Kompletterende utdanning for bioingeniører med laboratoriemedisinsk utdanning fra land utenfor EU/EØS Programplan

Fotojournaliststudiet inneholder fotojournalistisk arbeidsprosess og metode, journalistisk teori og metode, bildelære, språk og mediekunnskap. Undervisningen i de ulike fagområdene blir i hovedsak gitt integrert. Det journalistiske bildets historie samt pressehistorie inngår i emner på de ulike klassetrinnene.

Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

• Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i fotojournalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det lokale og det nasjonale, til det globale og internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker, er det ukentlige forelesninger i språk og medier og samfunn det første semestret. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Fotojournalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av oppgavene i grupper er en grunnstamme i undervisningen. Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Praktiske oppgaver oppsummeres gjennom metoderapport eller refleksjonsnotat. Teoretiske elementer finnes gjennom hele forløpet, i pensum, forelesninger og i eksamensoppgaver. Bildeteori for fotojournalister (FOTO2100) er et teoretisk emne.

Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk må studentene bruke engelsk.

Praktiske oppgaver

Praktiske oppgaver i alle emner har tre deler. Første del handler om idé, research og pitching. Andre del er selve den fotojournalistiske oppgaven. Tredje del oppsummering gjennom en metoderapport eller et refleksjonsnotat. Alle tre deler må være godkjent.

Mappe

Studentene samler alle ferdige og godkjente oppgaveløsninger, utkast og underkjente oppgaveløsninger i en mappe. Mappevurdering brukes både i undervisning og til eksamen.

Arbeidskravene (obligatoriske oppgaver) er helt sentrale i arbeidet med mappa (se nedenfor om arbeidskrav).

Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. Vurderingen blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet. Til eksamen kan mappa brukes på ulike måter: Studentene kan for eksempel bli bedt om å skrive et refleksjonsnotat med tilknytning til utvalgte arbeider fra mappa og til pensum, eller de kan bli bedt om å levere utvalgte arbeider fra mappa til kvalitetsbedømmelse.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Opptakskrav:

• Fullført utdanning som bioingeniør eller lignende innen laboratoriemedisin, minimum på bachelornivå
• Vedtak fra Helsedirektoratet som sier at kompletterende utdanning må tas som et av flere kvalifiseringstiltak for å oppnå autorisasjon som bioingeniør i Norge
• Faglig vurdering som tilsier at kompletterende utdanning kan fullføres og at omfang av påkrevde emner ikke overskrider 60 studiepoeng
• Oppfylle krav til norsk og engelsk i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning

Ved konkurranse om studieplassene prioriteres søkere med dokumentert fluktbakgrunn utenfor EU/EØS-området. Deretter rangeres søkere etter reglene fastsatt i forskrift for opptak til studier ved universitetet.

Opplysning om autorisasjon:

For å søke autorisasjon i etterkant av studiet må du i tillegg til karakterutskriften fra kompletterende utdanning legge ved dokumentasjon på kurs i nasjonale fag, se https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/autorisasjon-og-lisens/sprakkrav-kurs-i-nasjonale-fag-kurs-i-legemiddelhandtering-og-fagprove#spraakkrav

Studentene på dette studiet har laboratoriemedisinsk utdanning på minimum bachelornivå fra et land utenfor EU/EØS. En kandidat med fullført Kompletterende utdanning for bioingeniør med utdanning fra land utenfor EU/EØS har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om kvantitative og kvalitative laboratorieanalyser, laboratorieteknikker og analyseprosesser som benyttes i bioingeniørfaglig arbeid
• har kunnskap om laboratorieutstyr, avanserte analyseinstrumenter, informasjonsteknologi og automasjonssystemer
• har bred kunnskap om laboratoriemetoders begrensninger og feilkilder og systemer for å sikre pålitelige analysesvar, herunder interne kvalitetskontrollprogram og analyseovervåkning
• har kunnskap om analysenes anvendelse og betydningen av prøveresultater både i relasjon til kroppens normale funksjon og til sykdom
• kjenner til vitenskapelige metoder for forsknings- og utviklingsaktivitet innen bioingeniørfaget
• kan oppdatere sin kunnskap gjennom informasjonsinnhenting og i kontakt med fagmiljøet og yrkesfeltet
• kjenner til laboratoriemedisinens plass i helsetjenesten og bioingeniørfagets egenart, historie og utvikling

Ferdigheter

Kandidaten

• har innsikt i praktiske og teoretiske bioingeniørfaglige problemstillinger og kan ta begrunnede valg ved å anvende faglig kunnskap og resultater fra relevant forsknings- og utviklingsarbeid
• kan anvende medisinsk, statistisk og laboratorieteknisk kunnskap til å kvalitetssikre eget arbeid
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, søke og ta imot veiledning
• kan tilegne seg ny kunnskap, forholde seg kritisk til fagstoff fra ulike kilder og bruke kilder på en korrekt måte
• kan beherske analyseteknikker og kan anvende metoder, laboratorieutstyr og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier
• kan beherske kapillær- og venøs blodprøvetaking av voksne etter gjeldende forskrift, og bidra til trygghet og forutsigbarhet for pasienten i prøvetakingssituasjonen
• kan beherske faglige uttrykksformer, kan innhente, dokumentere og formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan følge yrkesetiske retningslinjer og reflektere over etiske problemstillinger i sin yrkesutøvelse og i møte med pasienter
• kan planlegge og gjennomføre bioingeniørfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene eller som deltaker i en gruppe
• kan arbeide selvstendig, systematisk og nøyaktig i tråd med etiske krav og gjeldende prosedyrer, lover og forskrifter
• kan dokumentere og formidle bioingeniørfaglig kunnskap gjennom muntlig og skriftlig presentasjon på norsk
• kan arbeide tverrfaglig og samhandle med andre yrkesgrupper til beste for pasienten, respektere individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller og bidra til å sikre likeverdige helsetjenester for alle grupper i samfunnet
• kan aktivt bidra i utvikling av bioingeniørfaget og bioingeniørens rolle i samfunnet
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til systematiske, kvalitetsforbedrende og bærekraftige arbeidsprosesser

Arbeidskrav er en felles betegnelse på obligatoriske bidrag fra studenten i emnet. Arbeidskrav kan være praktiske fotojournalistiske oppgaver. Det kan også være teoretiske oppgaver, eller deltakelse og bidrag i felles undervisning og gruppearbeid.

En student kan framstille seg til eksamen når obligatoriske oppgaver er levert og godkjent slik det enkelte emnet krever. Se planen for det enkelte emne. Oppgaver, frister og leveringsmåter blir kunngjort i emnets semesterplan.

Omfanget på det enkelte arbeidskrav vil variere ut fra sjanger og medium. Eventuelle krav til omfang fremgår i den enkelte emneplanen eller de blir kunngjort i emnets semesterplan.

På arbeidskrav gis det tilbakemelding i form av godkjent/ikke godkjent.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i emneplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Obligatorisk deltakelse

• Det er obligatorisk å delta i gruppegjennomgangen av obligatoriske oppgaver. Obligatorisk deltakelse i gjennomgangene er et pedagogisk virkemiddel for å gi studentene trening i å kommentere og reflektere over egne og andres arbeider. Det kreves at studenten selv tar ansvar for forbedring av eget og andres arbeid i gruppegjennomgangene. Hvilke oppgaver som skal gjennomgås i gruppe framgår av semesterplanen/emneplanen som gjøres tilgjengelig for studentene ved semesterstart.
• Det er obligatorisk å delta i praktisk undervisning og introduksjonsforelesninger i de fotojournalistiske emnene. Dette skal sikre at studentene har nødvendige forkunnskaper for å kunne løse praktiske oppgaver i studiet. Hvilke emner dette gjelder framgår i semesterplanen og av den enkelte emneplanen.
• Dersom utdanningen organiserer kriseøvelse eller en samlet fotojournalistisk respons på en nyhetshendelser vil denne være obligatorisk.
• Fravær, også det som skyldes sykdom, kompenseres etter avtale med faglærer.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av kollokvier og individuelt arbeid.

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Helse- og naturvitenskapelig teori settes i en bioingeniørfaglig sammenheng og relateres til yrket allerede fra starten av studiet. En stor del av studiet omfatter yrkesrelevante og problemorienterte oppgaver hvor problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid er en forutsetning.

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser i form av digitale læreverk som bokskapet, digitale forelesninger, filmklipp, tester og oppgaver. Slike ressurser kan for eksempel brukes i forkant av laboratoriekurs som forberedelse til laboratorieoppgavene, eller som forberedelse i forkant av seminarer organisert som «omvendt undervisning» (se under). Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til undervisningen. Eksamen gjennomføres digitalt i flere emner.

De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.

Selvstudier, studentsamarbeid og gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, hverandrevurdering, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Skriftlige arbeider

Skriftlig arbeid utføres både individuelt og i grupper. Gjennom studiet arbeider studentene med ulike former for skriftlige oppgaver. Gjennom arbeidene skal studentene lære å se sammenhenger, utvikle dypere kunnskap og forståelse samt utvikle godt fagspråk. Det forventes at studentene supplerer fagstoff fra undervisningen og pensumlitteraturen med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og nettressurser. I noen emner vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemeldinger.

Laboratorierapporter

En laboratorierapport er en dokumentasjon på gjennomført laboratoriearbeid. Studentene får oppfølging i form av veiledning og tilbakemelding på innleverte rapporter. Studentene får også tilbakemeldinger fra medstudenter på enkelte av arbeidene.

Logger

En logg skrives individuelt i forbindelse med arbeidet i laboratoriet. Den er ment som hjelp til å fokusere på alt som gjøres underveis i arbeidet. Studentene får tilbakemelding på innleverte logger.

Mapper

En mappe er en systematisk samling av studentens egne arbeider. Mapper brukes for å skape struktur i studentens læring og er et hjelpemiddel for å tilegne seg kunnskap innen et emne og se sammenhenger mellom ulike deler av studiet.

Prosjektarbeider

Prosjektarbeider skal gi erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Studentene utarbeider problemstillinger og arbeider både selvstendig og i grupper.

Refleksjonsnotater

Refleksjonsnotat skrives for at studenten skal utvikle evne til kritisk tenkning og refleksjon over egen læring.

Forelesninger

Forelesninger benyttes til å gi oversikt, gjennomgå vanskelig stoff, synliggjøre sammenhenger og drøfte relevante problemstillinger. Forelesninger belyser i tillegg nødvendig teori for å forstå bakgrunn, utførelse og tolkning av resultater fra laboratorieøvelsene og deres betydning. I enkelte emner kan deler av forelesningene være digitale.

Seminarer

I seminarer får studentene engasjere seg i faglige temaer for å utdype sine kunnskaper og oppøve ferdigheter i faglig formulering og refleksjon. Dette skjer gjennom faglige innlegg, oppgaveløsing og diskusjon.

Omvendt undervisning

I flere emner er deler av undervisningen organisert som omvendt undervisning (flipped classroom). Det innebærer for eksempel at en forelesning erstattes med digitale læringsressurser som filmklipp eller digitale forelesninger. Disse gjøres tilgjengelig for studentene på forhånd og studentene forbereder seg ved å se filmene før de kommer til undervisningen. På denne måten frigjøres tid til problemløsende aktiviteter sammen med lærerne i emnet. I forkant av laboratoriekurs kan demonstrasjonsvideoer brukes for at studentene skal bli kjent med metoder og fremgangsmåter på forhånd.

Det skilles mellom ferdighetstrening i universitetets laboratorier og ekstern praksis ved medisinske laboratorier.

Ferdighetstrening ved universitetet

Laboratoriet er bioingeniørenes viktigste arena for yrkesutøvelsen. Veiledet ferdighetstrening i blodprøvetaking og laboratoriearbeid er derfor en sentral del av undervisningstilbudet. I emner hvor laboratoriearbeid inngår som del av undervisningen anvender studentene relevant laboratorieutstyr og utvikler ferdigheter i laboratorieteknisk arbeid.

I undervisningen legges det vekt på at studentene forstår begreper og prosedyrer, arbeider systematisk samt kombinerer teori og praksis for å sikre kvaliteten av prøveresultater og undersøkelser. Den grunnleggende ferdighetstreningen foregår i universitetets laboratorier, mens mer omfattende læring til yrket skjer i de ulike periodene med ekstern praksis.

Ekstern praksis

Yrkesfeltet er en viktig læringsarena for utdanning av bioingeniører. Læringen skjer i autentiske yrkessituasjoner under veiledning av fagutøvere med relevant erfaring. Det legges vekt på at læringen i praksis er knyttet til yrkesrelevante situasjoner og problemstillinger, som gir studentene erfaring med bioingeniøryrkets oppgaver og ansvar. Gjennom ekstern praksis vil studentene få innsikt i hvilken funksjon medisinske laboratorier har i helsetjenesten. De møter pasienter og får trening i samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper.

Ekstern praksis, BIOBPRA1 Praksis i medisinsk biokjemi 10 stp. eller BIOBPRA2 Bioingeniørfaglig praksis 10 stp. foregår ved samarbeidende institusjoner i Osloregionen og andre sykehuslaboratorier i Norge. Faglig vurdering avgjør hvilket praksisemne studenten skal gjennomføre.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er å

• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Flere deler av studiet har obligatorisk tilstedeværelse for å sikre at studenten har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene.

Det kreves minimum 90 prosent tilstedeværelse i laboratoriearbeid som gjennomføres i utdanningens laboratorier. I timeplanfestet gruppearbeid, prosjektarbeid og seminarer kan det være krav om minimum 80 prosent tilstedeværelse. Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse er angitt i emneplanene.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk undervisning som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. For mer informasjon om krav til tilstedeværelse i praksis, se «Vurdering av ekstern praksis» nedenfor.

Skriftlige arbeider

Flere emner har skriftlige oppgaver, rapporter eller logger som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Praktiske tester

I noen emner skal studentene gjennomføre individuelle praktiske tester i laboratorieferdigheter.

Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, blir det tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Godkjenning er en forutsetning for å kunne fremstille seg til ordinær eksamen.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene og skal understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytter. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av ekstern praksis

Ekstern praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, vurderingskriterier samt den løpende skikkethetsvurderingen gjennom praksisperioden. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og eventuell undervisning som gis på utdanningen. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

• mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet.
• mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre bioingeniøryrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Fakultet for helsevitenskap

Institutt for naturvitenskapelige helsefag

Godkjenning

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 21.10.21.Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 13.12.23