Masterstudium i digitalt læringsdesign Programplan

Samfunnsendringer har ført til at det legges økt vekt på digitalt støttet læring og bruk av digitale verktøy i undervisningen. Læringsformer som forutsetter studentaktivitet og samarbeid har utfordret etablerte pedagogiske sannheter. Nye modeller for opplæring og undervisning medfører muligheter og utfordringer både for skole og næringsliv.

Gjennom masterstudiet i digitalt læringsdesign skal studentene bli kompetente lærere, ledere og samarbeidspartnere innen fagområdet. De skal opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å utvikle kreative løsninger for utvikling og bruk av digitale læringsressurser innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet. Videre skal de gjennom studiet ha utviklet evnen til kritisk tenkning og forståelse av problemstillinger knyttet til bruk av digitale verktøy og digitale tjenester i relasjon til individ og samfunn.

Å skape gode læringsprosesser gjennom digitale medier krever kunnskap og innsikter fra en rekke områder. Dels finnes disse kunnskapene i dag i ulike fag (særlig i pedagogikk og i IKT/informatikk), dels er det behov for spesialkunnskap om integreringen av disse i en læringskontekst. Den som skal være kvalifisert i å tilrettelegge for digitalt støttet læring må ha forståelse for hvordan læring, teknologi og organisasjon gjensidig påvirker hverandre, og må kunne tilegne seg slik kunnskap fra forskning innen et relativt nytt fagfelt. Masterstudiet i digitalt læringsdesign fokuserer nettopp på disse skjæringspunktene.

Masterstudiet i digitalt læringsdesign er begrunnet i behovet for økt kompetanse på området, først og fremst i skoleverket, men også i andre offentlige institusjoner og i næringslivet. Etter endt masterstudium vil kandidatene ikke bare ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til digitale læringsarenaer, men i særdeleshet ha endrings-, utviklings- og forskningskompetanse som er nødvendig for å designe læring i et område i stadig og rask forandring.

Fullført studium gir graden Master i digitalt læringsdesign. Engelsk: Master in Digital Learning Design, som videre kan kvalifisere (deg) til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. https://www.oslomet.no/studier/lui/phd-lui/utdanningsvitenskap-phd

Studiet retter seg først og fremst mot lærere som ønsker å spesialisere seg i digitalt læringsdesign for å kunne bidra til digitalisering i skolen, fagene og undervisningen, og spesielt i utvikling av elevenes digitale ferdigheter. Studiet er også åpent for andre kvalifiserte.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

For masterstudiet i digitalt læringsdesign gjelder i tillegg følgende:

Grunnlaget for opptak er fullført ett av følgende utdanningsløp:

• Barnehage-, grunnskole- eller yrkesfaglærerutdanning
• Faglærerutdanning eller PPU/-Y med bachelorgrad og minst 15 studiepoeng i digital kompetanse
• Annen relevant bachelorgrad innen pedagogikk, ikt, ingeniør, samfunnsfag, og humanistiske fag, og samlet minst 60 studiepoeng i pedagogikk og digital kompetanse, hvorav minst 30 studiepoeng i pedagogikk og minst 15 studiepoeng i digital kompetanse.

Kravet til digital kompetanse kan etter søknad erstattes av relevant praksis. Manglende fordypning i digital kompetanse kan innfris ved å gjennomføre emnet DKLH6000 Digital kompetanse for lærere, 30 stp. som tilbys nettbasert ved OsloMet. 

For opptak til alle masterstudier kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (beregnet til 2,5 karakterpoeng) fra det faglige grunnlaget.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder innen fagområdet digitalt læringsdesign
• kan anvende kunnskap om digitalt læringsdesign innen ulike nivåer og retninger i utdanning
• kan analysere kritisk problemstillinger knyttet til pedagogisk bruk av digital teknologi i relasjon til individ og samfunn

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og bruke teorier og metoder for digitalt læringsdesign innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
• kan bruke relevante metoder for forskning knyttet til digitalt læringsdesign på en selvstendig måte
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger innen fagområdet
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å utvikle avanserte kreative og innovative løsninger for digitale læringsressurser og digital læringsdesign innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagområdet, både med spesialister og allmennheten.

Masterstudiet i digitalt læringsdesign er et fleksibelt deltidsstudium over to til fire år. Studenten utarbeider en individuell plan for studiet i løpet av den første, obligatoriske samlingen. Studiet leveres som åpen og fleksibel læring, det vil si en kombinasjon av campusbaserte og nettbaserte studier. Noen emner er planlagt for fysisk undervisning med strømming av undervisningsaktivitetene for eventuelle nettstudenter, andre emner er planlagt for nettundervisning. Det er mulig å gjennomføre studiet i hovedsak som nettstudent med enkelte fysiske samlinger og eksamener.

Studiets oppbygging

Studiet består av fem emner og en masteroppgave, som til sammen gir rom for spesialisering og fordypning. Det er to obligatoriske emner a 15 stp., til sammen 30 stp., tre valgfrie emner på 15 stp. hver, totalt 45 stp., og masteroppgaven på 45 stp., til sammen 120 studiepoeng. De valgfrie emnene kan velges ut fra hva som blir tilbudt til enhver tid. Hvert emne går over ett semester. Seks av emnene kan tilbys på engelsk dersom det er engelsktalende studenter til stede. Studenter som har tatt annen relevant videreutdanning på masternivå, kan søke om å få det innpasset. Studenten må selv søke om dette etter at vedkommende er tatt opp til studiet. Søknadene behandles individuelt. 

To obligatoriske emner

MAIKT-ISL Introduksjon til digitalt læringsdesign (Introduction to digital learning design) 15 stp.

Emnet omhandler forholdet mellom læring og digital teknologi historisk, samfunnsmessig, teoretisk og praktisk. Emnet legger grunnlaget for et effektivt og utviklende masterstudium gjennom presentasjoner og diskusjoner med medstudenter, samt planlegging av en individuell plan for studiet Emnet er planlagt for fysisk tilstedeværelse og tilbys på norsk.

MGVM4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (Philosophy of science and research methods) 15 stp.

Emnet gir kunnskaper om og ferdigheter i vitenskapsteori, og forskningsmetoder. Studenten blir i stand til å vurdere allerede utført forskning, å utvikle og formulere problemstillinger for eget forskningsprosjekt og å velge, begrunne og anvende metoder for å gjennomføre disse. Emnet er planlagt for fysisk tilstedeværelse og kan tilbys på engelsk.

Emnet bør gjennomføres før studenten begynner arbeidet med masteroppgaven. 

Valgfrie emner, studentene skal velge tre valgfrie emner

MAIKT-DCL Nettbasert samarbeidslæring (Distributed collaborative learning) 15 stp. Gir kompetanse til å sette i gang, gjennomføre og veilede læringsprosesser med samarbeid over avstand. Emnet er planlagt for nettbasert undervisning og kan tilbys på engelsk.

MAIKT-EA Vurdering med digitale verktøy (E-assessment) 15 stp. Emnet gir kompetanse til å evaluere, velge og designe metoder for vurdering med digitale metoder, tilpasset ulike grupper av lærende. Emnet er planlagt for nettbasert undervisning og kan tilbys på engelsk.

MAIKT-DESIGN Deltakende design (Participatory Design) 15 stp. Emne gir kompetanse i deltakende design for å kunne planlegge, gjennomføre og implementere nye og endrede digitale systemer og å kunne ta initiativ til, organisere og gjennomføre prosjekter i deltakende design. Emnet er planlagt for nettbasert undervisning og kan tilbys på engelsk.

MAIKT4200 Pedagogisk innovasjon og prototyping (Pedagogical innovation and prototyping) 15 stp. Emnet gir en teoretisk og praktisk forståelse av innovasjonsprosesser i pedagogisk design med digitale læringsteknologier. Det blir lagt vekt på designtenking knyttet til protoyping, testing og forfining av ulike læringsteknologier. Emnet er planlagt for fysisk tilstedeværelse og kan tilbys på engelsk.

MAIKT4100 Digital skoleutvikling og prosjektledelse (Digital school development and project management) 15 stp. gir studentene innsikt i teori om digital skoleutvikling og prosjektledelse, og kompetanse til å kunne lede og delta i prosjekter for skoleutvikling knyttet til utvikling og bruk av digital teknologi. Emnet er planlagt for fysisk tilstedeværelse og tilbys på norsk.

MAIKT4300 Digitalt medborgerskap (Digital citizenship) 15 stp. gir kompetanse til å initiere og gjennomføre kritiske læringsprosesser i digitalt medborgerskap. Emnet er planlagt for fysisk tilstedeværelse og kan tilbys på engelsk.

Masteroppgaven

Masteroppgaven har et omfang på 45 studiepoeng. Gjennom arbeid med masteroppgaven skal studenten kunne dokumentere evne til analytisk tenking, selvstendig arbeid og kritisk refleksjon rundt fagfeltet digitalt læringsdesign.

Oppgaven skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig arbeid, og må dokumentere innsikt i aktuell forskning, teorier og relevante forskningsmetoder. Tema for oppgaven kan enten være et utviklingsarbeid hvor bruk av digitale læremidler står sentralt eller bygge på tradisjonelle akademiske forskningsmetoder.

Studieløp

Deltid over fire år. En kan velge å bruke kortere tid, studiet kan gjennomføres på heltid, to år.

Studiets oppbygging deltid, over fire år.

Første semester (høst)

Obligatorisk emne:

MAIKT-ISL Introduksjon til digitalt læringsdesign 15 stp.

Andre semester (vår)

Enten Obligatorisk emne

MGVM4100 Vitenskapsteori og metode 15 stp.

Eller ett valgfritt emne, følgende emner tilbys normalt i vårsemesteret

MAIKT-EA Vurdering med digitale verktøy 15 stp.

MAIKT-DCL Nettbasert samarbeidslæring 15 stp.

MAIKT4300 Digitalt medborgerskap 15 stp.

Tredje semester (høst)

Ett valgfritt emne 15 stp., følgende emner tilbys normalt i høstsemesteret

MAIKT4200 Pedagogisk innovasjon og prototyping 15 stp.

MAIKT-DESIGN Deltakende design 15 stp.

MAIKT4100 Digital skoleutvikling og prosjektledelse 15 stp.

Fjerde semester (vår)

Ett valgfritt emne, følgende emner tilbys normalt i vårsemesteret

MAIKT-EA Vurdering med digitale verktøy 15 stp.

MAIKT-DCL Nettbasert samarbeidslæring 15 stp.

MAIKT4300 Digitalt medborgerskap 15 stp.

Eller obligatorisk emne

MGVM4100 Vitenskapsteori og metode 15 stp.

Femte semester (høst)

Ett valgfritt emne 15 stp., følgende emner tilbys normalt i høstsemesteret

MAIKT4200 Pedagogisk innovasjon og prototyping 15 stp.

MAIKT4100 Digital skoleutvikling og prosjektledelse 15 stp.

MAIKT-DESIGN Deltakende design 15 stp.

Sjette-, syvende-, og åttende semester

Masteroppgave 45 stp.

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag bygger på en av følgende utdanninger:

• Relevant profesjonsrettet bachelorutdanning* og minimum to års relevant yrkespraksis
• Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse og to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og minimum fire års yrkesrelevant praksis.

Det er i tillegg krav om generell studiekompetanse/realkompetanse. Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret, og må dokumentere ett av følgende:

• Minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.
• Søker må dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Kravet om to års yrkesteoretisk utdanning kan i helt spesielle tilfeller oppfylles gjennom av en kombinasjon av særlig relevant yrkespraksis utover minstekravet og relevant utdanning. I slike vurderinger vektlegges søkers omfang av yrkespraksis, nivå på yrkespraksis og omfang og relevans av utdanning. Dette må vurderes å ligge på tilsvarende nivå og omfang som annen yrkesteoretiske utdanning som vurderes som relevant for fagbrevets fagområde. Vi gjør i denne sammenheng oppmerksom på at en slik realkompetansevurdering kun gjelder en søknad om opptak og den er ikke bindende for ansettende myndighet.

Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet. Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk. Utdanning og yrkespraksis som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring.

*Utdanningene som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag trinn 8-13 (2013).

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag har et omfang på 60 studiepoeng profesjonsfag som består av:  

• pedagogikk, 30 studiepoeng
• yrkesdidaktikk, 30 studiepoeng

Veiledet pedagogisk praksis inngår som en integrert del av begge fagområdene, og utgjør totalt 60 hele dager. Pedagogisk praksis skal i sin helhet gjennomføres på trinn 8 -13 i grunnopplæringen, fortrinnsvis i videregående opplæring på yrkesfaglige programmer og fordeles på de ulike trinnene i programområdet. Minst 10 dager skal gjennomføres i ungdomstrinnet (8.-10. trinn).

Utdanningen er organisert i to emnegrupper:  

• Emnegruppe 1: ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
• Emnegruppe 2: skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kompetanse knyttet til skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena. Hovedfokuset i PPU-Y er rettet mot de yrkesfaglige utdanningsprogram og målet er å utdanne lærere som kan bidra i arbeidet med relevant fag-/yrkesopplæring.

Deltidsstudiet er samlingsbasert med minimum 10 samlingsdager pr. semester og går over fire semestre.

Studiet består av to emner som utgjør 30 studiepoeng hver. Hvert emne strekker seg over to semestre. Begge emnene inneholder komponenter fra de to emnegruppene nevnt over.

• første og andre semester: PPUD6000 - Læring og grunnleggende lærerkompetanse, 30 studiepoeng og 30 dager pedagogisk praksis
• tredje og fjerde semester: PPUD6100 - Videreutvikling av lærerkompetanse, 30 studiepoeng og 30 dager pedagogisk praksis

Pedagogikk, yrkesdidaktikk og pedagogisk praksis er integrerte deler i hvert emne. Begge emnene er obligatoriske. Emne PPUD6100 bygger på emne PPUD6000. I løpet av emne PPUD6100 skal studentene gjennomføre et tverrfaglig utviklingsprosjekt som kombinerer pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis, og har et omfang tilsvarende 10 studiepoeng.

Innholdet i studiet er organisert etter spiralprinsippet, det vil si at samme tema vil komme igjen flere ganger i løpet av studiet. Som konsekvens av spiralprinsippet vil begge emner inneholde elementer fra begge emnegrupper, men med ulik vekting. I emne PPUD6000 vektlegges individ- og gruppeperspektivet, mens emne PPUD6100 har hovedfokus på organisasjons- og samfunnsperspektivet.

Alle studenter skal gjennomføre variert, veiledet og vurdert pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (10 dager) og i videregående opplæring (50 dager) i eget programområde. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede tid.

Praksisopplæringen betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning ved campus. Dette innebærer at problemstillinger som tas opp i undervisningen ved campus prøves ut og videreutvikles i praksisopplæringen. På samme måte vil erfaringer fra praksis danne grunnlag for diskusjoner og læringsarbeid på samlingene ved campus. Det skal være progresjon i praksisopplæringen.

Praksisopplæringen skal bidra til å sikre at studentene oppnår relevant og god kompetanse i profesjonsfaget. Studentene skal prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttet for studiet.

Pedagogisk praksis i studiet er organisert i tre perioder hvorav hver periode vurderes etter vurderingsuttrykkene Bestått/Ikke bestått. Faglærer ved høgskolen og praksislærer på den enkelte skole skal i samarbeid vurdere studentenes måloppnåelse i praksisperioden.

All pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen i tilhørende emne. Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til karakteren Ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8- 4 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet

The target group is everyone who wants to take a bachelor's degree in paramedic science in order to practise as a paramedic, or as a basis for further studies.