EPN

BIOB2200 Medisinsk mikrobiologi og infeksjonsimmunologi Emneplan

Engelsk emnenavn
Medical Microbiology and Immunology
Studieprogram
Bachelorstudium i bioingeniørfag / Kompletterende utdanning for bioingeniører med laboratoriemedisinsk utdanning fra land utenfor EU/EØS
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2024/2025
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Medisinsk mikrobiologi omfatter alle typer mikroorganismer som kan gi infeksjonssykdom hos mennesker og den immunologiske responsen ved slik sykdom. Mikrobiologiske laboratorier skal bidra til raskest mulig å påvise og karakterisere smittestoffer og eventuelt antistoffsvar hos pasienter med mistenkt infeksjon. Dette er viktig for best mulig behandling av den enkelte pasient, og er nødvendig for så raskt som mulig å oppdage et utbrudd, identifisere smittekilder i utbrudd, sanere smittereservoar og iverksette forebyggende tiltak mot videre smittespredning. 

Grunnleggende kunnskap innen medisinsk mikrobiologi og immunologi er viktig fordi bioingeniører har ansvar for å utføre og kvalitetssikre de analyser og påvisningsmetoder som brukes i denne type laboratorier. I emnet vektlegges påvisning og identifikasjon av mikroorganismer og påvisning av bakteriers følsomhet/resistens overfor antibiotika samt metoder for å påvise antistoff mot mikroorganismer. Videre legges det vekt på hvordan de ulike mikroorganismene gir infeksjonssykdommer (patogenese) og hvordan balansen mellom mikroorganismenes virulens og vertens immunforsvar avgjør hvor alvorlig sykdommen blir. 

Forkunnskapskrav

  • Bestått første studieår eller tilsvarende i bachelorstudium i bioingeniørfag, med unntak for emnet BIOB1060 eller

  • Opptak til kompletterende utdanning for bioingeniører 

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Studenten 

  • kan beskrive viktige egenskaper hos noen av de vanligst forekommende humanpatogene mikroorganismer 
  • kan gi eksempler på hvordan mikroorganismer kan forårsake sykdom
  • kan beskrive hovedprinsippene for virkningsmekanismer av antibiotika
  • kan beskrive noen resistensmekanismer hos bakterier og forklare hvordan bakterier kan utvikle resistens overfor antibiotika
  • kan forklare hvordan mikroorganismer kan påvises ved hjelp av mikroskopi, dyrking, biokjemiske,- immunologiske,- og genteknologiske metoder og massespektrometri og beskrive metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger
  • kan vurdere hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer kan ha i forskjellige typer prøvemateriale
  • kan forklare prinsippene for ulike immunologiske metoder for påvisning av antistoff mot mikroorganismer og beskrive metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger 
  • kan forklare hvordan aktuelle metoder og analyser kvalitetssikres
  • har kunnskap om prøvetaking og riktig behandling av ulike typer prøvemateriale til mikrobiologiske undersøkelser, og hvordan analytiske, pre- og postanalytiske forhold påvirker analysesvar
  • kan forklare prinsipper for sterilisasjon og desinfeksjon
  • kjenner til hvordan samfunnsmessige forhold har betydning for omfanget av ulike infeksjonssykdommer og utvikling av resistens nasjonalt og globalt

Ferdigheter 

Studenten 

  • kan påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikroorganismer og utføre resistenstesting overfor antibiotika, kvalitetssikre metoder som benyttes samt vurdere feilkilder
  • kan utføre og kvalitetssikre ulike metoder for å påvise antistoffsvar hos pasienter i forbindelse med infeksjon eller vaksinasjon og vurdere eventuelle feilkilder knyttet til disse
  • kan utføre arbeidet på en forsvarlig måte slik at smittevernet ivaretas
  • kan følge prosedyrer for forsvarlig avfallshåndtering både med hensyn til smittefare og miljø

Generell kompetanse  

Studenten 

  • kjenner til lover og forskrifter som regulerer smittevernet i samfunnet og helsetjenesten
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse, holde seg faglig oppdatert, søke og ta imot veiledning
  • kan tolke en bestilling med kliniske opplysninger og formidle korrekt prøvesvar

Innhold

Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng:

  • Mikrobiologi: 7 stp
  • Infeksjonsimmunologi: 3 stp

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, oppgaver (individuelt og i gruppe) og laboratoriearbeid.

Mesteparten av undervisningen foregår i laboratoriet der påvisning av mikroorganismer og eventuelle antistoffer mot disse undersøkes fra forskjellig typer prøvemateriale. Relevant teori knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, individuelle oppgaver og ulike former for gruppeoppgaver i tillegg til selvstudier. 

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent: 

  • minimum 90 prosent tilstedeværelse i laboratoriearbeid 
  • minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid  
  • laboratorierapporter etter gitte kriterier  

 

Vurdering og eksamen

Individuell praktisk eksamen, 3 timer.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler tillatt.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Sensorordning

Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 prosent av besvarelsene. Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode.

Emneoverlapp

7 studiepoeng overlapp med BIO2200 Medisinsk mikrobiologi og immunologi.