EPN-V2

BIOB3100 Transfusjonsmedisin og medisinsk immunologi Emneplan

Engelsk emnenavn
Transfusion Medicine and Medical Immunology
Studieprogram
Bachelorstudium i bioingeniørfag
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2024/2025
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Bioingeniøren har en sentral rolle innen transfusjonsmedisin. Det er bioingeniørens ansvar å sørge for riktige og trygge blodprodukter til pasientene til rett tid. Arbeidet i blodbank krever god forståelse for immunologi, genetikk og cellemembrankjemi samt blodcellenes fysiologi og funksjon. Temaene omfatter utvelgelse og tapping av blodgivere, fremstilling av blodkomponenter, blodtyping, påvisning og identifisering av antistoffer, forlikelighetstesting og hemoterapi.

Bioingeniøren har også viktige oppgaver innen medisinsk immunologi samt organtransplantasjoner og stamcellebehandlinger. For å kunne utføre de laboratorieundersøkelsene som er nødvendige for å stille diagnoser innen medisinsk immunologi og før transplantasjoner fra en donor til en pasient, er det en forutsetning at bioingeniøren har god forståelse for denne delen av immunologien.

Forkunnskapskrav

  • Bestått første og andre studieår eller tilsvarende i bachelorstudium i bioingeniørfag, eller
  • Opptak til kompletterende utdanning for bioingeniører

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan beskrive hvordan blodbanken fremstiller, kontrollerer og lagrer blodprodukter som erytrocyttkonsentrat, trombocyttkonsentrat og plasma
  • kan beskrive hvordan ulike blodprodukter brukes i pasientbehandling
  • kan forklare hvilke blodtypesystemer, blodtyper og blodtypeantistoffer som er viktige i transfusjonssammenheng og ved hemolytisk sykdom hos nyfødte
  • kan forklare prinsippene for grunnleggende blodtypeserologiske laboratorieundersøkelser
  • kan beskrive årsaksmekanismer for sykdom hos foster og nyfødt grunnet blodtypeantistoff og trombocyttantistoff
  • kan beskrive komplikasjoner som kan oppstå ved transfusjon, transplantasjon og stamcellebehandling
  • kan forklare prinsippene for utvalgte immunologiske metoder og beskrive metodenes bruksområder
  • kan forklare hvordan aktuelle metoder og analyser kvalitetssikres
  • kjenner til lover og regler som regulerer blodbankvirksomheten i Norge

Ferdigheter

Studenten

  • kan finne informasjon om hvem som kan være blodgiver i Norge og hvordan utvelgelsen av blodgivere forgår i blodbanken
  • kan utføre utvelgelse og tapping av blodgivere under veiledning
  • kan anvende grunnleggende blodtypeserologiske laboratorieundersøkelser, vurdere analyseresultatenes betydning og vise ærlighet og selvstendighet i eget arbeid
  • kan utføre og kvalitetssikre ulike immunologiske metoder og vurdere eventuelle feilkilder knyttet til disse

Generell kompetanse

Studenten

  • kan identifisere og drøfte etiske problemstillinger innen fagfeltene transfusjonsmedisin og medisinsk immunologi
  • kan vise omsorg for, respektere og samarbeide med medstudenter, kollegaer og pasienter/blodgivere uavhengig av etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn

Innhold

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan drøfte de hyppigst forekommende medisinske og kirurgiske sykdommer og tilstander hos barn
  • kan analysere hvordan barnemedisinske sykdomstilstander starter, utvikles, observeres og behandles
  • kan drøfte nyfødtmedisinsk, pediatrisk, barnekirurgisk, nevrokirurgisk, ungdomsmedisinsk og intensivmedisinsk behandling av barn
  • kan drøfte kunnskaper om farmakologi, spesielt farmakokinetikk og farmakodynamikk i medikamentell behandlingen av nyfødte og store barn
  • kan gjøre rede for anestesiformer og ettervirkninger
  • kan kritisk vurdere smerte- og kvalmebehandling av barn
  • kan kritisk vurdere faktorer og sykdom som påvirker barns psykiske helse
  • kan kritisk vurdere prinsipper for bruk av medisinsk utstyr som brukes i barnekirurgisk, nyfødtmedisinsk, barnemedisinsk og intensivmedisinsk behandling av barn
  • kan kritisk vurdere funksjon, kontroll, bruk og vedlikehold av avansert medisinsk teknisk utstyr
  • kan drøfte fysiologiske og patofysiologiske prosesser, sykdom og sykdomslære hos foster, premature, nyfødte, barn og ungdom

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende teori og metoder innenfor barnemedisin, barnekirurgi, nevrokirurgi, anestesiologi og medikamentell behandling av barn kritisk
  • kan vurdere teoretisk problemløsing relatert til forordnet medisinsk behandling av barn
  • kan anvende teori og metoder til akutt og eller kritisk syke barn og unge
  • kan analysere og vurdere patofysiologi og svikt i vitale funksjoner som grunnlag for å observere og tolke sykdomstegn hos barn

Generell kompetanse

Studenten

  • kan arbeide kunnskapsbasert og formidle relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger innen neonatologi, pediatri og barnekirurgi

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, oppgaveløsning og laboratoriearbeid innen blodtypeserologi, immunhematologi, medisinsk immunologi og transplantasjonsimmunologi. I emnet inngår fire dagers ekstern praksis på en blodbank.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • minimum 90 prosent tilstedeværelse i laboratorieundervisning
  • minimum 90 prosent tilstedeværelse i ekstern blodbankpraksis
  • individuell rapport fra blodbankpraksis

Vurdering og eksamen

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer.

Hjelpemidler ved eksamen

Penn/blyant og utdelt antigram.

Vurderingsuttrykk

Barnesykepleier har et selvstendig ansvar for egen yrkesutøvelse, delegerte medisinske oppgaver og tverrfaglig samarbeid. For å kunne utføre delegerte medisinske oppgaver og iverksette barnesykepleietiltak må studenten tilegne seg spesialisert kunnskap om patofysiologi, svikt i vitale funksjoner og intensivbehandling ved ulike medisinske og kirurgiske tilstander hos premature, nyfødte, barn og unge, samt relevant kunnskap om anestesi knyttet til dette. Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne observere og tolke sykdomstegn hos barn, iverksette sykepleietiltak og delta i, gjennomføre og overvåke avansert medisinsk behandling av barn.

Sensorordning

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Emneoverlapp

Forelesninger og selvstudier.