Masterstudium i digitalt læringsdesign Programplan

Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner. 

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle på ulike plattformer med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Studiet gir - med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg - undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole. Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon , jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Media and Communication .

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Bestått studium kvalifiserer for graden master i jordmorfag (engelsk: Master in Midwifery) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad.

Studiet bygger på forskrift om nasjonal retningslinje for jordmorutdanning (FOR-2023-06-05-822). Det tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF (kvantitetskrav, se under) som beskriver den utøvende jordmorvirksomhet og krav til jordmorutdanning. Til sammen oppfyller studiet de krav som er beskrevet i nasjonale retningslinjer og internasjonale konvensjoner med hensyn til både jordmorutdanning og mastergradsutdanning.

Profesjonstittelen jordmor bygger på den internasjonale definisjonen av jordmor vedtatt av det internasjonale jordmorforbundet (ICM) og det Den internasjonale gynekolog- og obstetrikersammenslutning (FIGO) i 1972 og senere vedtatt i WHO 1992.

Mastergradsstudiet har et omfang på 120 studiepoeng og går på heltid over to år. Fullført utdanning gir grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor.

I mastergradsstudiet i jordmorfag utvikles studentens profesjonsfaglige og akademiske kompetanse. Dette skjer gradvis gjennom utdanningen ved at det stilles økende krav til refleksjonsnivå og utvikling fra en deskriptiv til en analytisk og refleksiv holdning. Studenten utvikler sin forståelse og tilegner seg kompetanse til kritisk å kunne vurdere teoretisk kunnskap, praktiske erfaringer, samt egne holdninger og handlinger.

Jordmorutdanningen gir kandidaten den nødvendige kompetansen til å kunne utøve jordmoryrket på en faglig, tillitsskapende, respektfull, reflektert, omsorgsfull, ikke-stigmatiserende og etisk forsvarlig måte. Studenten skal gjennom utdanningen selv ta imot barnet ved minst 40 fødsler og oppfylle andre kvantitetskrav beskrevet i ‘Dokumentasjon av kliniske studier for studenter i mastergrad i jordmorfag’. Utdanningen er praksisnær og forskningsbasert, i tillegg møter den samfunnets krav om kunnskapsbaserte og likeverdige helsetjenester for alle. Det innebærer tilpassing til individuelle ønsker og behov ved å arbeide kultursensitivt, og å bidra til tilrettelagte språklige og kulturelt tilpassede tjenester. I dette inngår kompetanse om samers status som urfolk i Norge og ivaretakelse av deres rettigheter i møtet med jordmødre i helsetjenesten.

Jordmoryrket innebærer å kunne arbeide helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettet på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå. Et overordnet mål for jordmorutdanningen er å sørge for at kandidaten kan bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med globale, demografiske, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer.

En jordmor skal kunne arbeide selvstendig og på eget ansvar innen hele det jordmorfaglige ansvarsområdet, og ivareta kunnskapsbaserte verdier og filosofi (Jmf. Quality Maternal and Newborn Care Framework). Kompetanse innen seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter i et mangfolds- og livsløpsperspektiv, er en del av dette.

Utdanningen skal bygge på en anerkjennelse av at individer som bærer frem og føder barn kan ha et mangfold av kjønnsidentitet. Der begrepene kvinne og mor brukes i programplanen omfatter det alle individer som bærer frem og føder barn.

Mastergradsstudiet fører fram til autorisasjon som jordmor, inkludert forskrivningsrett for bestemte legemiddel innenfor jordmors ansvarsområde. En jordmor utdannet i Norge får automatisk anerkjennelse av sin utdanning og rett til yrkesutøvelse i EU-land. Jordmorutdanningen skal kvalifisere for arbeid innen klinisk virksomhet, forskning, utdanning, ledelse og forvaltning, i kommunal helse- og omsorgstjeneste, i spesialisthelsetjenesten og i privat virksomhet.

En kandidat med mastergrad i jordmorfag er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Se omtale i programplanen

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i jordmorprofesjonens historie, tradisjoner, verdier, yrkesetikk, egenart og posisjon i samfunnet
• har avansert kunnskap om betydningen av familiedannelse som en biologisk og psykologisk prosess, sosial begivenhet og kulturell og eksistensiell hendelse
• kan utvikle, analysere, diskutere og formidle faglige problemstillinger med utgangspunkt i vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk som er relevant for jordmorfaget

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og bruke relevante metoder for å observere, undersøke, vurdere, begrunne og selvstendig iverksette og dokumentere tiltak innen det jordmorfaglige ansvarsområdet
• kan benytte relevante metoder for systematisk kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, herunder analysere og forebygge uønskede hendelser
• kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset vitenskapelig arbeid, under veiledning, i tråd med forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å støtte de fysiologiske, sosiale og kulturelle prosesser i svangerskap, fødsel og barseltid, styrke kvinnens egne ressurser og bare intervenere når det er nødvendig
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å fremme best mulig ammestart og ivareta de som ikke kan eller ønsker å amme
• kan selvstendig i utøvelse av jordmorfaget analysere individets individuelle behov og faglige problemstillinger knyttet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i et livsløpsperspektiv, og trekke inn relevante fagressurser når det er nødvendig
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å fremme helse og forebygge utvikling av uhelse på gruppe-, system- og samfunnsnivå
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å veilede og utdanne jordmødre i tråd med yrkets autonomi, verdier og egenart
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å kommunisere faglige problemstillinger og samhandle kunnskapsbasert, intraprofesjonelt, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivå

Masterstudiet i digitalt læringsdesign er et fleksibelt deltidsstudium over to til fire år. Studenten utarbeider en individuell plan for studiet i løpet av den første, obligatoriske samlingen. Studiet leveres som åpen og fleksibel læring, det vil si en kombinasjon av campusbaserte og nettbaserte studier. Noen emner er planlagt for fysisk undervisning med strømming av undervisningsaktivitetene for eventuelle nettstudenter, andre emner er planlagt for nettundervisning. Det er mulig å gjennomføre studiet i hovedsak som nettstudent med enkelte fysiske samlinger og eksamener.

Studiets oppbygging

Studiet består av fem emner og en masteroppgave, som til sammen gir rom for spesialisering og fordypning. Det er to obligatoriske emner a 15 stp., til sammen 30 stp., tre valgfrie emner på 15 stp. hver, totalt 45 stp., og masteroppgaven på 45 stp., til sammen 120 studiepoeng. De valgfrie emnene kan velges ut fra hva som blir tilbudt til enhver tid. Hvert emne går over ett semester. Seks av emnene kan tilbys på engelsk dersom det er engelsktalende studenter til stede. Studenter som har tatt annen relevant videreutdanning på masternivå, kan søke om å få det innpasset. Studenten må selv søke om dette etter at vedkommende er tatt opp til studiet. Søknadene behandles individuelt. 

To obligatoriske emner

MAIKT-ISL Introduksjon til digitalt læringsdesign (Introduction to digital learning design) 15 stp.

Emnet omhandler forholdet mellom læring og digital teknologi historisk, samfunnsmessig, teoretisk og praktisk. Emnet legger grunnlaget for et effektivt og utviklende masterstudium gjennom presentasjoner og diskusjoner med medstudenter, samt planlegging av en individuell plan for studiet Emnet er planlagt for fysisk tilstedeværelse og tilbys på norsk.

MGVM4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (Philosophy of science and research methods) 15 stp.

Emnet gir kunnskaper om og ferdigheter i vitenskapsteori, og forskningsmetoder. Studenten blir i stand til å vurdere allerede utført forskning, å utvikle og formulere problemstillinger for eget forskningsprosjekt og å velge, begrunne og anvende metoder for å gjennomføre disse. Emnet er planlagt for fysisk tilstedeværelse og kan tilbys på engelsk.

Emnet bør gjennomføres før studenten begynner arbeidet med masteroppgaven. 

Valgfrie emner, studentene skal velge tre valgfrie emner

MAIKT-DCL Nettbasert samarbeidslæring (Distributed collaborative learning) 15 stp. Gir kompetanse til å sette i gang, gjennomføre og veilede læringsprosesser med samarbeid over avstand. Emnet er planlagt for nettbasert undervisning og kan tilbys på engelsk.

MAIKT-EA Vurdering med digitale verktøy (E-assessment) 15 stp. Emnet gir kompetanse til å evaluere, velge og designe metoder for vurdering med digitale metoder, tilpasset ulike grupper av lærende. Emnet er planlagt for nettbasert undervisning og kan tilbys på engelsk.

MAIKT-DESIGN Deltakende design (Participatory Design) 15 stp. Emne gir kompetanse i deltakende design for å kunne planlegge, gjennomføre og implementere nye og endrede digitale systemer og å kunne ta initiativ til, organisere og gjennomføre prosjekter i deltakende design. Emnet er planlagt for nettbasert undervisning og kan tilbys på engelsk.

MAIKT4200 Pedagogisk innovasjon og prototyping (Pedagogical innovation and prototyping) 15 stp. Emnet gir en teoretisk og praktisk forståelse av innovasjonsprosesser i pedagogisk design med digitale læringsteknologier. Det blir lagt vekt på designtenking knyttet til protoyping, testing og forfining av ulike læringsteknologier. Emnet er planlagt for fysisk tilstedeværelse og kan tilbys på engelsk.

MAIKT4100 Digital skoleutvikling og prosjektledelse (Digital school development and project management) 15 stp. gir studentene innsikt i teori om digital skoleutvikling og prosjektledelse, og kompetanse til å kunne lede og delta i prosjekter for skoleutvikling knyttet til utvikling og bruk av digital teknologi. Emnet er planlagt for fysisk tilstedeværelse og tilbys på norsk.

MAIKT4300 Digitalt medborgerskap (Digital citizenship) 15 stp. gir kompetanse til å initiere og gjennomføre kritiske læringsprosesser i digitalt medborgerskap. Emnet er planlagt for fysisk tilstedeværelse og kan tilbys på engelsk.

Masteroppgaven

Masteroppgaven har et omfang på 45 studiepoeng. Gjennom arbeid med masteroppgaven skal studenten kunne dokumentere evne til analytisk tenking, selvstendig arbeid og kritisk refleksjon rundt fagfeltet digitalt læringsdesign.

Oppgaven skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig arbeid, og må dokumentere innsikt i aktuell forskning, teorier og relevante forskningsmetoder. Tema for oppgaven kan enten være et utviklingsarbeid hvor bruk av digitale læremidler står sentralt eller bygge på tradisjonelle akademiske forskningsmetoder.

Studieløp

Deltid over fire år. En kan velge å bruke kortere tid, studiet kan gjennomføres på heltid, to år.

Studiets oppbygging deltid, over fire år.

Første semester (høst)

Obligatorisk emne:

MAIKT-ISL Introduksjon til digitalt læringsdesign 15 stp.

Andre semester (vår)

Enten Obligatorisk emne

MGVM4100 Vitenskapsteori og metode 15 stp.

Eller ett valgfritt emne, følgende emner tilbys normalt i vårsemesteret

MAIKT-EA Vurdering med digitale verktøy 15 stp.

MAIKT-DCL Nettbasert samarbeidslæring 15 stp.

MAIKT4300 Digitalt medborgerskap 15 stp.

Tredje semester (høst)

Ett valgfritt emne 15 stp., følgende emner tilbys normalt i høstsemesteret

MAIKT4200 Pedagogisk innovasjon og prototyping 15 stp.

MAIKT-DESIGN Deltakende design 15 stp.

MAIKT4100 Digital skoleutvikling og prosjektledelse 15 stp.

Fjerde semester (vår)

Ett valgfritt emne, følgende emner tilbys normalt i vårsemesteret

MAIKT-EA Vurdering med digitale verktøy 15 stp.

MAIKT-DCL Nettbasert samarbeidslæring 15 stp.

MAIKT4300 Digitalt medborgerskap 15 stp.

Eller obligatorisk emne

MGVM4100 Vitenskapsteori og metode 15 stp.

Femte semester (høst)

Ett valgfritt emne 15 stp., følgende emner tilbys normalt i høstsemesteret

MAIKT4200 Pedagogisk innovasjon og prototyping 15 stp.

MAIKT4100 Digital skoleutvikling og prosjektledelse 15 stp.

MAIKT-DESIGN Deltakende design 15 stp.

Sjette-, syvende-, og åttende semester

Masteroppgave 45 stp.

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og brukermedvirkning, som bidrar til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder.

Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap.

Forelesninger

Forelesninger blir benyttet for å introdusere fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der ulike tematikker diskuteres for å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. I seminarene får studentene, gjennom refleksjon, ferdigheter i faglig formulering sammen med medstudenter og faglærer. Alle seminar er obligatoriske.

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet. Veiledning er obligatorisk i arbeidet med skriftlige oppgaver som oppgitt i emneplan. Oppgavene kan skrives på engelsk eller skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).

Selvstudier og studentsamarbeid Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier av pensum og nettstudier. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

De enkelte emner som inngår i masterstudiet har egne arbeidskrav. Disse arbeidskravene må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i det enkelte emne.

Arbeidskravene skal sikre progresjon i studiet, aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og bidra til å oppnå læringsutbytte for studiet.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Studentene møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet, og formen gjenspeiler innholdet i det enkelte emne. Vurderingsformen og sensorordninger for hvert enkelt emne er beskrevet i de enkelte emneplaner. Det kan komme endringer i hvilket semester et emne tilbys.

MAIKT-ISL Introduksjon til digitalt læringsdesign. 15 stp. Individuell muntlig. Vurderingstuttrykk: A-F. Sensorordning: Intern og ekstern

MGVM4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder, 15 stp., Skriftlig eksamen under tilsyn 6 timer. Vurderingsuttrykk : A-F. Sensorordning: to interne i tillegg til tilsynssensor

MAIKT-DCL Nettbasert samarbeidslæring, 15 stp. Individuell rapport. Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: A-F.

MAIKT-EA Vurdering med digitale verktøy. 15 stp., Individuell mappe. Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: Intern og ekstern sensor

MAIKT-DESIGN Deltakende design. 15 stp., Individuell rapport, Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: To interne pluss tilsynssensor

MAIKT4200 Pedagogisk innovasjon og prototyping. 15 stp., Individuell muntlig, Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått. Sensorordning: Intern og ekstern

MAIKT4300 Digitalt medborgerskap. 15 stp., Individuell hjemmeeksamen. Vurderingsuttrykk: A-F. To interne pluss tilsynssensor

MAIKT4100 Digital skoleutvikling og prosjektledelse, 15 stp. Individuell rapport. Vurderingsuttrykk: A-F. Intern og ekstern sensor.

MAIKT-MASTER Masteroppgave, 45 stp. Masteroppgave med påfølgende muntlig. Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: Intern og ekstern sensor.

Vurderingskriterier

Følgende kriterier brukes for vurdering av masteroppgaven og for emnene når det gis graderte bokstavkarakterer:

A : Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B: Meget god. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C: God. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på̊ de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på̊ de viktigste områdene.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E: Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Ved bruk av karakterskalaen Bestått/Ikke bestått

Kandidaten har oppnådd kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.

Økende globalisering gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for jordmorprofesjonen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i faget. Studiet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i flere av sine emner, som bidrar til internasjonalisering hjemme for studenter som ikke drar på utveksling. Det bidrar til økt forståelse for og evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Internasjonal litteratur brukes i stor grad i pensum i alle emnene. Det dreier seg både om fagbøker, forskningsartikler og retningslinjer. Programmets internasjonale nettverk, forskningssamarbeid og ansattes samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen.

Det er tilrettelagt for at studentene ved programmet kan dra på utveksling.

For å kunne dra på utveksling, må studenter ha bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke stå i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier. OsloMet har utvekslingsavtaler med partnerinstitusjoner gjennom for eksempel programmene Nordplus og Erasmus, i tillegg til bilaterale avtaler i andre deler av verden. Studenter som skal på praksisopphold til land i det globale sør (Afrika, Latin-Amerika og Asia) må normalt delta på et obligatorisk feltforberedende kurs.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

• MAJO4100 Kvinnehelse – seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, 5 stp

• MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp
• MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp
• MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp
• Etter individuell avtale kan det åpnes for innreisende utvekslingsstudenter i MAJORPRA- emnene (10, 20, 3 og 4), etter krav definert fra egen utdanningsinstitusjon

Undervisningen i emnet MAJO4100 vil foregå på engelsk når det er engelskspråklige studenter i emnet.

Emner som er tilrettelagt for utreisende studenter

• Emnet MAJO5900 Mastergradsoppgave kan i sin helhet tas i utlandet, men seminarer må følges digitalt
• Emnene MAJOPRA20/B Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, barsel og ungdoms– og kvinnehelse, 15 stp kan gjennomføres delvis i utlandet, men med noe klinisk praksis og vurdering i Norge.
• MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag, 10 stp. kan gjennomføres delvis i utlandet, men med noe klinisk praksis og vurdering i Norge.