EPN-V2

BIOB2100 Histopatologi og cytologi Emneplan

Engelsk emnenavn
Histopathology and Cytology
Studieprogram
Bachelorstudium i bioingeniørfag
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2024/2025
Emnehistorikk

Innledning

Emnet omfatter praktisk anvendelse av laboratorieanalyser på celler og vev relatert til patologiske tilstander. Grunnleggende kunnskap innen morfologiske analyser er nødvendig for at bioingeniørene skal kunne planlegge, utføre, kvalitetssikre og vurdere biomedisinske analyser. I emnet vektlegges relevant teori relatert til pre-analytiske forhold, aktuelle analyser og mikroskopering av celle- og vevspreparater. Emnet omfatter også utvalgte histologiske og cytologiske metoder som benyttes i kreftdiagnostikk, inklusive immunologiske metoder. Kunnskap om celler og vev og relevante analyser er viktig innen denne del av bioingeniørfaget, fordi vurderinger som gjøres ved mikroskopering er til dels subjektive.

Forkunnskapskrav

  • Bestått første studieår eller tilsvarende i bachelorstudium i bioingeniørfag, med unntak for emnet BIOB1060 eller
  • Opptak til kompletterende utdanning for bioingeniører

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan forklare prinsippene for celle- og vevspreparering for lysmikroskopi/ digitalpatologi
  • kan gjøre rede for relevant teori og prinsipper bak utvalgte analyser, generell fargeteori, oversiktsfarging og spesialfargeteknikker og kan forklare metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger
  • har kunnskap om anvendelse av antistoffer som analyseverktøy og ulike deteksjonsteknikker
  • kan gi eksempler på sentrale immunologiske metoder og teknikker som anvendes på biologiske væsker, celler og vev
  • kjenner til metoder og bruksområder innen molekylærpatologi
  • kan forklare sammenhengen mellom analyseresultater, sykdomsmekanismer og sykdomsprogresjon i celler og vev
  • kan forklare hvordan aktuelle metoder for påvisning av sykdom kan gi svar på diagnose og persontilpasset behandling
  • kan definere aktuelle kvalitetsbegreper og beskrive hvordan preanalytiske, analytiske og postanalytiske forhold kan påvirke analysesvar innen histologi og cytologi

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende relevante instrumenter og teknikker under veiledning
  • kan mikroskopere celle- og vevspreparater med en viss grad av selvstendighet
  • kan beskrive morfologi og gjenkjenne cytologiske bilder av cervixpreparater og utvalgte non-gyn preparater ved normale, premaligne og maligne tilstander
  • kan planlegge og utføre utvalgte analyser og vurdere deres pålitelighet
  • kan vurdere analysekvaliteten ut fra definerte kvalitetsbegreper basert på sammenheng mellom sentrale teoretiske prinsipper, utførelse og resultat

Generell kompetanse

Studenten

  • viser respekt for pasienten bak prøvematerialet, og utviser ansvarlighet i analysearbeidet

Innhold

Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng:

  • Histopatologiske teknikker 4,5
  • Cytologi 3,0
  • Immunhistokjemi 1,5
  • Urinmikroskopi 1,0

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, oppgaver (individuelt og i gruppe), hverandrevurdering og laboratoriearbeid.

Undervisningen omfatter laboratoriearbeid og mikroskopering. Relevant teori knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, innlæringsspørsmål og individuelle oppgaver og ulike former for gruppeoppgaver, i tillegg til selvstudier. Problemløsing, refleksjon og samarbeid er en forutsetning. Studentene gir hverandre tilbakemeldinger på enkelte av de skriftlige oppgavene. Mappe inngår som et viktig læringsverktøy i emnet.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

  • minimum 90 prosent tilstedeværelse i laboratorieundervisning
  • minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid

Vurdering og eksamen

Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter.

Hjelpemidler ved eksamen

Portfolio produced by the student

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Sensorordning

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Emneoverlapp

8,5 studiepoeng overlapp med BIO2100