EPN-V2

Bachelorstudium i journalistikk Programplan

Engelsk programnavn
Bachelor Programme in Journalism
Gjelder fra
2021 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

Opptakskrav er generell studiekompetanse/realkompetanse. Det kreves ingen forkunnskaper i tegnspråk og tolking. Undervisningsspråket er vanligvis norsk talespråk eller norsk tegnspråk. I starten vil forelesninger på tegnspråk tolkes til talespråk. For å kunne gjennomføre bachelorstudiet i tegnspråk og tolking, er det nødvendig med en bevegelighet som ikke står til hinder for ledsaging av døvblinde. Uten dette vil det være vanskelig å gjennomføre studiet, på grunn av studiets praktiske innhold. ( Årsstudium i tegnspråk har ingen slike krav).

Målgruppe

Bachelorstudiet i journalistikk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for journalistyrket.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse, 

og minst snittkarakter 4 i norsk 393 årstimer (hovedmål, sidemål og muntlig).

Informasjon om minoritetskvote og praksiskvote: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Kvoter

Skjema for dokumentasjon av minoritetsbakgrunn: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Skjema-for-dokumentasjon-av-minoritetsbakgrunn-for-bachelorstudiet-i-journalistikk

Enkeltemneopptak

De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

Læringsutbytte

Første året i bachelorgraden i tegnspråk og tolking er en innføring i norsk tegnspråk i teori og praksis. Andre og tredje studieår gir kompetanse i tolking og oversettelse, i tillegg til fortsatt fokus på tegnspråk i teori og praksis.

Første studieår

Første studieår er en allmenn innføring i norsk tegnspråk og består av opplæring i tegnspråk og innføring i døves historie og kultur. Studentene skal lære å bruke tegnspråk i samtale og å forstå enkle tegnspråktekster, få en teoretisk innføring i hvordan norsk tegnspråk er bygget opp, og en orientering i faget hvor også samfunnsmessige, kulturelle, historiske og kommunikative sider ved språket inngår. Første studieår kan også gjennomføres som et årsstudium i tegnspråk (60 studiepoeng). Disse studentene følger emneplanene som inngår i bachelorstudiets første studieår.

Første studieår består av følgende emner:

  1. Grunnleggende kommunikasjon på tegnspråk, SPPT1010 (20 studiepoeng)
  2. Grunnleggende tegnspråkteori, SPPT1020 (10 studiepoeng)
  3. Videregående kommunikasjon på tegnspråk, SPPT1030 (20 studiepoeng)
  4. Videregående tegnspråkteori, SPPT1040 (10 studiepoeng)

 

Andre og tredje studieår

I andre og tredje studieår skal studentene ta med seg kompetansegrunnlaget i norsk tegnspråk og videreutvikle det. Det er avgjørende for den videre utviklingen at et godt kompetansegrunnlag i norsk tegnspråk er på plass, også fordi det meste av undervisningen i andre og tredje studieår foregår på norsk tegnspråk. Målsettingen med andre og tredje studieår er å gi kompetanse og ferdigheter i tolking/oversetting mellom norsk og norsk tegnspråk, tolking til tegn som støtte til munnavlesning (TSS), skrivetolking og tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med kombinert syns- og hørselshemming/døvblinde.  For døve studenter inngår ikke praktisk opplæring i tolking som involverer talespråk, men derimot inngår tolking mellom ordinært norsk tegnspråk og andre former for visuell kommunikasjon, for eksempel norsk skriftspråk, visualisering av norsk eller andre tegnspråk.

Andre og tredje studieår består av følgende emner:

Andre studieår:

  1. Introduksjon til tegnspråktolking, SPPT2110 (30 studiepoeng)
  2. Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap I, SPPT2120 (25 studiepoeng)
  3. Introduksjon til skrivetolking, SPPT2130 (5 studiepoeng)

Tredje studieår:

  1. Tegnspråktolking, SPPT3010 (20 studiepoeng)
  2. Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave, SPPT3020 (20 studiepoeng)
  3. Skrivetolking, SPPT3030 (5 studiepoeng)
  4. Tolking til tegn som støtte til munnavlesning, SPPT3040 (5 studiepoeng)
  5. Tolking, ledsaging og beskrivelse for døvblinde, SPPT3050 (10 studiepoeng)

Innhold og oppbygging

Studiet er organisert med forelesninger, praktiske øvelser, seminarer i større og mindre grupper, ekstern og intern (arrangert) praksis, ekskursjoner, oppgaveskriving og arbeid med video- og lydopptak. Et omfattende egenarbeid med både tegnspråk og tolking utenom undervisningen er forutsatt/nødvendig.

Bacheloroppgaven

Arbeidet med bacheloroppgaven er lagt til emnet kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave (20 studiepoeng) i tredje studieår. Studentene skal skrive en selvvalgt, individuell bacheloroppgave, der problemstillingen godkjennes av faglærer. Oppgaven skal være forankret i teorier relevant for tegnspråk og tolking. Det gis individuell veiledning i skriveperioden. Bacheloroppgavens totale omfang er på 7000 ord +/- 10 %, samt et sammendrag av oppgaven på tegnspråk på 5-10 minutter. Se emneplanen for nærmere informasjon.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. studieår

3. semester

4. semester

3. studieår

5. semester

6. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Studentene skal i løpet av det første semesteret få en innføring i flermedialt, journalistisk nyhetsarbeid (tekst, video, lyd, grafikk) for nett. I andre semester skal de løse oppgaver i nyhetsjournalistikk tettere knyttet til de ulike medieplattformene nett, tv, radio og trykte medier.

Nettavisen Journalen  er utdanningens primære publiseringsplattform for alt journalistisk innhold. Denne publiseringsplattformen har dermed en sentral plass i den praktiske undervisningen, uansett hvilken medieplattform studentene jobber med. Fra tredje semester kan studentene spesialisere seg i en medieplattform. På denne måten får studentene både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i en medieplattform.

Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i journalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det nasjonale til det globale/internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker er det forelesninger i språk og i medier og samfunn de to første semestrene. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk, må studentene bruke engelsk.

Praksisstudier

Praksisstudier

Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene er en grunnstamme i undervisningen.

Under internpraksis i første og andre semester arbeider studentene både individuelt og i grupper. Det forventes at studentene samarbeider og bruker hverandre som ressurser.

I tredje semester gjennomfører studentene en praksisperiode på ca. ti uker i en medieredaksjon. Praksisperioden er definert som eget emne på 15 studiepoeng. Emnet heter Redaksjonspraksis og er obligatorisk. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. (Les mer om emnet Redaksjonspraksis nedenfor.)

Internasjonalisering

Et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er gjennomgående integrert i undervisningen ved bachelorstudiet i journalistikk. Studiet har gjennom studieforløpets to første semestre en fast forelesningsrekke i «Medier og samfunn». Fokuset her er på både det lokale, det nasjonale og det globale/internasjonale.

I andre semester tar emnet Menneskerettigheter, ytrings- og pressefrihet for seg menneskerettigheter, ytrings- og pressefrihet nasjonalt og internasjonalt. En av journalistikkens viktigste oppgaver er å sette et kritisk søkelys på hvordan menneskerettighetene forvaltes, både her hjemme og ute i verden. Emnet kombinerer teori med pensum og forelesninger med det vi kaller rigget om pressefrihet, der studentene undersøker og publiserer nettsaker om pressefrihetens kår i land verden over.

I sjette semester har emnet Journalist i en globalisert verden fokus på globalisering og forberedelser til en fire ukers reportasjereise til utlandet, enten alene eller i gruppe. Sentralt står journalistens rolle i møte med det globale, med vekt på etikk, kilder, presentasjon og formidling. Emnet diskuterer globale utviklingstrekk og maktrelasjoner som påvirker menneskers levekår i Norge og på hele kloden.

Studentutveksling og utenlandsopphold

Femte semester er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa eller resten av verden. Studenter som ønsker å reise på utveksling et helt år, har mulighet til å utvide utvekslingsperioden til også å gjelde sjette semester. For studenter som reiser ut i sjette semester, er det imidlertid et krav om at utdanningens innhold er knyttet til globalisering og internasjonal reportasje.

Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammene Nordplus og Erasmus+, og studentene kan også benytte seg av OsloMet - storbyuniversitetets generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets, fakultetets og studieprogrammets hjemmesider.

Det er et krav at utvekslingsstudenter leverer en rapport om oppholdet etter hjemkomst. Rapporten skal være på ca. én side, og den vil bli gjort tilgjengelig for andre studenter.

Utenlandske studenter på innveksling kan følge emner på engelsk i femte semester. Ett, eventuelt flere, av de valgfrie emnene (15 studiepoeng) i femte semester gis på engelsk dersom engelskspråklige studenter deltar.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Det vil i løpet av studiet bli gitt oppgaver som skal leveres innen fastsatte frister (arbeidskrav). De fleste oppgavene vil være produksjonsoppgaver, der studentene utfører journalistiske oppdrag. Noen oppgaver vil også være analyseoppgaver, drøftingsoppgaver og/eller teorioppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn. Produksjonsoppgavene lages som flermediale oppgaver, eller spesifikt for en medieplattform (trykte medier, nett, radio eller tv). Noen oppgaver vil løses som muntlige presentasjoner for medstudenter - enten individuelt eller som gruppeprosjekt. Alle produksjonsoppgaver leveres for publisering i nettavisa Journalen, og etter publisering står studentene fritt til å publisere arbeidet i kommersiell sammenheng. Arbeider som lages spesielt for eksamen, kan publiseres kommersielt etter at eksamensbesvarelsen er innlevert.

Forutsetningen for at en student kan meldes opp til eksamen, er at alle obligatoriske oppgaver er levert. I de fleste emner er det i tillegg krav om at alle, eller et visst antall av de obligatoriske oppgavene, skal være godkjent. Hvor mange av de obligatoriske oppgavene som må være godkjent før studenten får anledning til å framstille seg til eksamen, framgår av planen for det aktuelle emnet (se nedenfor). I emneplanen gis også en oversikt over hvor mange obligatoriske oppgaver som gis i emnet. Hvilke oppgaver som vil bli gitt i tilknytning til det enkelte emne, når og hvordan disse skal leveres, framgår av semesterplanen/kursplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

Omfanget av det enkelte arbeidskrav vil variere ut fra sjanger og medieplattform. Eventuelle krav til omfang fremgår i den enkelte emneplanen (se nedenfor), eller de blir kunngjort elektronisk i emnets semesterplan.

Det gis tilbakemelding i form av godkjent / ikke godkjent på arbeidskrav. At en oppgave er godkjent som arbeidskrav, betyr ikke nødvendigvis at den vil gi bestått karakter til eksamen.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Obligatorisk deltakelse

Det blir stilt krav til aktiv deltakelse og tilstedeværelse som en del av arbeidskravet i noen av produksjonsoppgavene. Omfanget og graden av deltakelse fremgår av kursplanen for det enkelte emne som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart

Det er obligatorisk å delta i gruppegjennomgangen av obligatoriske oppgaver. Obligatorisk deltakelse i gjennomgangene er et pedagogisk virkemiddel for å gi studentene trening i å kommentere og reflektere over egne og andres arbeider. Fravær som skyldes sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn, kan kompenseres etter avtale med faglærer. Det kreves at studenten selv tar ansvar for forbedring av eget og andres arbeid i gruppegjennomgangene. Hvilke oppgaver som skal gjennomgås i gruppe, fremgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. Dersom det organiseres kriseøvelse, vil denne være obligatorisk.

Vurdering og sensur

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene (for eksempel 20 prosent), skal den eksterne sensoren sensurere sammen med så mange interne sensorer som praktisk mulig. Slik vil den eksterne sensoren sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner. 

Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen

  • ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et omarbeidet arbeidskrav, må både hjemmeoppgaven og abridskravet vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen.
  • universitetets ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar.
  • universitetet er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
  • universitetet er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
  • oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid.

Øvrig informasjon

Pensum

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Vi tar forbehold om at det kan komme endringer i pensumlisten.