Bachelorstudium i vernepleie, deltid, Bærum Programplan

Bachelorstudiet i vernepleie er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i vernepleie (Bachelor in Social Education) og gir grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til Rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt Forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Se Rammeplan på universitetets nettsider.

Rammeplanen består av to deler, en fellesdel på 30 studiepoeng (stp.) for alle de 3-årige helse- og sosialarbeiderprofesjonene (sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, barnevernpedagog, radiograf og vernepleier) og en yrkesspesifikk del som bare gjelder vernepleierutdanningen.

Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som har kunnskap, praktiske ferdigheter og generell kompetanse i å bistå mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Studiet er organisert ut fra rammeplanens fire hovedemner, og består av 16 ulike emner, tolv teoretiske emner og fire ulike praksisperioder.

Relevans for arbeidsliv

Med bachelorgrad i vernepleie er en kvalifisert til å søke på stillinger innen kommunale helse- og omsorgstjenester, psykisk helse, rusomsorg, habilitering, rehabilitering. Vernepleiere kan også arbeide i barnehager og skoler.

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet og ved andre institusjoner.

Studiets målgruppe er personer som er interessert i å utdanne seg til å arbeide med mennesker med ulike funksjonsvansker og bistandsbehov, og som vil bidra til å bedre levekår og livskvalitet for disse. Samfunnet har stort behov for vernepleiere.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Det stilles krav om politiattest ved opptak til vernepleierutdanning, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisemner. Ved gjennomføring av kliniske studier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Læringsutbyttebeskrivelser på programplan- og emnenivå er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider.

Studentene har etter endt studium kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gir grunnlag for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonsvansker. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd og respekt for enkeltmenneskets integritet, og sette brukermedvirkning i fokus. Vernepleieres kompetanse bygger på integrasjon av teori- og praksisstudier, og de skal kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i vernepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om velferdsstaten, ulike profesjoner, helseutfordringer og sosiale problemer
• har kunnskap om ulike funksjonsvansker, de vanligste somatiske sykdommer, psykisk lidelse og konsekvenser av disse
• har kunnskap om atferdsanalyse og hvordan dette anvendes i omsorgs- eller opplæringsarbeid

Ferdigheter

Kandidaten

• kan møte brukere og samarbeidspartnere med respekt, samt kartlegge brukeres verdier og ønsker
• kan legge til rette for brukermedvirkning og tverrprofesjonelt samarbeid
• kan utføre metodisk miljøarbeid med sikte på trivsel, mestring, deltakelse og inkludering
• kan utføre forsvarlig legemiddelhåndtering
• kan gi veiledning, opplæring og grunnleggende pleie til personer med behov for omsorg/ habilitering/rehabiliteringstiltak
• kan utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper, aktuelt lovverk og som ivaretar brukernes behov og rettigheter

Generell kompetanse

Kandidaten

• har forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid
• kan dokumentere, kvalitetssikre og evaluere vernepleiefaglig arbeid i tråd med etiske retningslinjer og relevant teori
• kjenner til juridiske retningslinjer og særskilte etiske problemstillinger som gjelder for vernepleiefaglig arbeid
• anvender kunnskap om mennesker med utviklingshemming og kognitiv funksjonsnedsettelse

Studiet kan tas på heltid over tre år eller på deltid over fire år. Deltidsmodellen er bygget opp slik at teoristudiene tas på deltid, mens praksisstudiene gjennomføres på heltid. Deltidsstudenter må beregne heltidsstudier store deler av sitt siste studieår.

Studiet er emneorganisert, der hvert emne har et omfang på 10, 15 eller 20 studiepoeng. Heltids- og deltidsstudenter følger samme programplan.

Faglig innhold

Rammeplanen angir mål og formål for utdanningene, viser utdanningens omfang og innhold og gir retningslinjer for organisering, arbeidsmåter og vurderingsordninger. I programplan beskrives læringsutbytte for emner, og det skal gå tydelig frem hvilke forkrav som kreves for å kunne følge studiets progresjon.

Studiet er organisert slik at det i første studieår fokuseres på viktige teoretiske innføringsemner, etterfulgt av en praksisperiode. I andre og tredje studieår er det undervisning i metodefag, samt analyse og anvendelse av anerkjente miljøterapeutisk tiltak, med påfølgende praksisstudier.

I praksisstudier skal studentene arbeide og delta i aktiviteter på det enkelte praksissted og støtte seg til/benytte relevant teori fra fagemner som er gjennomført i forkant.

Teori- og praksisstudier er likeverdige måter å studere på. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid. Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk og skal utgjøre minimum 60 studiepoeng, hvorav 48 studiepoeng skal være i direkte brukerkontakt. Praksisstudiene skal knyttes til alle hovedemnene, og en av praksisperiodene skal være organisert slik at studentene tilegner seg nødvendig helsefaglig kompetanse og ferdigheter i legemiddelhåndtering.

Praksisstudiene skal omfatte sentrale arbeidsområder for vernepleiere. Alle praksisperioder skal være planlagte og målrettete, og det skal legges til rette for læring blant annet gjennom tilrettelagt veiledning av kompetent praksislærer, fortrinnsvis vernepleier.

Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse.

I utdanningen benyttes ulike arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Følgende arbeidsformer benyttes: forelesninger, inter-teaching, seminarer, gruppearbeid, skriftlige arbeider, praktiske øvelser og praksisstudier. I tillegg forventes det at studentene tilegner seg kunnskap ved selvstudier.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, samt gi en oversikt over hovedelementer i aktuelle temaer. Forelesninger brukes også til å gjennomgå spesielt krevende tema i pensum.

Inter-Teaching

Inter-teaching vil bli brukt som generell arbeidsform i enkelte teoriemner. Inter-teaching innebærer at studentene leser på forhånd og diskuterer litteraturen gruppevis. Dette fremmer studentenes deltakelse i undervisningen.

Seminarer

Universitetet organiserer obligatoriske seminarer knyttet til gitte oppgaver eller problemstillinger. Her vil studentene i tillegg til det faglige utbyttet få anledning til å utvikle sine samarbeidsferdigheter og få tilbakemelding på egen væremåte. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges, og studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. Ved disse seminarene vil faglærer være til stede for å gi tilbakemelding og veiledning.

Gruppearbeid

Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av fagstoff.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Ferdighetstrening gjennomføres på universitetets øvingspost og i forbindelse med praksisstudier.

Praksisstudier

Praksisstudier skal utvikle studentenes praktiske ferdigheter, og gjennomføres innen ulike virksomheter (kommunale helse- og omsorgstjenester, psykisk helse, rusomsorg, habilitering, rehabilitering, rusomsorgen, psykisk helse, eldreomsorgen, barnehage og skolesektor).

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene arbeide med problemstillinger, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Selvstudier

Studentene må selv ta ansvar for å tilegne seg mye av fagstoffet. Timeantallet til forelesninger holdes på et relativt lavt nivå, slik at studentene skal ha tid til selvstudium og selvorganisert kollokviearbeid. Kollokvier settes opp uten lærer og er et forum der man kan understøtte hverandres læring.

E-læring

Universitetet benytter nettbaserte læringsplattformer og det forutsettes at studentene har tilgang til internett. Studentene vil komme i kontakt med ulike digitale verktøy og nettbasert undervisning i enkelte emner i løpet av studiet. Dette er verktøy som Kahoot, flipped classroom, podcaster, video, elektroniske samskrivingsverktøy og andre digitale undervisningsverktøy.

Ekskursjoner

I enkelte emner vil det være aktuelt med obligatoriske ekskursjoner. Disse arrangeres for å gi studentene andre erfaringer enn det forelesninger kan gi, og for å etablere nærhet til praksisfeltet.

Bestått studium kvalifiserer for mastergrad i ergoterapi (engelsk: Master's Degree in Occupational Therapy) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Det bygger på bachelorgrad i ergoterapi eller tilsvarende.

Studiet har et omfang på 120 studiepoeng og gjennomføres som fulltidsstudium over to år eller som deltidsstudium over fire år. Undervisningen er samlet i bolker.

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger helsefremmende intervensjoner innen hverdagsliv og arbeidsliv som skal fremme aktivitet og samfunnsdeltakelse i befolkningen gjennom livsløpet. En økende heterogen og flerkulturell befolkningssammensetning hvor flere lever lenger med ulike sykdommer, stiller nye krav til kompetanse hos helse og sosialpersonell (Stortingsmelding 13, 2011-12). Masterstudiet i ergoterapi skal bidra til at ergoterapeuter utvikler spesialisert kompetanse til å møte disse samfunnsutfordringene.

Samfunnet står overfor flere utfordringer med økte ulikheter innen helse, utdanning og arbeid. For eksempel er cirka 700.000 innbyggere i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet (NAV, Arbeid og analyse). Økt sykefravær er også en utfordring for den enkelte og for samfunnet. Videre er det flere unge som ikke fullfører utdanning. Dette kan skape en situasjon hvor grupper av befolkningen i mindre grad får mulighet til å bidra i samfunnet gjennom arbeid eller studier.

Ulike hjelpebehov ser ut til å øke knyttet til helse og velferd for barn, ungdom, voksne og eldre, samtidig sees en knapphet på kompetent helse- og omsorgspersonell.

Masterstudiet i ergoterapi skal imøtekomme samfunnets behov for ergoterapeuter som har spesialisert kompetanse i analyse, utvikling og tilpasning av intervensjoner. Brukerne av ergoterapitjenester har behov for skreddersydde, helhetlig og målrettete tiltak som muliggjør deltakelse i hverdags- og arbeidsliv til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Intervensjoner kan rettes mot individet, men kan også være rettet mot grupper i befolkningen. Tilrettelegging i barnehage, skole, på arbeidsplasser og i hjemmet er viktige oppgaver for ergoterapeuter som bidrag til å fremme et inkluderende samfunn. Videre er tiltak i tråd med universell utforming sentrale innen ergoterapi. 

Nye teknologiske løsninger er i rivende utvikling og skaper både muligheter og utfordringer. Anvendelse av ny teknologi kan fremme aktivitet og deltakelse. Samtidig kan krav om bruk av ny teknologi bli et hinder for utsatte grupper som på grunn av redusert kognitiv kapasitet eller høy alder har begrensete forutsetninger for å kunne mestre dette.

Effektive intervensjoner forutsetter at avstanden mellom forskning og praksis minskes. De må ikke være atskilte virksomheter, men koples sammen. De vitenskapelige fagområdene kunnskapstranslasjon og implementeringsvitenskap har fokus på hvordan denne avstanden kan minskes. Forskning er basis for praksis, men springer også ut fra praksis. Forskningsresultater må få konsekvenser for praksis, slik at yrkesutøvelsen i størst mulig grad kan bygges på systematisk erfaring og dokumentert virkning. Praksis kan på den annen side være grunnlaget for forskning, slik at ny kunnskap kan resultere i ny eller endret praksis.

Aktuelle stillinger for kandidatene etter fullført studium kan være knyttet til

• fagutviklings- og planarbeid innenfor alle nivåer i helse-, velferds- og omsorgstjenesten
• klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
• undervisnings- og veiledningsoppgaver innenfor ergoterapi ved universiteter, høyskoler og institusjoner
• koordinering av større kliniske forskningsprosjekter
• undervisning og veiledning av kolleger, medarbeidere og samarbeidspartnere

En kandidat med mastergrad i ergoterapi er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer.

Målgruppen for masterstudiet er ergoterapeuter som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innenfor hverdags- og arbeidsliv.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har spesialisert kunnskap om intervensjoner som muliggjør deltagelse i hverdagslivet
• har spesialisert kunnskap om intervensjoner som muliggjør deltagelse i arbeidslivet
• har avansert kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder med spesiell relevans for helsefagene
• har kunnskap om forskningsfeltene og metodene innen kunnskapstranslasjon
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i ergoterapiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

 Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere og anvende teorier, modeller og strategier for intervensjoner
• utvikle, analysere og evaluere intervensjoner for hverdags- og arbeidsliv
• implementere vitenskapelig kunnskap i translasjon mellom forskning og praksis
• anvende inngående kunnskap om ulike forskningsdesign og metoder for å belyse ulike problemstillinger og forskningsspørsmål innen ergoterapi
• under veiledning gjennomføre et selvstendig og avgrenset forskningsarbeid i henhold til gjeldende metodiske og etiske standarder for forskning i helse- og samfunnsfag

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger
• reflektere over forholdet mellom kunnskap, profesjonsutøvelse og etikk
• kommunisere forskningsbaserte analyser, resultater og konklusjoner til spesialister og allmennheten
• bidra til innovasjonsprosesser i forskning, arbeidsliv, praksis og samfunn.

Det totale læringsutbyttet er konkretisert i emneplanene.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet). Se universitetets nettsider.

Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Hvert emne avsluttes med en eksamen. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet). Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet: 

• Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i bachelorprogrammet.
• Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i utvalgte emner.
• Vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
• Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen i legemiddelregning

I emnet VERNLEG1/VERNDLEG1/VERNLLEG1 Legemiddelregning, 1 stp. testes studentenes ferdigheter i legemiddelregning. For å bestå eksamen må studenten levere en feilfri besvarelse. Studenten har 3 forsøk på gjennomføring av eksamen. Dersom det etter den 3. eksamen er studenter som ikke har bestått, er det mulig å søke om et 4. og siste forsøk.

Progresjonskrav

Progresjonskrav i studiet er angitt i den enkelte emneplan.

Vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene vurderes til bestått/ ikke bestått. Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene. Student og praksislærer samarbeider om vurderingen av studentenes læringsutbytte i praksis. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne nå målene og bestå praksisperioden, skal studenten kalles inn til et møte mellom de berørte parter (student, representant for utdanningen og representant for praksisstedet). Studenten skal i møtet gis skriftlig melding eller varsel om at det er tvil om studenten vil kunne oppfylle målene og bestå praksisperioden. Dette møtet skal avholdes senest tre uker før praksisperiodens avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Midtveisvurdering

Student og praksislærer skal i samarbeid vurdere i hvilken grad praksisemnets læringsutbytter er nådd. Vurderingen skal gi studenten innsikt i og tilbakemelding om hvordan studentens ferdigheter og kunnskaper vurderes i praksisperioden. Midtveisvurderingen skal også avklare hva det er viktig å ha fokus på i siste halvdel av praksisstudiet. Vanligvis foregår dette muntlig midtveis i praksisperioden eller senest tre uker før avsluttende vurdering. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

Sluttvurdering

Student og praksislærer skal i samarbeid vurdere det totale læringsutbytte i praksisstudiet. Student og praksislærer skal skrive egne sluttevalueringer og praksisveileder skal gi skriftlig tilbakemelding i forhold til de vurderingskriterier som gjelder i skikkethetsforskriften. Faglærer deltar i vurderingen ved behov

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som vernepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.