BIOB2200 Medical Microbiology and Immunology Course description

Medical microbiology deals with all types of microorganisms that can cause infection in humans, and the immunological response to such infections. Microbiological laboratories are tasked with contributing to the detection and characterisation of infectious agents and, if relevant, antibodies in patients with a suspected infection. This is important to ensure the best possible treatment of the individual patient and to detect an outbreak as soon as possible, identify sources of infection in the event of outbreaks, sanitise the reservoir of infection and implement preventive measures against the further spread of infection.

Basic knowledge of medical microbiology and immunology are important because biomedical laboratory scientists are responsible for conducting and quality assuring the analyses and detection methods used in this type of laboratory. The course emphasises the detection and identification of microorganisms and determination of bacterial sensitivity/resistance to antibiotics, as well as methods for detecting antibodies against microorganisms. Emphasis is furthermore placed on how the different microorganisms cause infectious disease (pathogenesis) and how the balance between the microorganisms’ virulence and the host's immune system determines how serious the disease becomes.

• Passed first year or equivalent of the Bachelor’s Programme in Biomedical Laboratory Sciences, with the exception of the course BIOB1060

or

• Admitted to the Complementary Education in Biomedical Laboratory Science

OsloMet - storbyuniversitetet har siden 2017 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utviklet et kompletterende utdanningstilbud til personer med fluktbakgrunn, som har sykepleierutdanning fra land utenfor EU/EØS. Utdanningstilbudet vil også gjelde for sykepleiere uten fluktbakgrunn under forutsetning av ledige plasser. Studentene må ha et vedtak fra Helsedirektoratet om at de må gjennomføre studiet for å kunne få jevngod utdanning. Utdanningen inneholder alle tilleggskrav som kreves for autorisasjon som sykepleier https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1732

Dette kompletterende studietilbudet skal bidra til å kompensere for disse manglene, slik at personer som har sykepleierutdanning får autorisasjon og dermed får brukt kompetansen sin og kommer raskere ut i relevant arbeid.

Programplanen er i tråd med forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning og programplan for bachelorutdanningen i sykepleie ved OsloMet.

Emneplanen er satt sammen av emner vi har vurdert som nødvendige for personer utdannet utenfor EØS/EU, for at deres utdanning skal være jevngod/likestilt med norsk utdanning.

All undervisning, arbeidskrav og vurderingsformer vil være på norsk.

Målgruppen for studiet er primært for personer med fluktbakgrunn med oppholdstillatelse og som har sykepleierutdanning fra land utenfor EU og EØS.

Studiet er også aktuelt for sykepleiere uten fluktbakgrunn, med utdanning fra land utenfor EU/EØS. Målgruppen må ha fått avslag på sin søknad om norsk autorisasjon i sitt vedtak fra Helsedirektoratet og fått beskjed om å gjennomføre kompletterende utdanning for sykepleierutdanning, som en del av et kvalifiseringstiltak for å kunne få norsk autorisasjon.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Opptakskrav:

• Vedtak, datert etter 1.6.2015 fra Helsedirektoratet som sier at kompletterende utdanning må tas for å oppnå en jevngod sykepleierutdanning på vei mot autorisasjon som sykepleier i Norge
• Fullført sykepleierutdanning fra land utenfor EU/EØS
• Oppfylle krav til norsk og engelsk i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning

Ved konkurranse om studieplassene prioriteres søkere med dokumentert flyktningebakgrunn utenfor EU/EØS-området. Deretter rangeres søkere etter reglene fastsatt i forskrift for opptak til studier ved universitetet.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Opplysning om autorisasjon:

Etter at du har fullført studiet kan du søke om autorisasjon på nytt. Du må legge ved karakterutskriften din fra kompletterende sykepleierutdanning.

Studentene på dette studiet har sykepleierutdanning på høyere nivå fra et land utenfor EU/EØS. Helsedirektoratet gjør en vurdering av hva søker må komplettere av læringsutbytter for å være jevngod med norsk sykepleierutdanning. Denne vurderingen ligger til grunn for kvalifisering til opptak.

En kandidat med fullført Kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om vitenskapens og historiens betydning for generell fagkunnskap i sykepleie
• har kunnskap om fagkritikk og forskningskritikk
• har kunnskap om ulike metoder for innhenting og bearbeiding av forskningsdata
• har kunnskap om etisk teori og ulike verdioppfatninger, menneskesyn og livssyn
• har kunnskap om yrkesetiske verdier og prinsipper
• har kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging mellom yrkesutøver og bruker
• har kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon
• har kunnskap om helse- og sosialsektoren og beslutningsprosesser på kommunalt, regionalt og statlig nivå, helse- og sosialpolitiske prioriteringer og forholdet mellom offentlig og privat omsorg
• har kunnskap om lover, forskrifter og avtaler som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt, saksbehandling og finansiering av tjenestene
• har kunnskap om det kulturelle mangfold i norsk helsevesen
• har kunnskap om legemiddelhåndtering
• har kunnskap om lidelser og sykdommer knyttet til ulike pasientgrupper
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kan anvende yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskap om etiske dilemma
• kan anvende tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon i grupper og organisasjoner
• kan anvende tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon i møte med pasienter, pårørende og ansatte fra andre kulturer
• kan lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen
• kan observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende
• kan håndtere legemidler forsvarlig
• kan planlegge og gjennomføre personsentrert veiledning rådgivning og undervisning til pasienter, pårørende og helsepersonell om problemer som oppstår ved sykdom, lidelse og død

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både muntlig og skriftlig
• kan bidra til utvikling av forsvarlig praksis i sykepleiefaget ved å utveksle faglige synspunkter og erfaringer
• har innsikt i tjenesteutvikling, innovasjon, nyskaping og hvordan teknologi kan påvirke tjenesteutøvelsen
• kan vise samfunnskritisk og analytisk holdning til helsetjenesten
• kan reflektere over anvendelse av lovverk i helsetjenesten

Studiet gjennomføres på heltid over ett år.

Studentene plasseres i en egen klasse, men har undervisning og gjennomføring av emnene sammen med studentene i tilsvarende emner der det passer. Dette gjelder spesielt emnene SKOMPPRA20 Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser og SKOMP3910 Bacheloroppgave som er 100 % overlappende med emnene i sykepleierutdanningen.

Studentene vil få egen oppfølging og veiledning gjennom studieåret i tilknytting til gjennomføring av emner.

A-F.

OsloMet vektlegger å ha et godt og utviklende læringsmiljø for at studenten skal trives. Arbeids- og undervisningsformene er utviklet på grunnlag av et sosiokulturelt læringssyn der et overordnet prinsipp er å aktivisere egne tanker, kunnskaper og erfaringer. Skriftlig og muntlig norsk fagspråk vil bli vektlagt gjennom hele studiet. Din egeninnsats, individuelt, eller sammen med andre, er avgjørende for et godt læringsutbytte. Det forventes at du møter forberedt til organiserte studieaktivteter. Både i teoretiske fag og i praksisstudier benyttes varierte arbeidsformer og disse kan gjennomføres fysisk på studiesteder eller på digitale plattformer.

Utdanningen forbereder deg også på arbeidslivets krav om livslang læring. Det forventes derfor at du tar eierskap til egen læringsprosess gjennom studietiden, der du både skal lære deg «å bli sykepleier» og «lære å lære». Det er også en uttalt forventning at studentene er med på å skape et godt læringsmiljø for dine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene.

Selvstudier og studentsamarbeid

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Det forutsetter bevissthet om hvordan du selv best lærer. Det anbefales at studenten tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer at studentene samarbeider med andre studenter. Dere drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Studentene får erfaring i samarbeid og i å vurdere, utvikle og formidle fagstoff. Studentene gir og får tilbakemelding fra andre.

Digitale læringsressurser

Digitale læringsressurser filmklipp, podkast, spill, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som deler av læringsformene. I enkelte emner anvendes digitale samskrivningsverktøy for å dele kunnskap og produsere tekster sammen. Digitale, selvrettende tester (quiz) gir studentene mulighet til å øve seg og teste sine kunnskaper innenfor emnet.

Simulering og ferdighetsenhet (SF-enhet)

Studier i simulerings- og ferdighetsenheten (SF-enheten) har som mål at studenter innenfor sykepleiefaget skal få lære og få trene på ulike ferdigheter og prosedyrer for å være forberedt til å møte praksis - både som student og sykepleier og som en forberedelse til fagprøven.

Forelesninger

Forelesninger benyttes enten for å få oversikt over emnets innhold eller som fordypning i et sentralt tema. Forelesning anvendes spesielt ved introduksjon til nytt lærestoff.

Omvendt undervisning

Gjennom omvendt undervisning arbeider studentene med digitale læringsressurser før de kommer til felles undervisning. I undervisningen arbeider studentene eller med problemløsende aktiviteter, gjerne i form av gruppearbeid eller seminarundervisning.

Seminar/workshop/arbeidsverksted

Her øver studentene på å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Studentene får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og å vurdere andres faglige presentasjoner. På arbeidsverksted kan studentene arbeide med for eksempel legemiddelregning og utvikling av fagspråk.

Poster

Poster er en visuell framstilling på en plakat hvor ulike former for prosjekter presenteres i kort og oversiktlig form.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)

Tverrprofesjonell samarbeidslæring betegner alle arbeidsformer hvor studenten deltar i praksisarenaer som innebærer samarbeid med utøvere innenfor andre profesjoner.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, tester og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Aktuelle arbeidskrav fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner, skriftlige arbeider og tester. Arbeidskravene er utformet for at du skal utvikle kompetanse i tråd med læringsutbyttebeskrivelser i emnet. Normalt er det tre forsøk på et arbeidskrav. Så langt det er mulig gis det andre forsøket før ordinær eksamen/vurdering, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Et tredje og siste forsøk gis normalt før ny og utsatt eksamen. Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Tilstedeværelse

Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Disse kravene konkretiseres i emneplanene. Dette medfører at det er krav om tilstedeværelse på 80 % i teoristudier eller 90 % i praksisstudier i timeplanfestede aktiviteter som er merket obligatorisk.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig/faglærer vurdere om det er mulig å gjøre et alternativt arbeid, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for dette avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige og digitale arbeider

Skriftlige og digitale arbeidskrav kan være skriftlige arbeid, arbeid som leveres i forskjellige form, flervalgsoppgaver og lignende. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må normalt forbedres eller tas om igjen. Emneansvarlig/faglærer kan vurdere om et alternativt arbeid kan gjennomføres. Dette avtales mellom den enkelte student/gruppe og emneansvarlig/faglærer.

Aktiviteter

Obligatoriske aktiviteter kan være muntlig presentasjon, observasjon, deltakelse på spesifikke kurs og workshop, simulering, praktiske ferdighetstester, veiledning og lignende. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres eller tas om igjen. Emneansvarlig/faglærer kan vurdere om et alternativt arbeid kan gjennomføres. Dette avtales mellom den enkelte student/gruppe og emneansvarlig/faglærer.