EPN

Bachelorstudium i ergoterapi Programplan

Engelsk programnavn
Bachelor's Degree in Occupational Therapy
Gjelder fra
2018 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

Ergoterapi har som formål å fremme helse og livskvalitet gjennom meningsfull aktivitet og deltakelse. En viktig målgruppe er mennesker som har, eller står i fare for å få, vansker med utførelse av gjøremål i sitt hverdagsliv. Dette inkluderer lek, arbeid og deltakelse i fritids- og interesseområder. Ergoterapi fokuserer også på helsefremmende arbeid som rettes mot befolkningen generelt.

Ergoterapeuter jobber både på individ- og systemnivå innen mange områder i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Fokuset kan være på helsefremmende, forebyggende, rehabiliterende og habilitererende arbeid samt behandling. Ergoterapeuter jobber også med ulike brukergrupper i alle aldre innenfor forskjellige offentlige og private tjenester, eksempelvis barnehage, skole/ utdanning, NAV, opptreningsinstitusjoner, bedriftshelsetjeneste og brukerorganisasjoner.

Ergoterapifaget henter kunnskap fra aktivitetsvitenskap som dokumenterer at det er sammenheng mellom aktivitet, deltakelse og helse. Fokus er på daglige gjøremål og annen aktivitet som er viktig og meningsfull for helse, trivsel og utvikling i alle aldre og livsfaser. Aktivitet ses som et samspill mellom mennesker, aktiviteter og omgivelser. Alle mennesker velger aktiviteter ut fra muligheter, interesser, vilje, vaner, roller, verdier, kultur, tro på mestring og utførelseskapasitet. Aktivitet er sterkt innvevd i kulturen og må sees i forhold til individuelle, lokale og globale forhold.

Ergoterapeuter foretar aktivitetsanalyser og funksjonsvurdering for å definere aktivitetsmuligheter og -begrensninger. Deretter planlegges mål og tiltak som gjennomføres og vurderes i tett samarbeid med brukere. En viktig del av arbeidet er å tilrettelegge for læring. Derfor forutsettes det at ergoterapeuter har pedagogisk kompetanse innen veiledning og rådgivning. Relasjons- og samhandlingskompetanse, og kommunikasjons- og skriveferdigheter er grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelsen.

Ergoterapeututdanningens pedagogiske virksomhet tar utgangspunkt i det sosiokulturelle læringsperspektivet som ser på kunnskap som sosialt og kulturelt konstruert. Relasjoner og samspill mellom mennesker er grunnlaget for læring. Dette vil si at kunnskap endres og vedlikeholdes i en historisk, kulturell og sosial sammenheng i samhandling mellom individer. God studiekvalitet innebærer ved ergoterapiutdanningen å legge opp studieløpet slik at det gir rom for interaksjon, dialog og felles kunnskaps- og ferdighetsutvikling i alle faser av studiet. Studentene møter derfor ulike pedagogiske tilnærminger. Dissetilrettelegger for utvikling av kunnskap, ferdighet og generell kompetanse gjennom god kommunikasjon, aktiv deltakelse og samspill med lærere og medstudenter kombinert med individuelle studier.

I praksisperioder er det interaksjon med brukere og andre yrkesutøvere som er sentralt. For at bachelorstudenter innenfor helse- og sosialfagene kan få en felles referanseramme for utvikling av kunnskap og holdninger, har alle norske studier et felles innhold innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Formålet er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som skal kunne planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere gjennom tverrprofesjonelt tverrfaglig samarbeid i tråd med intensjonene i Lov om helsepersonell. 

Denne programplanen er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler, rammeplan for ergoterapeututdanning og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Den er i tråd med anbefalte retningslinjer for studieprogrammer fra World Federation of Occupational Therapists (WFOT) og European Network of Occupational Therapy in Higher Education (ENOTHE).

Fullført studium gir 180 studiepoeng. Det kvalifiserer til bachelorgrad i ergoterapi (Bachelor in Occupational Therapy) og gir autorisasjon som ergoterapeut i henhold til lov om helsepersonell.

Målgruppe

Målgruppen er alle som ønsker å utdanne seg til ergoterapeut.

Opptakskrav

Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse.

I forbindelse med opptak til ergoterapeututdanning må søkere fremlegge politiattest, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6. 

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av bachelorstudiet i ergoterapi.

Læringsutbytte

Formålet med ergoterapeututdanning er å utdanne brukerorienterte, selvstendige og reflekterte ergoterapeuter som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn som preges av mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for ergoterapifaglige tjenester.

Kompetansen innebærer at kandidaten etter fullført studium kan

  • bidra til å fremme helse, muliggjøre aktivitet, inkludering og deltakelse gjennom tilrettelegging for mestring av hverdagslivsaktiviteter
  • arbeide innen helsefremmende, forebyggende, behandlende og re/habiliterende virksomhet
  • resonnere profesjonelt, samhandle med brukere, pårørende og samarbeide tverrfaglig og tverrprofesjonelt
  • dokumentere kjennskap til globale helse- og miljøutfordringene i et samfunn i endring
  • anvende aktivitetsanalyser, virksomhetsanalyser og funksjonsvurderinger med fokus på aktivitetsutførelse og samspillet mellom aktivitet, person og omgivelser.
  • benytte intervensjoner som trening, tilrettelegging, veiledning og koordinering og vise kunnskap om forvaltnings- og samfunnsplanlegging
  • formidle, lede, utvikle og promotere ergoterapi
  • arbeide kunnskapsbasert og innovativt og utvikle egen kompetanse gjennom livslang læring

Denne kompetansen kan deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har bred kunnskap om ergoterapiens rolle og funksjon innen helsefremmende, forebyggende, habiliterende, rehabiliterende, behandlende og rådgivende virksomhet
  • har kunnskap om biologisk, medisinsk, psykologisk, pedagogisk, humanistisk, samfunnsfaglig og teknologisk vitenskap relatert til ergoterapifaglig yrkesutøvelse
  • har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap med vekt på grunnleggende begreper og teorier om menneskers aktivitet og deltakelse på individ, gruppe og systemnivå og kan anvende aktivitet både helsefremmende og terapeutisk
  • har bred kunnskap om samspillet mellom mennesker, aktivitet og omgivelser gjennom livsløpet
  • har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ergoterapi og andre nærliggende fagområder
  • har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling og plass i samfunnet
  • har kunnskap om velferdsstaten, dens profesjoner og betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid
  • har kunnskap om lokale og globale helse- og miljøutfordringer, det multikulturelle samfunn og storbyers spesielle muligheter og utfordringer
  • har kunnskap om forvaltningsnivåer i helse- og sosialsektoren, lovverk, helse-, sosial- og fagpolitiske føringer, prioriteringer og kjenner til arenaer hvor helse- og fagpolitikk debatteres

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • begrunne og dokumentere individers og gruppers rett til aktivitet og samfunnsdeltakelse
  • bidra i planarbeid for å muliggjøre tilgjengelighet, tilpasse omgivelser og påvirke til universell utforming på systemnivå
  • anvende aktivitets- og virksomhetsanalyser, funksjonsvurderinger og risikoanalyser for å muliggjøre aktivitet og fremme helse på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
  • anvende kartleggingsverktøy, analysere resultater og anvende aktivitet metodisk for å fremme brukers aktivitet og deltakelse
  • anvende behandlings- og intervensjonsmetoder som ADL- (aktiviteter i dagliglivet), funksjons-, bo- og arbeidstrening, lek, kreative uttrykksformer, tilrettelegging av aktivitet og miljø, designe og formidle tekniske hjelpemidler
  • samhandle i en terapeutisk relasjon og arbeide i samsvar med prinsippene for brukersentrert praksis
  • planlegge, lede og gjennomføre intervensjoner i grupper
  • initiere og ta ansvar for samordning av ulike tjenesteytelser for å sikre bruker et helhetlig tjenestetilbud og bidra i samarbeid og samhandling med andre yrkesutøvere i tverrprofesjonelt samarbeid
  • etablere partnerskap med institusjoner, virksomheter og brukergrupper for å forbedre vilkår for aktivitet og aktivitetsutøvelse
  • vise engasjement og bidra i diskusjoner og debatter knyttet til betydningen av menneskelig aktivitet og deltakelse
  • ta ansvar for ergoterapitjenesten inkludert administrasjon av ressurser og materiell, dokumentasjon av eget arbeid, kvalitetssikring og forbedring av tjenestetilbudet

Generell kompetanse

Kandidaten kan

  • møte mennesker med empati og respekt, utøve etisk forsvarlig praksis, følge nasjonale og internasjonale lovverk og retningslinjer for profesjonell yrkesutøvelse innen helse og sosialtjenesten både på system- og individ nivå.
  • arbeide kunnskapsbasert, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og identifisere lærings- og kompetansebehov for å sikre livslang læring
  • forholde seg til et mangfoldig samfunn og respektere individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller
  • planlegge og gjennomføre relevante prosjekter og komplekse arbeidsoppgaver som strekker seg over tid og som bidrar til utvikling av teori og/eller praksis, alene og som deltaker i en tverrprofesjonell gruppe
  • anvende ressursorienterte, myndiggjørende og problemløsende arbeidsmodeller
  • formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig via bruk av egnede og varierte uttrykksformer i ulike sammenhenger og til ulike grupper
  • vise innsikt i kreative prosesser og beherske enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap
  • ta en aktiv rolle i kvalitetssikring, forbedring, utvikling og promotering av tjenestetilbud og fagutøvelse

Innhold og oppbygging

Studiet er organisert i 12 emner. 11 emner er profesjonsspesifikke mens ett ( ERGO3000) er felles for flere av studiene ved Fakultet for helsefag. Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med stigende krav til kompetanse i og forståelse av ergoterapifaget og relatert viten. Alle emner avsluttes med eksamen eller sluttvurdering.

1. studieår er delt i fire emner som alle inneholder grunnleggende kunnskap om mennesket i aktivitet og deltakelse.

2. studieår inneholder også fire emner som alle fokuserer på aktivitet i kartlegging og intervensjon innen helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende arbeid.

3. studieår inneholder et emne i internasjonal folkehelse og tre emner som omhandler sammenfattende, utforskende og kritisk reflekterende yrkesutøvelse.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

  • For å begynne i 2. studieår må alle emnene i 1. studieår være bestått
  • For å begynne i 3. studieår må alle emnene i 2. studieår være bestått

I tillegg er det progresjonskrav mellom de to praksisperiodene i 2. studieår. Halve studentkullet tar emnet ERGOPRA1 før ERGOPRA 2, mens den andre halvparten tar ERGOPRA2 før ERGOPRA1.

For studenter som tar ERGOPRA1 før ERGOPRA 2 gjelder følgende:

  • ERGOPRA1 må være bestått før studenten kan påbegynne ERGOPRA2

For studenter som tar ERGOPRA2 før ERGOPRA1 gjelder følgende:

  • ERGOPRA2 må være bestått før studenten kan påbegynne ERGOPRA1
Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. semester

3. studieår

6. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av gruppearbeid og individuelt arbeid.

Ferdighetstrening/ brukerrettet ferdighetstrening

Studentene skal tilegne seg ferdigheter gjennom praktisk trening basert på teoretiske begrunnelser. De skal mestre terapeutisk bruk av aktivitet, hvilket er grunnleggende for yrkesutøvelsen.  En del av ferdighets-treningen vil foregå sammen med brukere/pasienter. Studentene får undervisning og veiledning underveis i ferdighetstreningen for å fremme refleksjon over og diskusjon av aktiviteter, ferdigheter og teori. Dette er viktig grunnlag for at de skal kunne utvikle evne til å vurdere egen yrkesutøvelse.

Seminar

Seminar er gjerne en sammensatt undervisningsform som kan bestå av forelesning, diskusjon, gruppearbeid, oppgaveløsning og praktiske øvelser. Seminarformen stiller krav til at studentene møter forberedt og deltar aktivt med eget arbeid og i diskusjoner.

Forelesninger

Fagområdene er i stadig utvikling, og ressursforelesninger blir i hovedsak benyttet for å presentere nytt fagstoff. Forelesningene skal synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor sentrale temaer og formidle aktuelle problemstillinger. Innenfor enkelte tema erstattes tradisjonelle forelesninger med digitale filmklipp eller opptak av forelesninger.

Gruppearbeid

Utdanningen gjør bruk av ulike former for gruppearbeid gjennom hele studiet.  Gjennom idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og annet samarbeid skal studentene stimulere hverandres læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse.

Skriftlige oppgaver

Oppgaveskriving gir verdifull trening i skriftlig formidling som er en viktig del av ergoterapeuters arbeid. Skriftlig arbeid krever evne til å sette sammen og strukturere kunnskap for å få dypere forståelse. Mange av oppgavene krever at studentene utarbeider egne problemstillinger og gir anledning til å bli kjent med vitenskapelige arbeidsmåter. Oppgavenes omfang og type vil variere. Det vil variere om de skal skrives individuelt eller i gruppe og om det gis veiledning. Individuell skriving fremmer selvstendighet, mens et fellesprodukt stiller store krav til samarbeid. Enkelte oppgaver inngår i eksamensmappene og må være levert før studenten kan fremstille seg til eksamen, se "Vurdering".

Praksisstudier

Praksis har en viktig plass i studiet og tilsvarer 45 studiepoeng. Studentene utplasseres ved eksterne praksissteder for å kunne utvikle ny kunnskap, ferdighet og generell kompetanse gjennom direkte kontakt med brukere. På bakgrunn av teori og erfaring som studentene har tilegnet seg tidligere i studiet, skal de fordype seg i teoretisk og praktisk kunnskap som er sentral på praksisstedet. Samtidig skal de lære seg ergoterapifaglige metoder og skaffe seg erfaring med aktiviteter og aktivitetsproblemer hos ulike brukergrupper både i og utenfor institusjon.

Første semester har en kort praksisperiode for å introdusere ergoterapeutisk yrkesutøvelse tidlig i studiet (emne ERGO1000). Andre og tredje studieår har lange praksisperioder for at studentene skal kunne utvikle handlingskompetanse i reelle yrkessituasjoner på en deltakende og forpliktende måte. Studentene får faglig veiledning av ergoterapeut.

Internasjonalisering

Ergoterapeututdanningen vektlegger et globalt og internasjonalt perspektiv. Utvikling av undervisning og forskning skjer gjennom samarbeid med internasjonale partnere.

Utdanningen har utvekslingsavtaler med samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Studentene får tilbud om utveksling i 6.semester. Varigheten vil være mellom tolv uker og seks måneder. Utveksling kan være knyttet opp mot teoristudier, praksisstudier og bacheloroppgave. Vi viser til kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold.

I emnet ERGO3000 International Public Health er undervisning og pensum på engelsk, mens studentene kan velge engelsk eller norsk som eksamensspråk.

Studenter med interesse for internasjonalisering kan i løpet av studiet gjennomføre ulike aktiviteter med internasjonalt og flerkulturelt innhold, som til sammen kvalifiserer til et "Certificate of International Learning" (CIL).

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. I praksisstudier vil manglende godkjenning av arbeidskrav kunne medføre ikke bestått praksis, og telle som ett (1) forsøk på praksisperiode. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse og skriftlige oppgaver.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om minimum 80 % tilstedeværelse innenfor områder av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Dette medfører at det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse i forelesninger, introduksjoner til emner og tema, gruppearbeid, veiledning, ferdighetstrening, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Det kan også være krav om tilstedeværelse i andre studieaktiviteter. Det vises til emneplanene for informasjon om hvilke aktiviteter som er obligatoriske i hvert enkelt emne.

I praksisemner kreves det minimum 90 % obligatorisk tilstedeværelse.  

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten ikke oppfyller arbeidskrav om tilstedeværelse i et emne, må studenten normalt følge undervisning og avlegge eksamen med neste kull. Dette vil innebære en forsinkelse i studentens studieløp. I særlige tilfeller kan utdanningen vurdere dispensasjon gjennom kompensatoriske krav. En eventuell søknad om dispensasjon må fremsettes skriftlig til utdanningen.

Skriftlige oppgaver

Emnet ERGOPRA2 Praksis - psykisk helse: behandling og re-/habilitering har skriftlige oppgaver som arbeidskrav. En skriftlig oppgave som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom andre forsøk på arbeidskrav i praksis ikke godkjennes vil praksis bli registrert som ikke bestått og telle som ett (1) forsøk på å bestå emnet. Manglende innlevering av obligatorisk skriftlig arbeid innen angitt frist teller som ett forsøk på å få godkjent arbeidskravet.

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige oppgaver, frister etc. fremgår av emne- og undervisningsplanen. 

Vurdering og sensur

Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat.

Vurderingene gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Utdanningen har tilsynssensor som skal bidra til kvalitetssikring av studieprogrammet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på 3 år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet. 

Vurdering av praksis

I praksisperiodene som ligger i emnene ERGOPRA1, ERGOPRA2 og ERGOPRA3, skal studentens prestasjon vurderes til bestått/ikke bestått. Nærmere bestemmelser om kriterier for å bestå er angitt under det enkelte emne i programplanen og i undervisningsplanen for emnet.

Eksamen

Alle emner avsluttes med eksamen eller sluttvurdering. Alle emner har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen/sluttvurdering. Det vises til emneplanene for nærmere bestemmelser. 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

All detaljert informasjon om eksamen gis i retningslinjer for den enkelte eksamen i god tid før eksamen.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren alene eller sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for intern sensors vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre ergoterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Øvrig informasjon

Informasjon om programplan:

Vedtatt av styret for Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo 10.5.2011

Siste endring vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsefag 7.2.18

Gjelder for studentkull 2018 Høst