BIOB2200 Medisinsk mikrobiologi og infeksjonsimmunologi Emneplan

Emnet har hovedvekt på grunnleggende kjemi og innholdet blir presentert i en bioingeniørfaglig sammenheng. Det gis også en innføring i kjemiske analyseprinsipper som er aktuelle for biomedisinske analyser og som settes i sammenheng med kvalitetssikring av analyseresultater. Laboratoriepraktiske aspekter, inkludert sikkerhet, blir belyst i laboratorieundervisningen. Kunnskap om kjemi er et viktig grunnlag for å forstå fagområder som fysiologi, biokjemi, cellebiologi og molekylær genetikk senere i studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Studenten 

• kan gjøre rede for sentrale begreper innen grunnleggende statistikk
• kan gjøre rede for muligheter og begrensinger ved ulike statistiske metoder og tester som er relevant for anvendelser i laboratoriet
• kan gjøre rede for de viktigste elementene ved metodevalidering
• kan gjøre rede for de viktigste elementene ved intern kvalitetskontroll i laboratoriet
• kan gjøre rede for prinsipper og krav knyttet til akkrediteringsordningen

Ferdigheter 

Studenten 

• kan velge og anvende hensiktsmessige parametriske- og ikke-parametriske statistiske tester på problemstillinger relevant for laboratoriearbeid
• kan gjøre vurderinger knyttet til daglig kvalitetskontroll i laboratoriet
• kan vurdere og planlegge hvilke elementer som bør være med i metodevalideringsarbeid
• kan benytte relevante IT-verktøy for problemstillinger innen laboratoriestatistikk

Generell kompetanse  

Studenten 

• kan velge og anvende hensiktsmessig statistisk verktøy for aktuelle problemstillinger og vurderinger i laboratoriet 

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger og veiledede seminarer.

Digitale læringsressurser benyttes i emnet i form av videoforelesninger, digitale tester og øvingsoppgaver. Det vil også bli gitt opplæring i programvare for statistiske anvendelser. I studentarbeidet inngår obligatoriske oppgaveinnleveringer, både individuelt og i grupper.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent: 

• minimum 80 prosent tilstedeværelse i seminarer
• individuell oppgave i statistikk og bruk av regneark
• individuell digital test
• gruppeoppgave i metodesammenlikning og bruk av statistikkprogramvare, 2000 ord +/- 10 prosent, 3-5 studenter pr. gruppe

• Bestått første studieår eller tilsvarende i bachelorstudium i bioingeniørfag, eller
• Opptak til kompletterende utdanning for bioingeniører 

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Studenten 

• kan forklare prinsippene for celle- og vevspreparering for lysmikroskopi/ digitalpatologi
• kan gjøre rede for relevant teori og prinsipper bak utvalgte analyser, generell fargeteori, oversiktsfarging og spesialfargeteknikker og kan forklare metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger
• har kunnskap om anvendelse av antistoffer som analyseverktøy og ulike deteksjonsteknikker
• kan gi eksempler på sentrale immunologiske metoder og teknikker som anvendes på biologiske væsker, celler og vev
• kjenner til metoder og bruksområder innen molekylærpatologi
• kan forklare sammenhengen mellom analyseresultater, sykdomsmekanismer og sykdomsprogresjon i celler og vev
• kan forklare hvordan aktuelle metoder for påvisning av sykdom kan gi svar på diagnose og persontilpasset behandling
• kan definere aktuelle kvalitetsbegreper og beskrive hvordan preanalytiske, analytiske og postanalytiske forhold kan påvirke analysesvar innen histologi og cytologi

Ferdigheter 

Studenten 

• kan anvende relevante instrumenter og teknikker under veiledning
• kan mikroskopere celle- og vevspreparater med en viss grad av selvstendighet
• kan beskrive morfologi og gjenkjenne cytologiske bilder av cervixpreparater og utvalgte non-gyn preparater ved normale, premaligne og maligne tilstander
• kan planlegge og utføre utvalgte analyser og vurdere deres pålitelighet
• kan vurdere analysekvaliteten ut fra definerte kvalitetsbegreper basert på sammenheng mellom sentrale teoretiske prinsipper, utførelse og resultat

Generell kompetanse  

Studenten 

• viser respekt for pasienten bak prøvematerialet, og utviser ansvarlighet i analysearbeidet

Gradert skala A-F.

Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 prosent av besvarelsene. Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng:

• Generell kjemi: 7,5 studiepoeng
• Kjemiske analyseprinsipper: 2 studiepoeng
• Kvalitetssikring: 0,5 studiepoeng

Egenprodusert mappe