Programplaner og emneplaner - Student
Bachelor Programme in Journalism Programme description
- Programme name, Norwegian
- Bachelorstudium i journalistikk
- Valid from
- 2021 FALL
- ECTS credits
- 180 ECTS credits
- Duration
- 6 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.
Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).
Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.
Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas;ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.
Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.
Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.
Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.
Target group
Det er avsluttende vurdering av hvert emne.
Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.
Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.
Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.
I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.
Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.
I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.
Ny/utsatt eksamen
Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.
Sensorordninger
Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Admission requirements
Pensum i emnet leses i stor grad som selvstudium, men det gis en kortvarig undervisningsbolk om profesjonsteori og -etikk før praksisperioden starter. I praksisperioden forholder studentene seg til praksisstedets kontaktperson og følger gjeldende arbeidstider og vaktplaner. Etter praksisperioden gjennomføres et seminar for refleksjon og erfaringsutveksling
Learning outcomes
For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha gjennomført praksis med fulltids arbeidsdager i 5 uker (oppmøte og deltakelse i praksisstedets opplegg).
Formålet med arbeidskravet er at studenten skal få erfaring med de faglige arbeidsoppgavene på en relevant arbeidsplass, og kunne relatere denne praksisen til pensum i emnet og fra første studieår..
Praksis må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom studenten er fraværende i mer enn til sammen tre arbeidsdager i praksisperioden, må fravær tas igjen, om mulig ved at studenten blir værende i praksis tilsvarende lenger.
Content and structure
Eksamen i emnet er en individuell skriftlig oppgave som innleveres i etterkant av praksisperioden. Besvarelsen skal ha et omfang på 10.000-12.000 tegn inkludert mellomrom. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.
I eksamensbesvarelsen skal studentene relatere egen praksiserfaring til pensum og undervisning.
En student kan ved ikke bestått levere en omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.
1st year of study
2nd year of study
3. semester
4. semester
Teaching and learning methods
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Practical training
Praksisstudier
Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene er en grunnstamme i undervisningen.
Under internpraksis i første og andre semester arbeider studentene både individuelt og i grupper. Det forventes at studentene samarbeider og bruker hverandre som ressurser.
I tredje semester gjennomfører studentene en praksisperiode på ca. ti uker i en medieredaksjon. Praksisperioden er definert som eget emne på 15 studiepoeng. Emnet heter Redaksjonspraksis og er obligatorisk. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. (Les mer om emnet Redaksjonspraksis nedenfor.)
Internationalisation
Et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er gjennomgående integrert i undervisningen ved bachelorstudiet i journalistikk. Studiet har gjennom studieforløpets to første semestre en fast forelesningsrekke i «Medier og samfunn». Fokuset her er på både det lokale, det nasjonale og det globale/internasjonale.
I andre semester tar emnet Menneskerettigheter, ytrings- og pressefrihet for seg menneskerettigheter, ytrings- og pressefrihet nasjonalt og internasjonalt. En av journalistikkens viktigste oppgaver er å sette et kritisk søkelys på hvordan menneskerettighetene forvaltes, både her hjemme og ute i verden. Emnet kombinerer teori med pensum og forelesninger med det vi kaller rigget om pressefrihet, der studentene undersøker og publiserer nettsaker om pressefrihetens kår i land verden over.
I sjette semester har emnet Journalist i en globalisert verden fokus på globalisering og forberedelser til en fire ukers reportasjereise til utlandet, enten alene eller i gruppe. Sentralt står journalistens rolle i møte med det globale, med vekt på etikk, kilder, presentasjon og formidling. Emnet diskuterer globale utviklingstrekk og maktrelasjoner som påvirker menneskers levekår i Norge og på hele kloden.
Studentutveksling og utenlandsopphold
Femte semester er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa eller resten av verden. Studenter som ønsker å reise på utveksling et helt år, har mulighet til å utvide utvekslingsperioden til også å gjelde sjette semester. For studenter som reiser ut i sjette semester, er det imidlertid et krav om at utdanningens innhold er knyttet til globalisering og internasjonal reportasje.
Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammene Nordplus og Erasmus+, og studentene kan også benytte seg av OsloMet - storbyuniversitetets generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets, fakultetets og studieprogrammets hjemmesider.
Det er et krav at utvekslingsstudenter leverer en rapport om oppholdet etter hjemkomst. Rapporten skal være på ca. én side, og den vil bli gjort tilgjengelig for andre studenter.
Utenlandske studenter på innveksling kan følge emner på engelsk i femte semester. Ett, eventuelt flere, av de valgfrie emnene (15 studiepoeng) i femte semester gis på engelsk dersom engelskspråklige studenter deltar.
Work requirements
Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.
Assessment
Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene (for eksempel 20 prosent), skal den eksterne sensoren sensurere sammen med så mange interne sensorer som praktisk mulig. Slik vil den eksterne sensoren sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte.
Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner.
Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen
- ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et omarbeidet arbeidskrav, må både hjemmeoppgaven og abridskravet vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen.
- universitetets ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar.
- universitetet er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
- universitetet er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
- oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid.
Other information
Pensum
Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Vi tar forbehold om at det kan komme endringer i pensumlisten.