EPN-V2

Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg Programplan

Engelsk programnavn
Bachelor's Degree Programme in Civil Engineering
Gjelder fra
2024 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

Planen er utarbeidet ved universitetet OsloMet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. Mai 2018.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Studiet gir en generell og bred utdanning innen de klassiske byggemnene. Sammen med de grunnleggende realfaglige og samfunnsfaglige emnene, gir utdanningen et godt grunnlag for mange ulike jobber i byggebransjen eller for videre studier fram til en mastergrad.

Bachelorstudiet i ingeniørfag - bygg har tre studieretninger:

Konstruksjonsteknikk

By- og transportplanlegging

Vann- og miljøteknikk

Sentrale tema i studieretningen konstruksjonsteknikk er analyse, beregninger og prosjektering av byggtekniske konstruksjoner av stål, tre og betong.

Sentrale tema i studieretningen by- og transportplanlegging er bærekraftig byutvikling, samferdsel, samt vei- og jernbaneteknikk.

Sentrale tema i studieretningen vann- og miljøteknikk er hydrologi, overvannshåndtering, samt teknisk infrastruktur.

Bygg er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - bygg.

Målgruppe

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på universitetets forkurs eller Treterminordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider www.oslomet.no

Byggingeniører kan arbeide i entreprenørbedrifter, hos rådgivende ingeniører, i tekniske etater i stat og kommuner, i private eiendomsfirmaer og hos eiendomsforvaltere, i byggeindustrien, byggevarefirmaer, bransjeorganisasjoner eller med forskning og undervisning.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Tre-terminsordningen kan kvalifisere søkere med generell studiekompetanse som mangler nødvendig matematikk/fysikk

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - bygg, skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

  • har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg
  • har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning
  • har med hovedvekt på byggfaget kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
  • kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget
  • kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis

Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg
  • har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
  • kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team
  • kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
  • kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger
  • kan søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
  • kan sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
  • kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
  • har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

Innhold og oppbygging

Studieprogrammet er inndelt i emner, som avsluttes med eksamen. Hvert emne utgjør minimum 5 studiepoeng.

Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf. rammeplanen:

30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram

60 studiepoeng programemner (P) som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram

60 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner

30 studiepoeng valgfrie emner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybde.

Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Valgfrie emner

I tillegg til de valgemner som allerede er valgt for studentene, kan ett av disse emnene velges i tredje studieår. Det tas forbehold om endringer.

BYVE3605 - Vannkraftteknikk

BYVE3620 - Vei- og jernbaneteknikk (****)

BYVE3615 - Byggeskikk, arkitektur og design

BYGG3200 - Planlegging, behandling og drift av vann og avløp (**)

DAVE3700 - Matematikk 3000 (*)

DAVE3710 - Akademisk engelsk (*)

DAVE3705 - Matematikk 4000 (***)

BYVE3300 - Statikk (*****)

BYVE3630 - Tverrfaglig prosjektering i modell

MEK3100 - Programmering 2

(*) Felles valgemne for ingeniørutdanningene

(**) Obligatorisk for vann- og miljøteknikk (VM), valgbart for konstruksjonsteknikk (KT) og by- og transportplanlegging (BT)

(***) Emnet arrangeres om våren og det legges derfor ikke opp til at studenter fra studieprogrammet bygg skal ta dette emnet ved normert studieløp. Studenter ved studieprogrammet har like fullt tilgang til å melde seg på emnet, og hvis man får gjennomført emnet kan det godkjennes som valgemne i graden.

(****) Obligatorisk for by- og transportplanlegging (BT), valgbart for konstruksjonsteknikk (KT) og vann- og miljøteknikk (VM)

(*****) Obligatorisk for konstruksjonsteknikk (KT), valgbart for by- og transportplanlegging (BT) og vann- og miljøteknikk (VM)

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. semester

2. studieår

3. semester

Studieretn: By- og transportplanlegging

4. semester

Studieretn: Konstruksjonsteknikk

4. semester

Studieretn: Vann- og miljøteknikk

4. semester

3. studieår

Studieretn: By- og transportplanlegging

5. semester

6. semester

Studieretn: Konstruksjonsteknikk

5. semester

6. semester

Studieretn: Vann- og miljøteknikk

5. semester

6. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Ved å fullføre masterstudium i medieutvikling forventes det at kandidaten tilegner seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om mediefeltets strukturelle rammevilkår, praksiser, profesjoner og utvikling både historisk og i nåtid. Videre forventes det at kandidaten tilegner seg spesialiserte ferdigheter innenfor studieretningens fagområde, samt i forskningsmetode og formidling. Kandidaten forventes også å kunne ha de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanser til å utvikle selvstendige prosjekter innenfor studieretningens fagområde, samt til kritisk å vurdere eget og andres arbeid og fagområdets utvikling.

Etter fullført program skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

  • har inngående kunnskap om mediestrukturer, -aktører og - utvikling nasjonalt og internasjonalt.  
  • har inngående kunnskap om forskningsmetode, forskningsetikk og vitenskapsteori
  • har kunnskap om medieforskningens ulike tradisjoner og teorier nasjonalt og internasjonalt
  • har utviklet en kritisk medieforståelse og innsikt i samfunnsutfordringer.   

Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten tilegne seg:

  • dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, sjanger- og diskursteori, globaliseringsteorier, demokratiteori, profesjonsteorier, eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon.
  • inngående teoretisk innsikt i både nasjonale og internasjonale prosesser som former journalistikken og hvordan journalistikken påvirker samfunnet
  • inngående kunnskap om utvikling av spesifikke journalistiske metoder, sjangre og fagfelt, som for eksempel klimajournalistikk, utenriksjournalistikk, undersøkende journalistikk eller litterær journalistikk
  • inngående kunnskap om ulike kvantitative og kvalitative metoder innen journalistikkforskningen
  • avansert kunnskap om faglige problemstillinger og journalistiske tekster med utgangspunkt i journalistikkens historie, samtidige utvikling, egenart og plass i samfunnet

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten tilegne seg: 

  • dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av medie- og kommunikasjonsfeltet, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, medieledelse, strategisk kommunikasjon, mediedesign og – produksjon, brukermedvirkning, fortolkningsteorier eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon. 
  • inngående teoretisk innsikt i prosesser som former utviklingen i medie- og kommunikasjonsbransjen og hvordan den påvirker samfunnet  
  • inngående kunnskap om utvikling av spesifikke medie- og kommunikasjonsfaglige metoder, sjangre og/eller strategier 

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten tilegne seg: 

  • inngående kunnskaper om faglig skriving – teori, sjangre, sjangerutvikling og historie 
  • inngående kunnskaper om sakprosa som felt og institusjon 
  • inngående innsikt i forholdet mellom fagstoff og formidling (forskningskommunikasjon, lærebok, forskningsjournalistikk, popularisering, biografisjangeren) 
  • inngående innsikt i hvordan medie- og forlagsbransjene og tidsskriftfeltet fungerer, og hva profesjonell skriving innebærer i praksis. 
  • utdypende kunnskap om grenseoppgangene mellom journalistikk og annen sakprosa, og hvordan disse grenseoppgavene har utviklet seg og utvikler seg både nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

  • kan utvikle nyskapende medieprosjekter   
  • kan utvikle et forskingsprosjekt og anvende relevant teori   
  • anvende relevante forskningsmetoder med stor grad av selvstendighet
  • gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt av praktisk og/eller teoretisk art under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer for vern av kilder og kildemateriale

Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten kunne:

  • orientere seg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
  • utvikle journalistikk på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
  • gjennomføre komparative studier av journalistikk i ulike medier, og av journalistikk før og nå
  • identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i journalistikken og i redaksjonelle miljøer

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten kunne: 

  • orientere seg selvstendig og kritisk innenfor medie- og kommunikasjonsfaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt 
  • utvikle medie- og kommunikasjonsprosjekter på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet 
  • gjennomføre komparative studier av ulike medie- og kommunikasjonspraksiser, både før og nå 
  • identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i medie- og kommunikasjonsbransjen 

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten kunne: 

  • utarbeidet gode og publiserbare sakprosatekster gjennom prosessorientert skriving
  • anvende de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver.  
  • anvende kildekritikk på egne og andres arbeider 
  • gi og motta veiledning i grupper, både for å oppøve bevissthet om egen skriveprosess og utvikling, og for å kunne veilede andre. 
  • orientere seg selvstendig og kritisk innenfor mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt 
  • trekke egne slutninger og drøfte disse kritisk på grunnlag av et stort materiale 

Generell kompetanse

Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:

  • kan reflektere kritisk og etisk over utviklingen i mediene og offentligheten både nasjonalt og internasjonalt.  
  • har evne til å jobbe tverrfaglig 
  • kan analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og har evnen til selvstendig tenkning og refleksjon - også rundt egen forskerrolle og profesjon
  • er i stand til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

Innenfor studieretningen i journalistikk skal kandidaten ha:

  • kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
  • utviklet sine journalistiske ferdigheter gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
  • kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen journalistikken
  • evne til å se nye problemstillinger i journalistikken slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål 

Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten ha: 

  • kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen medie- og kommunikasjonsfeltet 
  • utviklet sine ferdigheter innen medieproduksjon og kommunikasjonspraksiser gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis  
  • evne til å se nye problemstillinger på medie- og kommunikasjonsfeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål 
  • kompetanse til å gå inn i rollen som profesjonsutøver i medie- og kommunikasjonsfeltet på et avansert nivå. 
  • evne til å reflektere kritisk og etisk over rollen som medier og kommunikasjon spiller i et samfunnsperspektiv   

Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten ha: 

  • kompetanse i presentasjon både av akademisk og praktisk sakprosamateriale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger  
  • kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen sakprosa 
  • utviklet sine ferdigheter innen sakprosaproduksjon gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis  
  • evne til å se nye problemstillinger på sakprosafeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål.

Internasjonalisering

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se https://student.oslomet.no/hvor-nar

I tillegg har universitetet samarbeid med institusjoner i flere europeiske land om et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som ved den enkelte institusjon i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. Studenter som er interessert kan ta siste semester i sin utdanning innenfor EPS i utlandet. For egne studenter kan EPS lokalt erstatte bacheloroppgaven. Opptak til EPS etter individuell søknad.

Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Studentene kan søke om utveksling ett semester (inntil 30 studiepoeng). Utveksling er mulig primært i 2. semester ved heltidsstudium, men utveksling i 3. semester vil også være mulig, dersom studenten velger å utsette emner til dette semesteret. Studiet bygger på stor grad av valgfrihet, og de to obligatoriske emnene ligger i 1. semester (ved heltidsstudium). For å fylle kravet om minimum 10 studiepoeng på studieretningene i tillegg til masteroppgaven (60 studiepoeng), kan studenten for eksempel ta ett emne på studieretningen i 1. semester i tillegg til de to obligatoriske emnene, og deretter reise på utveksling og ta 30 studiepoeng ved annet lærested i 2. semester.

Studiet legger opp til at studentene i stor grad selv er ansvarlig for sin egen læringsutvikling fram mot arbeidet med masteroppgaven. Relevans av utvekslingsopphold for masteroppgaven vil derfor være avgjørende i vurderingen av søknader om utveksling.

Institutt for journalistikk og mediefag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplus-programmet, og studentene kan også søke via OsloMet - storbyuniversitetets avtaler utenfor Europa.

Internasjonale perspektiv ivaretas også ved at flere av læringsutbyttebeskrivelsene på både program- og emnenivå er orientert mot internasjonale forhold, og ved at det tilbys en rekke emner på engelsk. På disse emnene deltar både norske og utenlandske studenter, og studentene bruker erfaringer fra sine respektive hjemland i det pedagogiske opplegget.

Vurdering og sensur

I en del av emnene inngår arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Dette kan f.eks. være innleveringer, prosjektoppgaver, muntlige presentasjoner eller gruppearbeid. Arbeidskrav er nærmere beskrevet i hver emneplan. Arbeidskravene er med på å støtte opp om emnets læringsutbytte, både ved at studentene blir trenet gjennom selve arbeidet med disse oppgavene og ved at arbeidskravene ofte sørger for at studentene tilegner seg ferdigheter og kunnskaper som ikke blir testet under selve eksamenen. 

Øvrig informasjon

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vurderingsformene varierer fra emne til emne og omfatter skriftlige arbeider, produksjonsoppgaver, semesteroppgaver, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Noen av emnene, inkludert masteroppgaven, har muntlig vurdering i tillegg til en annen eksamensform. Muntlig eksamen vil fungere som et supplement til den andre eksamensformen ved at det er mulig for studenten å utdype den andre besvarelsen og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon.

Masteroppgaven er et selvstendig forskningsarbeid knyttet til et selvvalgt tema.  Eksamensformen er enten en avhandling eller en praktisk oppgave i kombinasjon med et teoretisk refleksjonsnotat, samt en muntlig eksaminasjon.

I flere av emnene kan studenten velge mellom to ulike eksamensformer, enten en teoretisk skriftlig oppgave eller en praktisk oppgave. I det siste tilfellet består oppgaven av en produksjonsoppgave med tilhørende refleksjonsnotat. For de studentene som velger praktisk variant av masteroppgaven, vil det som regel være en fordel å velge praktiske oppgaver i enkeltemner for å utvikle evnen til å produsere parallelt med å utøve kritisk refleksjon over eget arbeid fundert i fagets vitenskapelige teorier og metoder.

Bruk av kilder/kildehenvisninger 

Det forventes at masterstudentene allerede har grunnleggende kunnskaper om bruk av kilder/ kildehenvisninger og sitatbruk. OsloMet ser svært alvorlig på fusk, og det er viktig at studentene er fortrolig med hvilke regler som gjelder for å unngå å bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk i forbindelse med oppgaveskriving. På denne nettsiden finner du også viktig informasjon om fusk https://student.OsloMet.no/retningslinjer-fusk-eksamen.

Sensur og bruk av tilsynssensor 

Institutt for journalistikk og mediefag benytter normalt både intern og ekstern sensor. Bruk av sensor er nærmere beskrevet i den enkelte emneplan. 

I tillegg har institutt for journalistikk og mediefag en tilsynssensor som skal føre tilsyn med studieprogrammet, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ved vurderinger som avsluttes med en muntlig prøve, kan karakter for den andre oppgavens justeres opp eller ned én karakter. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må den andre eksamensdelen være bestått.

Sensur kan påklages i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3.

Det tas forbehold om endringer i programplanen, som følge av f.eks. forskriftsendringer. Endringer i pensum forekommer også, og vi anbefaler at studentene venter med å kjøpe lærebøker til de har snakket med den enkelte faglærer/emneansvarlig. Emneplanene vedtas for ett studieår om gangen, slik at det vil være den nyeste emneplanen som gjelder ved førstkommende ordinære eksamen og påfølgende kontinuasjonseksamen (ny/utsatt eksamen).