningsresultater skriftlig og muntlig
• delta i diskusjon om biomedisinsk forskning og formidle fagutviklingsresultater til kolleger og allmenheten
• bidra til nytenking og innovasjon innen biomedisin og på andre helsefaglige områder
• bidra i utvikling og implementering av ny teknologi i skjæringspunktet mellom helse og teknologi

Studiet består av emner som gir muligheter for forskjellige løp. Ett løp er egnet for bioingeniør/ingeniører/farmasøyter som ønsker fordypning i biomedisinsk forskning og utvikling. To løp er egnet for radiografer som ønsker fordypning innen henholdsvis CT eller stråleterapi. Det fjerde løpet er for bioingeniører og radiografer som ønsker fordypning innen nukleærmedisin. Studentene kan velge andre emnekombinasjoner enn de anbefalte.

Faglig bakgrunn og ønsket fagområde eller tema for masteroppgaven vil være avgjørende for studentens valg av studieløp. Studieledelsen gir veiledning og råd.

Masteroppgaven er på 50 studiepoeng og sikrer fordypning innenfor et spesialisert område i form av et selvstendig vitenskapelig arbeid. Studentene får tilbud om masteroppgaver tilknyttet sykehus, forskningsinstitusjoner eller universitetets forskningsmiljøer. Oppgaven inkluderer som oftest et praktisk forskningsarbeid, men kan være et teoretisk arbeid som bygger på empiriske data. Studentene blir ofte en del av en forskningsgruppe. Oppgaven kan også være et selvstendig utviklingsarbeid på egen arbeidsplass.

Studentene får informasjon om studieløpene og de ulike emnene i første studieuke og må skriftlig velge studieløp senest 3-4 uker etter studiestart. Forutsetningen for at et emne kan tilbys, er normalt et minimum på 10 påmeldte studenter.

Studentene får tilbud om alternative emner dersom det likevel ikke er tilstrekkelig antall påmeldte. På den annen side er de garantert plass på emner som blir tilbudt. Grensen på 10 studenter vil kunne føre til at studenter må velge ett av de andre anbefalte løpene eller bygge opp et alternativt løp for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

Progresjon i studiet

Studentene må ha bestått alle eksamener i 1. studieår før de kan få tilgang til laboratorier og veiledning i arbeidet med masteroppgaven.

Det kan tilrettelegges for å ta emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden. Det er særlig aktuelt å arbeide med hele eller deler av masteroppgaven ved læresteder eller forskningsinstitutter der det er etablert samarbeid. Universitetet har institusjonsavtaler med læresteder og forskningsinstitutter i flere land. Masterstudiet i helse og teknologi har spesielle samarbeidsavtaler med University of Salford i England og Technische Universität Dresden i Tyskland.

I masteroppgaveåret kan studentgruppen bli internasjonalt sammensatt dersom studenter ved universitetets samarbeidsinstitusjoner velger å ta masteroppgaven her. Språket vil være engelsk dersom utenlandske studenter deltar på masteroppgaveseminarene.

MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling tilbys som et nettbasert emne på engelsk, der det tilrettelegges for samarbeid mellom utenlandske og norske studenter.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, laboratorierapporter, skriftlige oppgaver og praktisk test

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene. Dette medfører at det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse ved laboratoriekurs og ferdighetstrening, timeplanlagt gruppearbeid, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon, må han/hun gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen gitt i emneplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull.;;;

Praktisk test

I emnet MABIO4500 Nukleærmedisin skal studentene gjennomføre en praktisk test i aseptisk arbeidsteknikk. Dersom studenten ikke får godkjent testen, vil det bli tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom testen ikke er godkjent etter to forsøk. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet med neste kull.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Samtlige emner avsluttes med eksamen. Vilkårene for å kunne fremstille seg til eksamen er beskrevet i den enkelte emneplan.

Vurderingsuttrykk som benyttes er enten bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

Emneplanene angir hvilken sensorordning som brukes på hver enkelt eksamen.

Alle masteroppgaver blir vurdert av ekstern og intern sensor.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener.

Alle individuelle eksamener kan skrives på norsk eller engelsk. Studenten kan velge norsk eller engelsk til muntlig eksamen på masteroppgaven uavhengig av hvilket språk den er skrevet på.