MAIKT4100 Digital skoleutvikling og prosjektledelse Emneplan

Gjennom arbeidet med emnet skal studentene opparbeide innsikt i teori om digital skoleutvikling og prosjektledelse. De skal oppnå tilstrekkelig kompetanse til å kunne lede og delta i arbeidet med skoleutvikling knyttet til utvikling og bruk av digital teknologi for en skole eller annen organisasjon.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om hvordan et avgrenset felt innen offentlig administrasjon og styring påvirkes av oppgavens art og av politisk og samfunnsmessig kontekst
• avansert kunnskap i et spesialisert felt innen administrasjon og styring, primært innenfor offentlig virksomhet
• inngående kunnskap om teorier som er relevante for temaet som behandles i masteroppgaven
• inngående kunnskap om akademiske krav til et forskningsprosjekt

Ferdigheter

Studenten kan

• formulere en problemstilling og anvende relevante teorier for å analyser og drøfte denne problemstillingen
• bruke relevante forskningsmetoder for innsamling og analyse av data på en selvstendig måte

Generell kompetanse

Studenten kan

• gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i samsvar med metodiske krav og gjeldende forskningsetiske normer
• vurdere etiske problemer som kan oppstå i forskning og ved bruk av forskningsresultater
• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere metodebruk i, og resultater fra, undersøkelser og evalueringer
• formidle egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk

Undervisningen skjer som en kombinasjon av felles veiledningsseminar og individuell veiledning.

Studentene oppfordres til å velge tema og problemstilling tidlig i studieløpet, og benytte valgmuligheter i forbindelse med emner og skriftlige arbeider underveis som forberedelse til masteroppgaven. Tema, problemstilling og metodisk opplegg for undersøkelsen skal legges fram på et presentasjonsseminar tidlig i andre semester i andre studieår.

Veiledning

Hver student får oppnevnt en veileder ved fastsatte tidspunkt med tilknytning til fagmiljøet ved masterstudiet. Studentene har rett til inntil åtte timer veiledning.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskravene er deloppgaver fram mot eksamensrapporten. På denne måten blir progresjon i arbeidet med eksamensrapporten og faglig og akademisk modning hos studentene sikret. Arbeidskravene kan leveres individuelt eller i gruppe på inntil 4 personer. Se felles regler for arbeidskrav i programplanen.

Følgende arbeidskrav er knyttet til arbeidet med prosjektet:

• Valg og beskrivelse av organisasjon, mål og prosjektmandat, med begrunnelse (800 ord +/- 10%)

• Utvikling av prosjektplan for eget prosjekt (800 ord)
• Dokumentasjon av prosjektforløpet i henhold til prosjektplanen (800 ord)
• Medstudentrespons på arbeidskrav (300-500 ord / 5 minutter)

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: En prosjektplan på 3 - 5 sider må være godkjent før arbeidet med masteroppgaven begynner. Denne prosjektplanen skal omhandle problemstilling og opplegg for oppgaven. Prosjektplanen danner grunnlag for tildeling av veileder. Ikke-godkjent prosjektplan kan forbedres én gang. Innleveringsfrist bekjentgjøres tidlig i 3. semester.
• Arbeidskrav 2: En muntlig presentasjon av forskningsprosjektet på et masteroppgaveseminar. Presentasjonen skal være på maksimalt 15 minutter.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon innen angitt frist.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016.

OsloMet utdannar dyktige lærarar til norsk skule. I løpet av grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10 skal studentane tileigne seg kunnskap, ferdigheiter og kompetanse som set dei i stand til å handsame heile mennesket gjennom undervisninga og læringa i faga. Studentane vil gjennom den integrerte, profesjonsnære, forskingsbaserte og utviklingsorienterte grunnskulelærarutdanninga utvikle solid kunnskap i fag, fagdidaktikk, pedagogikk, og solide ferdigheiter i å undervise i faga, leie ein klasse og fylle rolla som kontaktlærar.

Grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 er ei femårig integrert masterutdanning (300 studiepoeng) som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstillingar i grunnskulen på 5.-10. trinn. Utdanninga legg vekt på både fagleg spesialisering og fordjuping, samt breiddekunnskap i fag.

I alle fag i utdanninga blir det lagt vekt på å utvikle profesjonsrelevant digital kompetanse og ferdigheiter i bruk av estetiske arbeidsformer og ein fleirfagleg og mangfaldig dimensjon vil vere eit gjennomgåande trekk. Dei grunnleggande ferdigheitene har ein sentral plass i alle fag i utdanninga, og studentane utviklar kompetansen innan forsking og utvikling (FoU) gradvis fram mot ei praksisretta masteroppgåve i utdanninga.

Blant anna i arbeidet med psykososialt læringsmiljø møter studentane studentar frå andre profesjonsutdanningar ved OsloMet, som barnevernspedagogutdanninga, helsesjukepleiarutdanninga og barnehagelærarutdanninga, for å lære om andre profesjonar og samtidig bli meir bevisst sin eigen. Gjennom slike møte opparbeider dei ein tverrprofesjonell kompetanse.

Grunnskulelærarutdanninga skal kvalifisere lærarar til å utøve eit krevjande og komplekst yrke i eit samfunn som er prega av mangfald og endring. Når det gjeld mangfaldsomgrepet, er det ei breid tyding av omgrepet som vert lagt til grunn. Det omfattar mangfald av kultur, religion, livssyn, bakgrunn, språk, kjønn, seksuell orientering, funksjonalitet og identitet. Ein må sjå læringsutbyttet i samanheng med innhaldet og arbeidsmåtane i faga. Kandidaten skal etter fullført grunnskulelærarutdanning ha læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skulen og vidare kompetanse- og profesjonsutvikling (jf. § 2 «Læringsutbytte» i forskrift om rammeplan for grunnskulelærerutdanninga for trinn 5-10):

KUNNSKAP

Kandidaten

• har avansert kunnskap anten i eit valt undervisningsfag og didaktikken i faget eller i profesjonsretta pedagogikk/spesialpedagogikk
• har spesialisert innsikt i eit avgrensa fagområde (masteroppgåva)
• har brei profesjonsretta kunnskap i dei andre faga som inngår i utdanninga
• har inngåande kunnskap om relevant forsking og teori, samt vitskaplege tenkemåtar, forskingsmetodar og etikk
• har inngåande kunnskap om gjeldande lov- og planverk for grunnopplæringa, og om overgangen frå barnetrinn til ungdomssteg og frå ungdomssteg til vidaregåande opplæring
• har inngåande kunnskap om vidareutvikling av grunnleggjande ferdigheiter, vurderings- og prøvesystem, klasseleiing og vurdering av læring og kva som fremmar læring i faga
• har inngåande kunnskap om læringsteori og barn og unges utvikling, danning og læring i ein skole og eit samfunn prega av mangfald
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjonar, inkludert kunnskap om mobbing, vald og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldande lovverk og barn og unges rettar i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har brei kunnskap om lærarprofesjonen, eigenarten og historia til faga, og forståing av organisasjonen skulen og utviklinga av denne, mandatet til og verdigrunnlaget i skulen, og den plassen skulen har i samfunnet

FERDIGHETER

Kandidaten

• kan undervise basert på forsking og erfaringskunnskap, aleine og saman med andre
• kan analysere, tilpasse og bruke gjeldande læreplanar
• kan setje i verk tidleg innsats og sikre progresjon hos elevane i arbeid med grunnleggjande ferdigheter og fag
• kan skape inkluderande og helsefremmande læringsmiljø som bidreg til gode faglege, sosiale og estetiske læringsprosessar
• kan analysere, vurdere og dokumentere læring, gi læringsfremmande tilbakemeldingar, tilpasse opplæringa til dei føresetnadene og behova elevane har, bruke varierte undervisningsmetodar og bidra til at elevane kan reflektere over eiga læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremiddel, digitale verktøy og ressursar i opplæringa, og gi elevane opplæring i digitale ferdigheiter
• kan analysere og vere kritisk til nasjonal og internasjonal forsking og bruke denne kunnskapen i profesjonsutøvinga
• kan aleine, og i samarbeid med andre, bruke relevante metodar frå forskings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av praksis, både i kollektivet på skulen og på eigenhand, samt gjennomføre avgrensa forskingsprosjekter under rettleiing
• kan identifisere teikn på mobbing, vald og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglege vurderingar skal kandidaten raskt kunne setje i verk nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstansar

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

• kan styrke internasjonale og fleirkulturelle perspektiv i arbeidet på skulen , bidra til forståing av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltaking og berekraftig utvikling
• kan initiere og ivareta eit godt skule-heim-samarbeid, og samarbeide med andre aktørar relevante for skuleverksemda
• beherskar norsk munnleg og skriftleg, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng
• kan på eit avansert nivå formidle og kommunisere om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga, og har profesjonsfagleg digital kompetanse
• kan analysere og vurdere relevante faglege og etiske problemstillingar og bidra til utvikling av fagleg fellesskap på den enkelte skulen
• kan bidra i innovasjonsprosessar knytt til skuleverksemda og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv blir involvert i opplæringa