JB1500 Human Rights and Freedom of Speech Course description

Emnet tar for seg menneskerettigheter, ytrings- og pressefrihet nasjonalt og internasjonalt. En av journalistikkens viktigste oppgaver er å sette et kritisk søkelys på hvordan menneskerettighetene forvaltes, både hjemme og ute i verden. Videre er verdier som presse- og ytringsfrihet grunnleggende for en fri og uavhengig journalistikk.

Emnet kombinerer pensum og forelesninger med det vi kaller rigget om pressefrihet, der studentene undersøker og publiserer nettsaker om pressefrihetens kår i land verden over. Gjennom journalistisk arbeid får studentene innsikt i hva pressefrihet innebærer, og hvordan forholdene er der pressefriheten er uthulet eller fraværende. Emnet gir også innsikt og trening i å intervjue kilder i andre land.

Emnet JB1300 Flermedial nyhetsjournalistikk 1 må være bestått.

Bachelorstudiet i journalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: 

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

• menneskerettigheter
• ytringsfriheten i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• pressefrihet

Ferdigheter

Studenten kan

• jobbe i team med å produsere et flermedialt rigg der ulike nyhetssaker om pressefrihet settes sammen til en større helhet
• jobbe med internasjonale kilder
• vurdere behov for kildevern

Generell kompetanse

Studenten

• forstår menneskerettigheters betydning
• forstår betydningen av ytrings- og pressefrihet
• kan samarbeide om større journalistiske prosjekter

Studentene arbeider på følgende måter:

• Individuell pensumlesing.
• Seminarer og forelesninger i plenum.
• Samarbeid i redaksjonsgrupper om produksjon på nett.
• Individuell og gruppebasert oppgaveløsning med tilbakemelding i grupper.
• Muntlig presentasjon av funn fra riggsakene om pressefrihet.

Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre to obligatoriske arbeidskrav. Formålet med arbeidskravene er å gi praktiske og teoretiske øvelse og refleksjon. Arbeidskravene er knyttet til pensum og undervisning for å styrke forståelsen av journalistikkens samfunnsbetydning. Innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av undervisningsplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene i god tid før emnet starter.

Arbeidskravene godkjennes av faglærere underveis. Begge arbeidskravene må være innlevert innen fastlagt frist og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Studenter som ikke får arbeidskravene godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon én gang innen ny frist. For å gjennomføre oppgave 2, rigget om pressefrihet, er det obligatorisk å delta i redaksjonsarbeidet. Dette arbeidskravert er en praktiskjournalistisk produksjon. I praktiskjournalistiske oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer. 

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Studenter som ikke møter på gjennomganger av oppgaver/arbeidskrav mister retten til å få tilbakemelding.

Eksamen er en individuell tredagers hjemmeeksamen som består av et refleksjonsnotat (5-7 sider) knyttet til ett eller begge arbeidskravene. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25% av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Elsebeth Frey