BYTS2300 Construction Theory Course description

The course covers supplementary parts of basic mechanics, different methods of dealing with statically indeterminate structures, as well as the functions of different structures. The unit load method and the importance of rigidity are key concepts. Common structural elements of different load-bearing systems are also discussed. Necessary sections from Norwegian standards NS-EN 1990 and 1991 will be reviewed to form a basis for the design process. The course also gives an introduction to design of simple steel-, timber- and concrete cross sections.

BYPE1600 Mechanics

No requirements over and above the admission requirements.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student:

• has in-depth knowledge of statically determinate and indeterminate structures
• has broad knowledge of the functions of a selection of common structures
• is familiar with the design process and relevant standards
• is familiar with bracing principles for buildings
• is familiar with the design principles for steel-, timber- and concrete structures

Skills

The student is capable of:

• calculating shear stresses in beams
• applying the unit load method to calculate statically indeterminate structures and calculating deformation using the reduction postulate
• calculating load distribution in bracing systems
• calculating temperature effects in simple structures
• determining relevant loads and load combinations in accordance with standards
• designing simple steel-, timber- and concrete cross sections
• performing simple static calculations using computer program

General competence

The student is capable of:

• planning and carrying out the first design phase for a building, including assessment of the load distribution to the different structures
• assessing and analysing various load-bearing systems
• evaluating and verifying the output from computer program

Ingen

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter:

• Studenten skal delta i et fagseminar, der hver student presenterer i ca 20 min en masteroppgave som tidligere er blitt publisert innenfor fagdidaktikk relatert til skolefaget KRLE eller håndtering av religions- og livssynsmangfold i skolen. Presentasjonen skal være analytisk og vurderende. Nærmere retningslinjer vil bli gitt.

• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre levere en prosjektskisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven.
• Oppgave med gjennomgang av forskningslitteratur knyttet til masteroppgavens tema etter nærmere retningslinjer (1600 ord +/- 10 %). Oppgaven skrives individuelt eller i gruppe på inntil tre studenter.

Prosjektskisse og gjennomgangen av forskningslitteraturen skal vise forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med i masteroppgaven. Arbeidskravet vil danne grunnlag for tildeling av veileder til masteroppgaven.

Se fagplan for generell informasjon om arbeidskrav.

Individuell muntlig eksamen i form av prøveforelesning over oppgitt tema, etter nærmere retningslinjer. Varighet 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Emnet gir utdypet kunnskap og mangfoldskompetanse knyttet til religions- og livssynsmangfold i skolen og kontroversielle tema. Utover å tilegne seg kunnskap om religions- og livssynsmangfold i skolen, skal studentene drøfte hvordan skoler bør håndtere spørsmål som bønn i skoletiden, rituell fasting, håndhilsning, tros- og livssynstilpasset mat, skolegudstjeneste, bruk av hodeplagg, kjønnsdelt svømmeundervisning og fritaksordningen. Håndteringen av slike temaer skal knyttes til prinsipper som menneskerettighetene, eksisterende lovverk og rammer for skolen, relevante utredninger, samt med blikk på praktiske konsekvenser.

Emnet gir også utvidet og fordypet kjennskap til håndtering av kontroversielle tema i skolen. Kontroversielle tema dekker både utsagn og hendelser som kan oppstå spontant i klasserommet, samt planlagt undervisning.

Det andre fokuset i emnet knytter seg til masteroppgaven. I undervisningen vil det arbeides med relevante spørsmål knyttet til ulike typer forskningsdesign og metode relevant for studentenes masterprosjekter, og det vil gis veiledning i litteratursøk. Studentene skal utarbeide en prosjektskisse for en masteroppgave, og gjøre seg kjent med relevant forskningslitteratur knyttet til selvvalgt tema.