Master Programme in Digital Learning Design Programme description

Samfunnsendringer har ført til at det legges økt vekt på digitalt støttet læring og bruk av digitale verktøy i undervisningen. Læringsformer som forutsetter studentaktivitet og samarbeid har utfordret etablerte pedagogiske sannheter. Nye modeller for opplæring og undervisning medfører muligheter og utfordringer både for skole og næringsliv.

Gjennom masterstudiet i digitalt læringsdesign skal studentene bli kompetente lærere, ledere og samarbeidspartnere innen fagområdet. De skal opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å utvikle kreative løsninger for utvikling og bruk av digitale læringsressurser innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet. Videre skal de gjennom studiet ha utviklet evnen til kritisk tenkning og forståelse av problemstillinger knyttet til bruk av digitale verktøy og digitale tjenester i relasjon til individ og samfunn.

Å skape gode læringsprosesser gjennom digitale medier krever kunnskap og innsikter fra en rekke områder. Dels finnes disse kunnskapene i dag i ulike fag (særlig i pedagogikk og i IKT/informatikk), dels er det behov for spesialkunnskap om integreringen av disse i en læringskontekst. Den som skal være kvalifisert i å tilrettelegge for digitalt støttet læring må ha forståelse for hvordan læring, teknologi og organisasjon gjensidig påvirker hverandre, og må kunne tilegne seg slik kunnskap fra forskning innen et relativt nytt fagfelt. Masterstudiet i digitalt læringsdesign fokuserer nettopp på disse skjæringspunktene.

Masterstudiet i digitalt læringsdesign er begrunnet i behovet for økt kompetanse på området, først og fremst i skoleverket, men også i andre offentlige institusjoner og i næringslivet. Etter endt masterstudium vil kandidatene ikke bare ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til digitale læringsarenaer, men i særdeleshet ha endrings-, utviklings- og forskningskompetanse som er nødvendig for å designe læring i et område i stadig og rask forandring.

Fullført studium gir graden Master i digitalt læringsdesign. Engelsk: Master in Digital Learning Design, som videre kan kvalifisere (deg) til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. https://www.oslomet.no/studier/lui/phd-lui/utdanningsvitenskap-phd

Se omtale av praksis i programplanen

Se omtale av praksis i programplanen

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder innen fagområdet digitalt læringsdesign
• kan anvende kunnskap om digitalt læringsdesign innen ulike nivåer og retninger i utdanning
• kan analysere kritisk problemstillinger knyttet til pedagogisk bruk av digital teknologi i relasjon til individ og samfunn

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og bruke teorier og metoder for digitalt læringsdesign innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
• kan bruke relevante metoder for forskning knyttet til digitalt læringsdesign på en selvstendig måte
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger innen fagområdet
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å utvikle avanserte kreative og innovative løsninger for digitale læringsressurser og digital læringsdesign innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagområdet, både med spesialister og allmennheten.

Masterstudiet i digitalt læringsdesign er et fleksibelt deltidsstudium over to til fire år. Studenten utarbeider en individuell plan for studiet i løpet av den første, obligatoriske samlingen. Studiet leveres som åpen og fleksibel læring, det vil si en kombinasjon av campusbaserte og nettbaserte studier. Noen emner er planlagt for fysisk undervisning med strømming av undervisningsaktivitetene for eventuelle nettstudenter, andre emner er planlagt for nettundervisning. Det er mulig å gjennomføre studiet i hovedsak som nettstudent med enkelte fysiske samlinger og eksamener.

Studiets oppbygging

Studiet består av fem emner og en masteroppgave, som til sammen gir rom for spesialisering og fordypning. Det er to obligatoriske emner a 15 stp., til sammen 30 stp., tre valgfrie emner på 15 stp. hver, totalt 45 stp., og masteroppgaven på 45 stp., til sammen 120 studiepoeng. De valgfrie emnene kan velges ut fra hva som blir tilbudt til enhver tid. Hvert emne går over ett semester. Seks av emnene kan tilbys på engelsk dersom det er engelsktalende studenter til stede. Studenter som har tatt annen relevant videreutdanning på masternivå, kan søke om å få det innpasset. Studenten må selv søke om dette etter at vedkommende er tatt opp til studiet. Søknadene behandles individuelt. 

To obligatoriske emner

MAIKT-ISL Introduksjon til digitalt læringsdesign (Introduction to digital learning design) 15 stp.

Emnet omhandler forholdet mellom læring og digital teknologi historisk, samfunnsmessig, teoretisk og praktisk. Emnet legger grunnlaget for et effektivt og utviklende masterstudium gjennom presentasjoner og diskusjoner med medstudenter, samt planlegging av en individuell plan for studiet Emnet er planlagt for fysisk tilstedeværelse og tilbys på norsk.

MGVM4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (Philosophy of science and research methods) 15 stp.

Emnet gir kunnskaper om og ferdigheter i vitenskapsteori, og forskningsmetoder. Studenten blir i stand til å vurdere allerede utført forskning, å utvikle og formulere problemstillinger for eget forskningsprosjekt og å velge, begrunne og anvende metoder for å gjennomføre disse. Emnet er planlagt for fysisk tilstedeværelse og kan tilbys på engelsk.

Emnet bør gjennomføres før studenten begynner arbeidet med masteroppgaven. 

Valgfrie emner, studentene skal velge tre valgfrie emner

MAIKT-DCL Nettbasert samarbeidslæring (Distributed collaborative learning) 15 stp. Gir kompetanse til å sette i gang, gjennomføre og veilede læringsprosesser med samarbeid over avstand. Emnet er planlagt for nettbasert undervisning og kan tilbys på engelsk.

MAIKT-EA Vurdering med digitale verktøy (E-assessment) 15 stp. Emnet gir kompetanse til å evaluere, velge og designe metoder for vurdering med digitale metoder, tilpasset ulike grupper av lærende. Emnet er planlagt for nettbasert undervisning og kan tilbys på engelsk.

MAIKT-DESIGN Deltakende design (Participatory Design) 15 stp. Emne gir kompetanse i deltakende design for å kunne planlegge, gjennomføre og implementere nye og endrede digitale systemer og å kunne ta initiativ til, organisere og gjennomføre prosjekter i deltakende design. Emnet er planlagt for nettbasert undervisning og kan tilbys på engelsk.

MAIKT4200 Pedagogisk innovasjon og prototyping (Pedagogical innovation and prototyping) 15 stp. Emnet gir en teoretisk og praktisk forståelse av innovasjonsprosesser i pedagogisk design med digitale læringsteknologier. Det blir lagt vekt på designtenking knyttet til protoyping, testing og forfining av ulike læringsteknologier. Emnet er planlagt for fysisk tilstedeværelse og kan tilbys på engelsk.

MAIKT4100 Digital skoleutvikling og prosjektledelse (Digital school development and project management) 15 stp. gir studentene innsikt i teori om digital skoleutvikling og prosjektledelse, og kompetanse til å kunne lede og delta i prosjekter for skoleutvikling knyttet til utvikling og bruk av digital teknologi. Emnet er planlagt for fysisk tilstedeværelse og tilbys på norsk.

MAIKT4300 Digitalt medborgerskap (Digital citizenship) 15 stp. gir kompetanse til å initiere og gjennomføre kritiske læringsprosesser i digitalt medborgerskap. Emnet er planlagt for fysisk tilstedeværelse og kan tilbys på engelsk.

Masteroppgaven

Masteroppgaven har et omfang på 45 studiepoeng. Gjennom arbeid med masteroppgaven skal studenten kunne dokumentere evne til analytisk tenking, selvstendig arbeid og kritisk refleksjon rundt fagfeltet digitalt læringsdesign.

Oppgaven skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig arbeid, og må dokumentere innsikt i aktuell forskning, teorier og relevante forskningsmetoder. Tema for oppgaven kan enten være et utviklingsarbeid hvor bruk av digitale læremidler står sentralt eller bygge på tradisjonelle akademiske forskningsmetoder.

Studieløp

Deltid over fire år. En kan velge å bruke kortere tid, studiet kan gjennomføres på heltid, to år.

Studiets oppbygging deltid, over fire år.

Første semester (høst)

Obligatorisk emne:

MAIKT-ISL Introduksjon til digitalt læringsdesign 15 stp.

Andre semester (vår)

Enten Obligatorisk emne

MGVM4100 Vitenskapsteori og metode 15 stp.

Eller ett valgfritt emne, følgende emner tilbys normalt i vårsemesteret

MAIKT-EA Vurdering med digitale verktøy 15 stp.

MAIKT-DCL Nettbasert samarbeidslæring 15 stp.

MAIKT4300 Digitalt medborgerskap 15 stp.

Tredje semester (høst)

Ett valgfritt emne 15 stp., følgende emner tilbys normalt i høstsemesteret

MAIKT4200 Pedagogisk innovasjon og prototyping 15 stp.

MAIKT-DESIGN Deltakende design 15 stp.

MAIKT4100 Digital skoleutvikling og prosjektledelse 15 stp.

Fjerde semester (vår)

Ett valgfritt emne, følgende emner tilbys normalt i vårsemesteret

MAIKT-EA Vurdering med digitale verktøy 15 stp.

MAIKT-DCL Nettbasert samarbeidslæring 15 stp.

MAIKT4300 Digitalt medborgerskap 15 stp.

Eller obligatorisk emne

MGVM4100 Vitenskapsteori og metode 15 stp.

Femte semester (høst)

Ett valgfritt emne 15 stp., følgende emner tilbys normalt i høstsemesteret

MAIKT4200 Pedagogisk innovasjon og prototyping 15 stp.

MAIKT4100 Digital skoleutvikling og prosjektledelse 15 stp.

MAIKT-DESIGN Deltakende design 15 stp.

Sjette-, syvende-, og åttende semester

Masteroppgave 45 stp.

Masterstudiet i digitalt læringsdesign er modulbasert med en rekke emner à 15 studiepoeng, samt en masteroppgave. Organiseringen i emner innebærer fleksibilitet både med hensyn på innhold (sammensetning av emner), rekkefølgen emnene gjennomføres i og studiets varighet: den enkelte student kan planlegge sitt eget studium ut fra kvalifikasjoner og ønsker, rekkefølgen av emnene kan varieres ut fra studentens ønsker og institusjonens kapasitet. Studiet bygger på åpne og fleksible læringsprosesser og kombinasjon mellom nettbasert og campus-basert undervisning og kan i hovedsak gjennomføres som et nettbasert studium. Alle emnene er basert på studentaktive læringsformer og kombinasjon av teoretiske og praktiske oppgaver. Se hvert enkelt emne for konkrete arbeidsformer. I tillegg til emner, vil det bli gjennomført obligatoriske seminarer knyttet til arbeidet med masteroppgaven.

Alle individuelle planer skal godkjennes av studiets ledelse.

Studiets oppbygging, med flere nettbaserte emner og til dels undervisning på engelsk, gjør det mulig både for norske studenter å gjennomføre deler av studiet fra utlandet, og for deltakelse fra internasjonale studenter på enkeltemner. Alle emner benytter internasjonal forskningslitteratur, og internasjonale perspektiver trekkes inn i undervisningen der det er naturlig. Studentene oppfordres til å trekke inn internasjonale perspektiver i sine masteroppgaver.

Studentene kan velge å skrive en masteroppgave med et tema relatert til internasjonal utvikling og utdanning og må da påregne minst fire ukers feltarbeid i utlandet.

Første praksisperiode består av 25 dager pedagogisk praksis.

For studenter som fullførte første praksisperiode høsten 2020 eller høsten 2021 bestod praksisperioden av 20 dager pedagogisk praksis.

Se nærmere omtale av praksis i programplanen

Studentene møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet, og formen gjenspeiler innholdet i det enkelte emne. Vurderingsformen og sensorordninger for hvert enkelt emne er beskrevet i de enkelte emneplaner. Det kan komme endringer i hvilket semester et emne tilbys.

MAIKT-ISL Introduksjon til digitalt læringsdesign. 15 stp. Individuell muntlig. Vurderingstuttrykk: A-F. Sensorordning: Intern og ekstern

MGVM4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder, 15 stp., Skriftlig eksamen under tilsyn 6 timer. Vurderingsuttrykk : A-F. Sensorordning: to interne i tillegg til tilsynssensor

MAIKT-DCL Nettbasert samarbeidslæring, 15 stp. Individuell rapport. Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: A-F.

MAIKT-EA Vurdering med digitale verktøy. 15 stp., Individuell mappe. Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: Intern og ekstern sensor

MAIKT-DESIGN Deltakende design. 15 stp., Individuell rapport, Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: To interne pluss tilsynssensor

MAIKT4200 Pedagogisk innovasjon og prototyping. 15 stp., Individuell muntlig, Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått. Sensorordning: Intern og ekstern

MAIKT4300 Digitalt medborgerskap. 15 stp., Individuell hjemmeeksamen. Vurderingsuttrykk: A-F. To interne pluss tilsynssensor

MAIKT4100 Digital skoleutvikling og prosjektledelse, 15 stp. Individuell rapport. Vurderingsuttrykk: A-F. Intern og ekstern sensor.

MAIKT-MASTER Masteroppgave, 45 stp. Masteroppgave med påfølgende muntlig. Vurderingsuttrykk: A-F. Sensorordning: Intern og ekstern sensor.

Vurderingskriterier

Følgende kriterier brukes for vurdering av masteroppgaven og for emnene når det gis graderte bokstavkarakterer:

A : Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B: Meget god. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C: God. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på̊ de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på̊ de viktigste områdene.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E: Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Ved bruk av karakterskalaen Bestått/Ikke bestått

Kandidaten har oppnådd kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.

Se omtale av praksis i programplanen