Bachelor Programme in Journalism Programme description

In this course, the student’s own language skills are emphasised, in particular oral production and interaction, language in context, and language learning strategies. In addition, the student should be able to facilitate the language learning of children and young people.

The German language teacher is a reflective language user and language disseminator. By analysing and assessing learning and communication strategies for his/her own language use and in a teacher perspective, the students shall reach a level where they can actively use German in both oral and written communication. The German teacher shall have an awareness of his/her own language abilities, and children and young people’s language learning, insight into the differences and similarities between German, Norwegian and other languages. The course provides knowledge of linguistic and cultural variation in the German speaking countries. Inspiring and encouraging pupils to take pleasure in being able to use a new language through experiences and exploration is another important aspect. Digital tools shall be included in the education in a critical and reflective manner, and shall be linked to teaching practice.

German 1 (30 ECTS credits) consists of two courses:

Course 1 German Language Structure and Acquisition (15 ECTS credits) and

Course 2 The Teaching of German as a Foreign Language in Norwegian Secondary Education (15 ECTS credits).

The target group for the programme is in-service teachers teaching at the 5‒10 levels in Norwegian schools, and also teachers who wish to qualify for teaching at the lower secondary level.

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse, 

og minst snittkarakter 4 i norsk 393 årstimer (hovedmål, sidemål og muntlig).

Informasjon om minoritetskvote og praksiskvote: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Kvoter

Skjema for dokumentasjon av minoritetsbakgrunn: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Skjema-for-dokumentasjon-av-minoritetsbakgrunn-for-bachelorstudiet-i-journalistikk

Enkeltemneopptak

De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den på en etisk forsvarlig, tilgjengelig og engasjerende måte. Det innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger, slik at de kan fungere som journalister:

Kunnskaper

Kandidaten har kunnskaper om

• presseetikk og kildekritikk
• presse- og ytringsfrihet i en nasjonal og internasjonal kontekst
• lokale, nasjonale og globale maktstrukturer
• journalistikkens rolle i samfunnet og journalistikkens historie
• idéutvikling, journalistiske metoder og sjangre
• analoge, digitale og sosiale plattformer og arbeidsverktøy
• digital research, innsynsrett og offentlighet
• mediemarkedet og journalistisk produktutvikling
• teorier og metoder i journalistikkforskningen

Ferdigheter

Kandidaten kan

• forholde seg kritisk overfor kilder og informasjon
• ta gode presseetiske avgjørelser
• arbeide som journalist i et internasjonalt og flerkulturelt samfunn
• formidle informasjon på en korrekt og presis måte tilpasset sjanger, medieplattform og målgrupper gjennom bruk av journalistiske fortellerteknikker og et levende språk
• benytte seg av visuelle formidlingsverktøy og virkemidler
• utvikle egne journalistiske ideer
• formulere og analysere en vitenskapelig journalistfaglig problemstilling
• ivareta egen sikkerhet og sårbare kilder i eget journalistiske arbeid

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• reflektere over maktstrukturer
• reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
• reflektere over journalistikkens og medienes rolle i samfunnet i en nasjonal og internasjonal kontekst
• bruke medieteori og vitenskapelige metoder på en selvstendig og kritisk måte

Journaliststudiet inneholder journalistisk teori og metode, språk, medie- og samfunnskunnskap. Nærmere detaljer om innhold framgår av beskrivelsen av enkeltsemestre og emner nedenfor. Pressehistorie samt krisehåndtering og krisejournalistikk er integrert i undervisningen på de ulike klassetrinnene. 

 6. semester er det mulighet for utveksling hvis utdanningens innhold er knyttet til globalisering og internasjonal reportasje.

Valgfrie emner/utvekslingsopphold (30 studiepoeng)

I femte semester kan studentene reise på utveksling eller fordype seg i ulike journalistiske temaer og emner som:

• Facts and Fiction 
• Follow the Money
• Produksjon for streaming og nett-tv
• Data Visualisation
• Selvvalgt praksis

Hvilke av emnene som blir satt opp, kunngjøres våren før. Emner med lav søkning blir ikke satt opp. Dersom utenlandske studenter deltar i undervisningen av de emnene som er satt opp med engelsk som undervisningsspråk, gjennomføres disse emnene på engelsk. Studentene må da følge bestemmelsene i den engelske emneplanen.

Studentene kan også velge å gjennomføre femte semester enten ved et annet norsk universitet/høgskole eller ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Studentene må på forhånd søke fakultetet om godkjenning av eksterne studier. Emnene/studiet må ha en faglig sammenheng og en faglig relevans for journalistikkstudiet. I søknaden skal studentene redegjøre for emnenes relevans for studentens journalistiske utvikling og emnenes faglige sammenheng. Søknaden må også inneholde emneplan. Den skal sendes til studieadministrasjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

Studentene skal i løpet av det første semesteret få en innføring i flermedialt, journalistisk nyhetsarbeid (tekst, video, lyd, grafikk) for nett. I andre semester skal de løse oppgaver i nyhetsjournalistikk tettere knyttet til de ulike medieplattformene nett, tv, radio og trykte medier.

Nettavisen Journalen  er utdanningens primære publiseringsplattform for alt journalistisk innhold. Denne publiseringsplattformen har dermed en sentral plass i den praktiske undervisningen, uansett hvilken medieplattform studentene jobber med. Fra tredje semester kan studentene spesialisere seg i en medieplattform. På denne måten får studentene både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i en medieplattform.

Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i journalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det nasjonale til det globale/internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker er det forelesninger i språk og i medier og samfunn de to første semestrene. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk, må studentene bruke engelsk.

For both courses in German 1 students will be asked to carry out different tasks (both face-to-face and online), that must be approved prior to the final exams that will take place in Norway at the end of each course. There is an 80 % attendance requirement for each course in both face-to-face weeks and virtual sessions. Attendance is compulsory because of the work methods involving dialogue and discussions. The programme emphasizes student participation, cooperative learning and dialogue.

The coursework requirements are described in the individual course descriptions. All absence, irrespective of reason, is included when compulsory attendance is approved. In special cases where this requirement is unreasonable in relation to the student, documented sickness absence, for example, can be assessed and compensatory measures can be agreed, if applicable.

The required coursework must be submitted/completed by the stipulated deadlines. Absence for a valid reason documented by e.g. a medical certificate does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students who fail to submit/meet the coursework requirements by the deadline due to illness or for other documented valid reasons can be given an extended deadline.

A new deadline for submitting/completing required coursework must be agreed with the lecturer in question in each individual case. Absence in excess of the limit may be made up for by a written assignment by agreement with the person responsible for the course.

The required coursework is assessed as accepted/not accepted. Students who submit required coursework/meet the coursework requirements by the deadline, but whose work is assessed as not accepted, will be given two opportunities to resubmit/redo the work. In such cases, the students themselves must agree with the lecturer on a re-assessment of the coursework in question.

Information about assessment is provided in the individual course descriptions.

Rights and obligations in connection with exams

The students’ rights and obligations are set out in the Regulations Relating to Studies and Examinations at OsloMet. The regulations describe, among other things, the conditions for resit/rescheduled exams, the right to appeal and what is considered cheating in an exam. It is the students’/candidate’s responsibility to register for any resit/rescheduled exams.

Det vil i løpet av studiet bli gitt oppgaver som skal leveres innen fastsatte frister (arbeidskrav). De fleste oppgavene vil være produksjonsoppgaver, der studentene utfører journalistiske oppdrag. Noen oppgaver vil også være analyseoppgaver, drøftingsoppgaver og/eller teorioppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn. Produksjonsoppgavene lages som flermediale oppgaver, eller spesifikt for en medieplattform (trykte medier, nett, radio eller tv). Noen oppgaver vil løses som muntlige presentasjoner for medstudenter - enten individuelt eller som gruppeprosjekt. Alle produksjonsoppgaver leveres for publisering i nettavisa Journalen, og etter publisering står studentene fritt til å publisere arbeidet i kommersiell sammenheng. Arbeider som lages spesielt for eksamen, kan publiseres kommersielt etter at eksamensbesvarelsen er innlevert.

Forutsetningen for at en student kan meldes opp til eksamen, er at alle obligatoriske oppgaver er levert. I de fleste emner er det i tillegg krav om at alle, eller et visst antall av de obligatoriske oppgavene, skal være godkjent. Hvor mange av de obligatoriske oppgavene som må være godkjent før studenten får anledning til å framstille seg til eksamen, framgår av planen for det aktuelle emnet (se nedenfor). I emneplanen gis også en oversikt over hvor mange obligatoriske oppgaver som gis i emnet. Hvilke oppgaver som vil bli gitt i tilknytning til det enkelte emne, når og hvordan disse skal leveres, framgår av semesterplanen/kursplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

Omfanget av det enkelte arbeidskrav vil variere ut fra sjanger og medieplattform. Eventuelle krav til omfang fremgår i den enkelte emneplanen (se nedenfor), eller de blir kunngjort elektronisk i emnets semesterplan.

Det gis tilbakemelding i form av godkjent / ikke godkjent på arbeidskrav. At en oppgave er godkjent som arbeidskrav, betyr ikke nødvendigvis at den vil gi bestått karakter til eksamen.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Obligatorisk deltakelse

Det blir stilt krav til aktiv deltakelse og tilstedeværelse som en del av arbeidskravet i noen av produksjonsoppgavene. Omfanget og graden av deltakelse fremgår av kursplanen for det enkelte emne som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart

Det er obligatorisk å delta i gruppegjennomgangen av obligatoriske oppgaver. Obligatorisk deltakelse i gjennomgangene er et pedagogisk virkemiddel for å gi studentene trening i å kommentere og reflektere over egne og andres arbeider. Fravær som skyldes sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn, kan kompenseres etter avtale med faglærer. Det kreves at studenten selv tar ansvar for forbedring av eget og andres arbeid i gruppegjennomgangene. Hvilke oppgaver som skal gjennomgås i gruppe, fremgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. Dersom det organiseres kriseøvelse, vil denne være obligatorisk.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene (for eksempel 20 prosent), skal den eksterne sensoren sensurere sammen med så mange interne sensorer som praktisk mulig. Slik vil den eksterne sensoren sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner. 

Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen

• ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et omarbeidet arbeidskrav, må både hjemmeoppgaven og abridskravet vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen.
• universitetets ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar.
• universitetet er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
• universitetet er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
• oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid.

Pensum

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Vi tar forbehold om at det kan komme endringer i pensumlisten.